Høns, trær og fuglereir forutsa været
Rimfrost bærer bud om vår, en varm mai gir dårlig høst og høns kan spå regn. Før meteorologene kunne melde været slik vi er vant til, måtte folk selv prøve å si hvordan været ville bli. Da tolket de små tegn i naturen – ofte med overraskende nøyaktighet.
Murmeldyret Phil fra Punxsutawney ble verdensberømt i filmen “Groundhog Day”.
«Reir midt på treet gir kald sommer»
Ifølge den norske primstaven varer sommerhalvåret fra 14. april til 14. oktober. Etter samisk tradisjon innledet skjæra den milde årstiden med å bygge reir. Og det var ikke likegyldig hvor dét foregikk.
Bygde den reir i toppen av et tre, ville det nemlig bli en varm sommer.
La den seg derimot til midt på treet, varslet det at sommeren ville bli kjølig. Hvis i tillegg inngangen til reiret lå på undersiden, var man garantert en værhard forsommer.
En annen skapning som varslet været var den edderkopplignende guostaheavdni. Den livnet til når våren kom, og dristet seg ut på snøen i solskinn.
Der begynte den å vandre. La den turen i nordlig retning, ville våren bli fin. Pilte den østover, var den på flukt fra kalde nordavinder, og mild- været ville drøye.
Merkedagen 14. april kom også med myggvarsel for den nordlige landsdelen.
Falt det snø denne dagen, ville det snø ni ganger til før sommeren, men enda verre: like tett som det snødde denne dagen, like tett ville fluer og klegg fly i sommerheten.
«Flyr svalen lavt, blir det regn»
Svalen var gårdens meteorolog. Bonden behøvde bare å gå ut på gårdsplassen og se etter fuglene for å få et varsel om været:
Normalt jager svalene i høyere luftlag – fløy de lavt, kunne han forvente regn.
At varslet ofte går i oppfyllelse, skyldes at insektene før regn merker økt luftfuktighet og søker til lav høyde for å finne ly for regnet. Svalene følger etter i jakten på mat.
Svalen ga bonden beskjed om været.
«Når gikta river i knokene, blir det uvær»
I gamle dager levde gjerne flere generasjoner under samme tak. De eldre hjalp til med lett husarbeid og øste rundhåndet av sin livserfaring.
For eksempel påsto de at de kunne kjenne det på kroppen når det var væromslag på gang. Da verket det nemlig i de giktplagede lemmene deres.
Dette værvarselet er ikke helt på jordet. De fleste former for gikt gir nemlig hevelse i leddene, og her kan det oppstå bittesmå hulrom med luft.
Menneskekroppen, og dermed også luften i hulrommene, påvirkes av lufttrykket utenfor kroppen.
Hvis barometeret faller på grunn av snarlig regn eller storm, vil luften i hulrommene utvide seg og gi giktpasienten smerter.
Familiens gamle, giktplagede medlemmer advarte om dårlig vær.
«Når sola går ned i en sekk, står den opp i en bekk»
Da det led mot kveld, speidet bonden mot solnedgangen når han skulle orientere seg om været neste dag.
Hvis solen gikk ned i et lavthengende skydekke (en sekk), ville regnet sile ned (i en bekk) – sa et gammelt visdomsord.
Og det slo sjelden feil.
I Skandinavia kommer nye værsystemer som regel vestfra.
En varmfront og derav følgende regn vil altså først vise seg som et skydekke i horisonten ved solnedgang. Neste morgen har skyene nådd frem til observasjonsstedet, og det vil regne.
Skydekket varslet at det var regn på vei.
«Rimfrost varsler mildvær»
Frost var en plage for folk som bodde i uisolerte, trekkfulle hus der det stort sett bare var én varmekilde.
Når frosten la seg over landet, holdt alle øye med rimfrosten, for den varslet mildere vær, lød spådommen – som ofte gikk i oppfyllelse.
Rim dannes nemlig når kald luft får vanndamp til å fryse til is. Når vinteren går mot slutten, strømmer mild luft med høy luftfuktighet inn fra vest. Det gir rimfrost og vår.
«Går hønene ute i regnet, blir det langvarig. Går de inn, er det en skur»
Alle bønder og mange byfolk holdt høns. Det sikret egg og kjøtt til husholdningen, og som en ekstra bonus kunne eieren også ta værvarsler av dem.
Hønene kunne nemlig forutsi om regnet bare var en byge – eller om det ville vare. Var det bare en byge, spurtet de nemlig inn i hønsehuset.
Forklaringen på hønenes oppførsel er trolig at dråpene i en byge er større enn ved langvarig regn. Kanskje synes hønene at tunge bygedråper er ubehagelige, mens stille regn ikke plager dem.
Høns kan forutsi hvor lenge det vil regne.
«Mai kulde gjør bondens lader fulle»
Etter vinteren og de kjølige vårmånedene kom mai, da temperaturen kunne nærme seg sommervarme.
Det gledet alle seg over, unntatt bøndene. I kveldsbønnen ba de om kulde – for bøndene hadde akkurat unnagjort såingen, og nå skulle det spire og gro.
Bøndene visste at ved høye temperaturer skyter kornet i været uten å danne ordentlig rotnett.
Det svake rotnettet gjør plantene sårbare overfor tørke. Hvis mai måned derimot er kjølig, bruker det spirende frøet kreftene på å slå røtter, og da er kornet bedre rustet til å tåle en tørr sommer.
Enhver bonde kunne foreta en slik høstprognose. Med sin kjennskap til kornets vekst på markene visste han at en mager høst ville gi familien problemer neste vinter.
