Ca. 2800 f.Kr.: Drittunger var Jordens undergang
For sumererne var korrupsjon, flokker av forfattere og uoppdragne barn sikre tegn på at verdens dager var talte.
Den tidligste dommedag i menneskehetens historie som forskerne kjenner til ble hogd inn en sumerisk steintavle fra cirka 2800 f.Kr.:
“Jorden er i forfall her i dens siste dager. Bestikkelser og korrupsjon er overalt, barn hører ikke lenger på sine foreldre, og alle menn vil bare skrive. Det er tydelig at vi er på vei mot verdens ende,” lyder tavlens illevarslende budskap.
Sammen med egyptiske hieroglyfer er sumerernes skriftspråk verdens eldste.
Men sumererne overlevde i nesten 1000 år. Deres sivilisasjon oppsto allerede cirka 4500 f.Kr. og er dermed den første kjente sivilisasjon i Mesopotamia (det nåværende Irak).
Først cirka 1900 f.Kr. begynte sumerernes språk og kultur å forsvinne.
På det tidspunktet hadde de sumeriske bystatene vært en del av det sterke Akkad-riket i flere hundre år, men da riket gikk under på 2100-tallet f.Kr., kunne ikke sumererne motstå presset fra ytre fiender.
De ble endelig erobret av Elam-riket cirka i 2000 f.Kr. og gjenvant aldri sin gamle storhet.
Roma opplevde fire voldsomme plyndringer i antikken og var til slutt en skygge av seg selv.
634 f.Kr.: Ørnene spådde Romas siste dager
Romas borgere var ikke i tvil om at enden var nær da kalenderen nærmet seg 120 AUC (på latin ab urbe condita – etter at byen ble grunnlagt).
En romersk legende fortalte at byens grunnlegger, Romulus, hadde sett tolv ørner på himmelen over høyden Palatinen. Romulus så fuglene som et tegn fra gudene på at han skulle bygge en mektig by.
Men ifølge legenden var de 12 ørnene også et varsel om undergang. Hver ørn representerte ti år, og derfor ville Roma gå under 120 år etter grunnleggelsen i år 753 f.Kr., altså i 634 f.Kr.
Da året kom, spredte panikken seg i Roma.
Innbyggerne hamstret matvarer og barrikaderte seg hjemme eller flyktet ut av byen.
Men da året var omme, sto Roma fremdeles, og i årene som fulgte ble romerne herskere over hele Italia. Deretter ble det et av historiens sterkeste keiserriker.
Først i år 476 e.Kr. kollapset rikets vestlige del da germanske stammer avsatte keiser Romulus Augustus.
Rikets østlige del med hovedstaden Konstantinopel besto helt frem til 1453 – mer enn 2000 år etter at Romerriket var spådd sin undergang.
Tertullian (155-240 e.Kr.) var kontroversiell i sin samtid, men i dag kalles han den vestlige teologiens far.
Ca. 172 e.Kr.: Dommedagssekt ville se Jesus igjen
Kristendommen ble tidlig gjennomsyret av dommedagssekter.
De ventet på at Jesus skulle komme tilbake og skape et paradis på jord der bare de rettroende hadde adgang.
En av de mest populære profetene var Montanus. Han sa at han kunne snakke direkte med Den hellige ånd.
På midten av 100-tallet kom ånden over ham under en transe og fortalte at den ytterste dag ville inntreffe i år 172 etter Herrens fødsel.
Da ville Jesus komme tilbake og omdanne den tyrkiske byen Pepuza til et nytt, hellig Jerusalem. Montanus og hans tilhengere slo seg ned i byen, der de ba døgnet rundt, fastet i dagevis og avsto fra kjønnslivet. Dermed var de rene og klar til å motta Jesus.
Selv om Guds Sønn ikke dukket opp, var medlemmene like overbevist. Montanus hadde bare tatt feil av året – Jesus sto for døren.
“Jeg tror på det, nettopp fordi det er så utrolig!” forklarte teologen Tertullian i et forsvarsskrift for sekten fra cirka 203-206 e.Kr.
Takket være bl.a. Tertullians sterke argumenter overlevde sekten helt frem til 500-tallet.
Jesu gjenkomst var et populært motiv i middelalderen og renessansen.
Kristne ventet verdens undergang hvert øyeblikk
Vandrepredikanten Jesus forkynte at jorden snart ville gå under. Siden den gang har kristne prøvd å regne ut tiden for dommedag.
1000
Middelalderens bibellærde mente at Jesu gjenkomst og dermed dommedag ville skje 1000 år etter Jesu fødsel, dvs. i år 1000.
