De fleste av Ptolemaios’ stjernebilder inngår i vår tids 88 astronomiske konstellasjoner.

© Imageselect & Shutterstock

Guide: Finn 7 greske stjernebilder på himmelen

Når antikkens grekere kikket opp på nattehimmelen, så de ikke bare funklende stjer­ner, men bilder av redskaper, dyr og scener fra mytologien. I dag forteller disse stjernebildene oss blant annet om grekernes musikalitet og kvinnesyn.

27. mars 2018 av Bjørn Bojesen

I det milde middelhavsklimaet oppholdt grekerne seg ofte under åpen himmel – også om natten. Her hadde de mulighet for å studere himmelens lysende prikker og filosofere over hvorfor gudene hadde plassert dem der.

Rundt år 700 f.Kr. nevner dikteren Homer for første gang grekernes stjerne-bilder. Han ramser opp dekorasjonene på et skjold som sagnhelten Akilles har fått av Hefaistos – guden for ild og smedkunst: «Det var Pleiader å se, Hyader og Orion den sterke».

Sitatet viser at antikkens grekere var vant til å kikke på stjerner og gi navn til særlig iøynefallende konstellasjoner. Hvordan navnene har oppstått, vet ikke forskerne nøyaktig, ettersom få av stjernebildene for alvor ligner motivet sitt – og andre kulturer har gitt dem helt andre navn.

I virkeligheten stammer flere greske stjernebilder fra Mesopotamia (dagens Irak og Syria), der 6000 år gamle kileskrifter blant annet nevner Tyren og Løven. I likhet med mesopotamierne trodde grekerne at gudene hadde satt stjernene på himmelen som fortellinger for menneskene.

Ettersom jorden går i bane rundt solen, så de dessuten forskjellige utsnitt av stjernehimmelen på forskjellige tider av året. 

Derfor fungerte stjernene som en slags guddommelig kalender som kunne fortelle grekerne når tiden var inne til å så eller høste. Når Orion viste seg, betydde det for eksempel at vinteren var på vei.

På Homers tid henviste konstellasjonene til ting fra folks hverdag – for eksempel en tyr eller et skip. I århundrene etter kom flere etter hvert til å representere guder eller helter fra mytologien. 

I år 150 e.Kr. ga vitenskapsmannen Ptolemaios ut verket Almagest, som beskriver de 48 greske stjernebildene vi kjenner i dag.

1. Herakles: Krigerhelter beseiret uhyrer

De greske bystatene var ofte i krig – enten innbyrdes eller mot nabofolk som perserne. Unge menn i alderen 18-20 år trente derfor hardt for å være fysisk og psykisk rustet til kampene. 

På grunn av krigens store betydning så grekerne også helter på stjernehimmelen. De inspirerte dem til å etterleve krigs­idealene – trofasthet og kamp til døden. Halv­guden Herakles var den største av disse heltene.

Hans mor ble besvangret av guden Zevs, og som liten ble Herakles brakt til Olympen, gudenes fjell, der han drakk melk av brystet til den sovende gudinnen Hera. 

Han bet imidlertid så hardt at Hera våknet og kastet ham fra seg i raseri. Ifølge gresk mytologi oppsto Melkeveien av melken som sprutet fra brystet hennes.

Herakles endte som en mektig kriger som beseiret utallige udyr, blant annet den mangehodete Hydra, og grekerne æret ham med store templer. Det mest berømte kan ennå ses i Agrigento på Sicilia, som i antikken var en gresk koloni. 

På himmelen står Herakles plassert over Dragen, som om han ønsker å knuse uhyret.

© Wayne Southwell

2. Tyren: Tyr bortførte Europa

Stjernebildet Tyren hentet grekerne fra Mesopotamia, der det omtales i sumeriske skrifter fra 3200 f.Kr. Tegnet var særlig populært blant greske bønder, som dominerte befolkningen.

Selv om grekernes klær og melk hovedsakelig kom fra sau og geit, måtte det sterke okser til når plogen skulle trekkes. 

Oksen var et fruktbarhetssymbol som var knyttet til myten om den fønikiske kongsdatteren Europa, blant annet kjent fra Iliaden

Vill av begjær etter henne forvandlet Zevs seg til en hvit okse. Europa satte seg på ryggen hans, og guden bortførte henne til verdensdelen som fikk hennes navn.

Grekerne sa at Tyren hadde et rødt øye på grunn av det oransje-rødlige skjæret fra stjernen Aldebaran. 

© Wayne Southwell

3. Skipet: Grekerne fraktet varer til Middelhavets folkeslag

Størstedelen av de greske byene i antikken lå ved kysten. Nærhet til havet gjorde det mye enklere å handle med andre bystater.

Grekernes skip transporterte i antikken varer som vin, korn og olivenolje til havner i både det østlige og det vestlige Middelhavet. De handlet med andre greske bystater, koloniene deres og fremmede makter. 

Rundt år 200 f.Kr. seilte greske kjøpmenn ofte til den fønikiske storbyen Kartago, der de fikk avsetning på varene sine og kjøpte dyrebare lilla tekstiler og elfenbein.