Viktige datoer fortalte om årets vær
Almanakken var full av datoer da skandinavene fulgte nøye med på været. Erfaringen tilsa at disse dagene kunne fortelle hvilket vær de neste månedene bød på.
- 1. januar: Rød sol nyttårsmorgen varslet et grufullt år med krig og uvær.
- 2. februar: Solskinn på Kyndelsmesse varslet snø. Men snødde det denne dagen, ville våren komme tidlig.
- 9. mars (40 ridderes dag): Været denne dagen viste hvordan været ville arte seg de neste 40 dagene.
- 3. april: Hvis storken ikke var tilbake fra trekket denne dagen, ville årets høst bli dårlig.
- 25. mai: Regn denne dagen betydde et dårlig år, mente noen. Andre sa at det varslet en god høst.
- 24. juni: Sommeren ville bli varm, og høsten våt hvis gjøken sang dagen etter sankthans.
- 19. juli: Hvis det regnet denne dagen, hadde nøttene ingen kjerner når de ble plukket på høsten.
- 19. august: Hvis lyngen blomstret, ville snø dekke landet den kommende vinteren.
- 29. september: Tordenvær advarte om at den forestående høsten ville bli stormfull.
- 28. oktober: Godt vær garanterte en hvit jul.
- 11. november: Klart vær på Mortensdag betydde at vinteren ville bli streng.
- 24. desember: Hvit jul ga grønn påske.
«Spretter eik før ask, får sommeren plask»
Bøndenes avlinger trengte en god, lang vekstperiode – men høsten måtte være i hus før sensommerens regn begynte å falle.
For å finne ut hvordan sommeren ville bli, gikk bonden om våren i skogen for å se på trærne: Hvis asketreet sprang ut først, varslet det en solrik sommer. Kom eika først, betydde det regn.
I realiteten er ikke dette varselet verdt noe, for trærnes vekst bestemmes av lokale forhold som jordsmonn og tilgang på lys. Det er ingen sammenheng mellom trær og vær.
Kom eikebladene først, ble sommeren regntung.
«Aprilvær og piker er ikke til å stole på»
Før kvinnene inntok arbeidsmarkedet, var arbeidsdelingen mellom kjønnene klinkende klar.
Fruen holdt hus og hjem, passet barn, laget mat og tok seg av hundre andre gjøremål. Ektemannen var som regel fisker eller bonde – og oppholdt seg for det meste utendørs.
Av samme årsak var værvarsling hovedsakelig noe menn var opptatt av.
Her var det nærliggende å sammenligne for eksempel aprilværet med unge kvinner, som ifølge mennene var svært uforutsigbare – man visste aldri om de ville falle for eller avvise tilnærmelser på høstfester eller ved andre festlige anledninger.
Mennenes iakttakelser stemte, for i april beveger lavtrykkene seg over Skandinavia og gir ustadig vær.
Men: Ikke engang uforutsigbarheten er til å stole på – noen år sørger høytrykk for stabile værforhold!
Aprilværet ble verken fiskere eller bønder kloke på.
USA lytter til et forvirret murmeldyr
Den mest berømte meteorologen i USA veier 3 kilo og går i hi om vinteren.
Navnet er Punxsutawney Phil, og én gang i året er han en stjerne i amerikanske værmeldinger.
På «Groundhog Day» – murmeldyrdagen – 2. februar strømmer journalister til den vesle byen Punxsutawney i Pennsylvania for å se gnageren bli vekket fra vinterhiet og komme ut av hulen.
Hvis det i dette øyeblikket er overskyet, vil våren komme tidlig – sier overtroen.
Skinner solen derimot, vil Phil bli skremt av sin egen skygge og skynde seg tilbake inn i hulen. Skjer dét, kan amerikanerne forvente at vinteren varer i seks uker til.
«Groundhog Day» avholdes flere steder i USA, men Phil er det mest kjente murmeldyret – selv om han ofte tar feil.
Phil og hans forfedre har spådd om våren siden 1886. Hittil har de bare slått til 39 prosent av gangene, forteller statistikken.
Det er sikrere å tro det motsatte av Phils spådom (61 prosent).
Værvarsling gjennom 2000 år
Vilhelm Bjerknes etablerte i 1917 den såkalte Bergensskolen i meteorologi, og revolusjonerte dermed værvarslingen med metoder basert på fysikkens lover. Prinsippene har siden vært i bruk verden over, og Bjerknes kalles den moderne værvarslingens far. Men veien frem til dagens måte å varsle været på, har vært lang.
Grekerne grubler på meteorologi 350 f.Kr.: Den greske filosofen Aristoteles skriver verket «Meteorologi». Her tar han for seg en rekke natur- fenomener som ikke alltid har med været å gjøre. Meteorologi blir definert mye senere.
Værobservasjoner settes i system 1654: Ferdinand 2. av Toscana etablerer det første nettverket av værstasjoner. Observasjoner samles inn i elleve europeiske byer, men noen vær- melding klarer han ikke å lage.
Telegrafen er raskere enn vinden 1837: Med telegrafen kan mennesket sende beskjeder raskt. Det er dermed mulig å samle værdata fra store områder og få oversikt over for eksempel et frontsystems bevegelser.
Orkan setter forskere i gang 1854: Franske marineskip blir knust i en orkan. Undersøkelser viser at været kunne ha vært forutsett, og to år senere åpner Frankrike et meteorologisk institutt. Norge får sitt i 1866.
Første værmelding på trykk i avis 1861: Avisen The Times trykker historiens første værmelding. For London ble det meldt at det ville bli «17 grader, frisk sørvestlig vind, klar himmel». Det skulle vise seg å stemme.