Frykten var derfor stor da år 999 endte. Mange kristne utvandret til Jerusalem, stedet for Jesu ventede gjenkomst, og plyndringer fant sted overalt i Europa siden mange kriminelle tenkte at de likevel ikke ville få plass i himmelen.
Da jorden var intakt nyttårsmorgen år 1000, forklarte pave Sylvester 2 at hans mange bønner heldigvis hadde frelst menneskeheten i denne omgang.
1033
Munken Radolf Glaber fra Burgund var også sikker på at verden ville gå under etter 1000 år – tidspunktet skulle bare regnes fra Jesu død.
Glaber fant sine beviser i Johannes' åpenbaring som forteller at Satan vil bli “løslatt etter 1000 år,” og at pest og krig bryter ut.
Munken, som levde til 1047, unnskyldte sin feilaktige forutsigelse med at jorden var blitt reddet av “guddommelig nåde og godhet.”
1284
For pave Innocens 3 var islam årsaken til at menneskeheten hang i en tynn tråd.
Ved å legge 666, kjent som Satans tall, til året for Islams grunnleggelse, kom paven frem til at jorden ville gå under i 1284. Men Innocens døde 50 år før dommedag skulle komme, og i år 1284 hadde de fleste glemt regnestykket hans.
1306
I 1147 meldte også presten Gerard av Pöhlde seg på med en dommedagsprofeti basert på bombesikker matematikk.
Nå ville dommedag inntreffe 1000 år etter at den første kristne keiser, Konstantin den store, tok makten i Romerriket.
Siden Konstantin ble keiser i 306 e.Kr., ville verden altså gå under i år 1306.
Taborittene var den radikale grenen av husittene som fulgte læren til teologen Jan Hus.
1420: Fjellsekt ville fremskynde dommedag
I 1419 forutsa den tsjekkiske presten Vaclav Koranda at dommedag ville opprinne i februar året etter. Han var leder av sekten taborittene og forkynte at medlemmene skulle holde seg hjemme i denne måneden mens alle syndere mistet livet.
“På dagen vil vi stå opp og finne alle andre liggende døde med nesen i været,” spådde Koranda.
Da 1420 forløp som normalt, mente presten at sekten måtte gi Jesus en hjelpende hånd og rense verden for syndere med makt.
“Taborittene er en hær sendt av Gud gjennom hele verden for å fjerne alt som er dårlig,” tordnet presten.
Tusenvis ble stukket ned av sektens bevæpnede medlemmer. Klostre ble smadret og hus brent ned.
Da Jesus likevel ikke dukket opp, gikk sekten til grunne i intern strid. I 1430-årene ble de siste taborittene nedkjempet av den tsjekkiske kong Sigismunds ridderhær.
Pamfletter orienterte om den kommende flodbølgen.
1524: Flodbølge ville sluke verden
I 1499 regnet den tyske astronom Johannes Stöffler ut at flere planeter ville ligge på linje med stjernetegnet Fiskene den 20. februar 1524.
Dette måtte bety at enorme regnskyll ville føre til en flodbølge av bibelske dimensjoner, mente Stöffler.
Astronomen sendte tusenvis av pamfletter om profetien sin ut i Europa, og snart bredte panikken seg.
Skipsbyggerne hadde gode dager da f.eks. den tyske grev von Iggleheim betalte for byggingen av en tre etasjer høy ark på Rhinen.
Dagen før den beregnede dommedagen falt det litt regn. Det førte til masseslagsmål mellom folk som prøvde å få plass i arken.
100 ble trampet i hjel, og greven selv ble steinet til døde da han forsøkte å forhindre at den paniske menneskemassen kom seg om bord.
I London, der det ble sagt at flodbølgen ville begynne, forlot 20.000 mennesker byen og søkte opp i åsene. Selv fremtredende kirkefolk forskanset seg.
Da flodbølgen uteble, regnet Stöffler om igjen og fant ut at det rette året var 1528. Men da var tilliten oppbrukt.
1666: Konservative russere brente seg selv
For kulten “De gammeltroende” var tsar Aleksej 1 selveste Antikrist. Han krevde nemlig at undersåttene skulle slå korsets tegn med tre fingre og ikke med to som det var tradisjon for i Russland.
En så hedensk skikk ville føre til verdens undergang, fryktet kultmedlemmene og nektet å adlyde.
Mange barrikaderte seg hjemme eller i kirkene.
Når tsarens soldater nærmet seg for å arrestere dem, satte medlemmene fyr på bygningen og brente seg selv så deres sjel ikke ble ødelagt.
20.000 menn, kvinner og barn døde i flammene. Dette fikk ikke tsaren til å endre mening, og i dag er kulten stort sett utslettet.
I denne satiretegningen fra 1843 har en millerist krøpet inn i kjøkkenskapet med matlageret sitt mens han venter på undergangen.