For å komme trygt frem på disse reisene navigerte grekerne blant annet etter stjernene. Naturlig nok oppsto derfor stjernebildet Skipet, som ble betraktet som et klassisk gresk fartøy med seil og årer. 

Med tiden ble Skipet knyttet til myten om helten Jason, som la ut med skipet Argo for å finne Det gylne skinn – en oppgave han måtte løse for å bli konge over byen Iolkos.

Siden antikken har stjernebildet flyttet seg sørover på himmelen, og Skipet er i dag ikke lenger hundre prosent synlig fra Hellas på noe tidspunkt på året.

I 1930 avgjorde Den internasjonale astronomiske union at det omfattende bildet skulle deles i tre – men fortsatt med utgangspunkt i et gresk skip. Klikk på bildet og fordyp deg i konstellasjonen.

4. Lyren: Skilpaddeinstrument ble solgt for 50 okser

Enten grekerne holdt private fyllefester eller offentlige begravelser, var lyren en selvsagt del av underholdningen. Grekerne var så glad i det sjustrengede musikkinstrumentet at de foreviget det på stjernehimmelen.

Ifølge mytologien lagde gudenes budbringer, Hermes, den første lyren av et skilpaddeskall.

Deretter brukte han oppfinnelsen til å blidgjøre sin bror Apollon, som var rasende over at Hermes hadde stjålet 50 av oksene hans. 

De to brødrene inn­gikk en byttehandel: Apollon fikk lyren, og Hermes beholdt kveget. For greker­ne var Apollon tidenes beste ly­re­spil­ler – bare matchet av sin elev, Orfeus.

Lyren var laget av dyrerester

  • Antall strenger gikk fra fire til ti
  • Strengene var laget av dyreinnvoller
  • Lyren akkompagnerte ofte, men ikke alltid, sang eller tale

Konstellasjonen skal forestille lyren som Hermes lagde av et skilpaddeskall.

© Wayne Southwell

5. Persevs: Kvinner var kuet

Greske fruer skulle ta seg av familien og hjemmet og overlate til mennene å utrette store bragder.

I det greske samfunnet ble det forventet at en kvinne giftet seg, fødte barn og oppdro dem. I tillegg skulle hun stelle huset og holde en lav profil. 

Hun kunne ikke delta i politikk eller gå i teateret, og hun ble sett skjevt på hvis hun dro ut for å handle uten selskap av for eksempel en husslave.

Grekernes patriarkalske kjønnsroller avspeiles av stjernebildene Kassiopeia, Andromeda og Persevs. Da Etiopias dronning Kassiopeia ifølge den greske mytesamlingen Bibliotheca skrøt av skjønnheten sin, sendte havguden Poseidon henne en lærepenge i form av et sjøuhyre. 

For å mildne uhyrets raseri ble Kassiopeias vakre datter, Andromeda, lenket til en klippe ved kysten som et offer. Først da helten Persevs kom flygende gjennom luften og drepte monsteret, kunne hun slippe fri. Hun ble naturligvis gift med redningsmannen sin.

Sammen med bildene Kassiopeia og Andromeda fortalte Persevs’ konstellasjon en historie om kjærlighet, død og grekernes kjønnsroller.

© Wayne Southwell

6. Orion: Bjørnen fryktet den store jegeren

Når greske jegere satt ved leirbålet, kunne de finne inspirasjon ved å se opp på Orion. Med sitt stramme belte lignet vinterhimmelens bredskuldrete kjempe en sann urtidsjeger.

Etter rundt år 600 f.Kr. var store deler av Hellas oppdyrket, og jakt ble etter hvert en hobby for de rike. På fritiden red de av gårde til ville fjellskoger der de fanget hjort, hare og villsvin ved hjelp av hunder, feller og spyd. Kjøttet ble gjemt til fester, for grekerne spiste det sjelden til hverdags.

Ifølge dikteren Homer holdt stjernebildet Store bjørn øye med Orion for ikke å bli byttet hans. 

De tre stjernene tett i tett er Orions belte.

© Wayne Southwell

7. Trekanten: Tre guder holdt styr på verdensordenen

Enkelte greske stjernebilder var svært enkle. Tre stjerner dannet for eksempel hjørnene i figuren Trekanten. Selv om den ikke refererte til en konkret mytologisk figur, hadde grekerne glede av Trekanten når de skulle forklare verdens oppbygning.

Ifølge Homers Iliaden trakk de tre gudebrødrene Zevs, Poseidon og Hades lodd om hvem som skulle regjere hvor i universet. 

Zevs fikk ansvar for himmelen, Hades døds­riket under jorden, og Poseidon endte med havet, og var svært misfornøyd. Landjorden fikk de tre gudene imidlertid dele mellom seg. For grekerne symboliserte stjernebildet denne tredelingen av verden. 

Ifølge den romerske forfatteren Hyginus så noen Trekanten som et kart over Nildeltaet.

© Wayne Southwell

Les mer

Wolfgang Schadewaldt: Græske stjernesagn, Spektrum, 1990. Ptolemaios (overs. G.J. Toomer): Ptolemy’s Almagest, Princeton Uni. Press, 1998.

Kanskje du er interessert i