1844: 100.000 solgte alt de eide
Etter mange års studier av Bibelen kunne den amerikanske bonden William Miller se ting i den hellige boken som ingen andre hadde bitt seg merke i.
Med innviklede utregninger og lesing i Daniels bok (Det gamle testamente) var den selvlærte predikanten overbevist om at verden kom til å gå under den 22. oktober 1844.
Da ville Jesus komme tilbake og dømme alle til himmel eller helvete.
“Jesus Kristus vil komme tilbake, vekke de hellige fra de døde og ta alle kristne og oppstandne hellige med til Herren i himmelen,” lød Millers optimistske forutsigelse.
Verre ville det gå alle de ikke-troende. “Jorden vil bli renset med ild, menneskets verk vil bli ødelagt, og de onde blir brent til aske,” spådde profeten.
William Miller døde bare fem år etter sin feilslåtte forutsigelse – fremdeles overbevist om at dommedag var nær.
Millers profeti ble trykt på plakater og vist frem i kirker overalt i USA. Også aviser og pamfletter spredte budskapet om dommedag. Bare i New York var det 600.000 kopier av Millers forutsigelse i omløp.
Over 100.000 amerikanere ble overvist, og mange solgte alt de eide – materielle goder kunne likevel ikke komme inn i himmelen.
“Noen blir oppe om natten iført sine hvite “himmelfartskapper”, klar til å bli ført til himmels når som helst,” lød det f.eks. i avisen Boston State Democrat.
Da dommedag ikke inntraff, visste de såkalte milleristene ikke hva de skulle gjøre av seg selv. Noen begynte å oppføre seg som barn fordi de fryktet at de ikke var tilstrekkelig uskyldige til å komme inn i himmelen.
En av Millers prester forsikret tilhengerne sine om at Jesus satt på en sky, så hvis de bare ba ekstra mye, ville han komme ned og dømme synderne.
De fleste milleristene ble bare deprimert – spesielt fordi hele USA lo av dem.
Den 22. oktober 1844 endte med å bli kjent som “Den store skuffelsen.”
En gruppe millerister var likevel ikke klare til å gi opp. De grunnla Syvendedags Adventistkirken, som i dag har mer enn 20 mill. medlemmer.
Millers argumenter ble fremsatt på et snirklet ark der lange utregninger var plassert sammen med tegninger av fabeldyr.
Den hedenske kjempen
I Daniels bok i Det gamle testamente er en kjempestatue et bilde på rikene Babylon, Medo-Persia, Hellas og Roma. Tegningen skulle minne milleristene om at alle hedenske riker forgår.
Tall overalt
Tall i Daniels bok viste ifølge Miller at verden ville gå under 2300 år etter 457 f.Kr., da Jerusalem ble gjenreist. Også tall fra den jødiske kalenderen og andre begivenheter i Bibelen inngikk i Millers regnestykke.
Fabeldyr var tegn på dommedag
Bukker og drager var symboler på verdslige riker. Med tegningene for hånden kunne milleristene forvisse seg om at Gud på forhånd hadde skissert historien frem til Jesu gjenkomst.
Jehovas Vitner holder ofte store konferanser der de bl.a. døper nye medlemmer.
1874, 1878, 1881, 1910, 1925, 1954, 1975, 2000: Jehovas Vitner gir ikke opp
Jehovas vitner oppsto i 1870-årene og bygget trossamfunnet på troen om at Jesus snart ville komme tilbake og opprette Guds rike på jorden som deretter var forbeholdt de rette kristne.
Sektens grunnlegger Charles Russell mente dommedag var rett om hjørnet og pekte på 1874.
Da året forløp normalt, mente Russell at Jesus allerede hadde kommet, så det var bare et spørsmål om tid før han sto frem. Årene 1878, 1881 og 1910 var hans neste tips om dommedag.
Da 1. verdenskrig brøt ut i 1914 kunne det ikke lenger være noen tvil om at enden var nær. Men da krigen var slutt, sto verden fremdeles.
Nye tolkninger av Bibelen viste at 1925 måtte være det riktige året. Da ville patriarker som Moses og Daniel dukke opp i USAs gater, og vitnene oppførte et praktpalé til dem.
I 1942 kunne medlemsbladet Vakttårnet bekrefte at undergangen ville komme før år 2000. Et av tipsene var 1954. Også denne gangen uteble katastrofen, og i 1966 kunne bladet så fortelle at verden ville møte “sin onde avslutning” i 1975.
I 1984 gjentok medlemsbladet at enden ville komme før år 2000. Da årtusenskiftet kom, og den lunefulle dommedagen uteble enda en gang, oppga vitnene å sette noe årstall for verdens ende.
Men de er fremdeles sikre på at den er rett om hjørnet.
Astronomen Camille Flammarion var kjent for sin tro på det overnaturlige, bl.a. telepati og samtaler med de døde.
1910: Komet ville gasse jorden
Halleys komet passerer jorden hvert 76. år, men da den nærmet seg i 1910, var mange overbevist om at enden var nær.
Ideen kom fra en franske astronom, Camille Flammarion, som i en analyse av kometens 22 mill. km lange hale hadde kommet frem til at den var fylt med dicyan, en giftgass i slekt med cyanid.
På sin bane ville jorden passere gjennom kometens hale, og dermed ville hele planeten bli utsatt for den dødbringende giften.
“Gassen vil befrukte atmosfæren og muligens blåse ut alt liv på kloden,” skrev avisen The New York Times om franskmannens teori.
Andre forskere prøvde å mane til ro, men panikken grep likevel om seg. Folk begynte å hamstre gassmasker eller i det minste stappe kluter i nøkkelhullene i boligen for å holde gassen ute.
Kreative svindlere tjente formuer på å selge ren luft på flaske og “anti-komet-piller”. Pillene ble markedsført som “eliksiren som beskytter mot himmelens vrede”.
Piller og paraplyer var redningen
Noen engelskmenn fryktet at det sterke tyske keiserriket ville benytte giftgassen til å sende maskerte soldater over Kanalen og erobre Storbritannia.
Observatoriet i Greenwich mottok også brev fra urolige borgere som fryktet naturkatastrofer på grunn av kometen.
“Stillehavet og Atlanterhavet vil bytte plass i en veldig flodbølge som kaster rundt på hus, skip, haier, hvaler og alle slags levende ting,” lød det i et brev.
Da kometen endelig passerte, var gassmasker, piller og tilstoppede nøkkelhull aldeles virkningsløst, for mengden av gift var ikke tilstrekkelig til å ha noen virkning på jordens atmosfære.
Det mest skjellsettende som hadde skjedd den måneden det tok Halleys komet å passere jorden, var at Englands kong Edward 7 døde. Kometen fikk naturligvis skylden for dødsfallet.
1954: Ufo var billett til redningen
Tidlig i 1950-årene mottok den amerikanske husmoren Dorothy Martin dystre advarsler om en kommende flodbølge.
Katastrofen ville ramme den 21. desember 1954 og smadre hele Nord- og Sør-Amerika.
Ifølge Dorothy Martin var avsenderen romvesener fra den ukjente planeten Clarion.
Vesenene kunne få henne til å gå i transe og kommunisere gjennom henne. Hun skrev ned budskapene deres på et stykke papir. Heldigvis fortalte romvesenene også at en ufo ville komme og hente henne.
Husmoren fikk overbevist en flokk følgere om at verden ikke sto til å redde og dannet sekten The Seekers.
Ved midnatt 21. desember 1954 sto gruppen klar i Martins bakhage. Men ufoen dukket ikke opp, og flodbølgen uteble også.
Få uker senere gikk sekten i oppløsning. Martin skiftet jobb og var et clairvoyant medium frem til sin død i 1992.
Under et pressemøte understreket president Bill Clinton hvor alvorlig trusselen fra årtusenskiftet var.
2000: Nyttår lammer elektronikken
1990-årenes datamaskiner brukte bare de siste to sifrene i årstall.
Derfor fryktet mange at verdens elektronikk ville bryte sammen når datoen skiftet fra 1999 til 2000.
I verste fall ville atomarsenalene bli avfyrt når militærets programmer gikk i surr. Regjeringer verden over brukte milliarder på å skifte ut styresystemer.
Da årtusenskiftet kom, uteble det totale datasammenbruddet. Bare noen ubetydelige feil forekom, som da lysskilter på franske universiteter fortalte at året var 1900.
Avbildninger av dommedag er fremdeles populære i visse deler av kristenheten.
2028: Neste nedtelling har begynt
Verden vil gå under en generasjon etter staten Israel ble opprettet i 1948.
Det mente forfatteren Hal Lindsay. I boken The Late, Great Planet Earth (1970) henviste han til Matteus-evangeliets profetier om dommedag.
Da en generasjon i Bibelen varer 40 år, ender verden i 1988, argumenterte forfatteren.
Men da 1988 kom og gikk, ble Lindsay til latter.
Mariners Church, et av de største trossamfunnene i California, har siden blåst nytt liv i Lindsays teori, men med en liten vri: En generasjon nå til dags tilsvarer 70-80 år.
Dermed kommer dommedag senest i år 2028. Før det skal menneskeheten ifølge Bibelen gjennomgå syv års prøvelser med krig, hungersnød og epidemier. Ifølge trossamfunnet begynner den perioden i 2021.