At det finnes hell i en hestesko har trolig sine røtter i tanken om at jern har en spesiell evne til å holde onde ånder på avstand.
Og da hesten tradisjonelt ble skodd med syv spiker – og syv ble regnet som det helligste tallet – ble hesteskoen allerede tidlig forbundet med det overnaturlige.
Det er imidlertid særlig smedenes helgen, St. Dunstan, som vi kan takke for den lykkebringende hesteskoen over døren.
Ifølge legenden var Dunstan smed i Baltonsborough i Sør-England på 900-tallet. En dag ble han oppsøkt av Djevelen, for hesten hans hadde mistet en av skoene.
Djevelen ba derfor smeden om å lage en ny. Dunstan lot seg ikke merke med at han hadde gjenkjent den onde selv, men smidde skoen.
Plutselig grep Dunstan om Djevelens nese med en glødende tang og hamret hesteskoen fast på hans fot i stedet.
Djevelen brølte av smerte, men før han slapp fri for skoen, måtte han love at han aldri ville gå inn i et hus hvis det hang en hestesko over døren.
Sannsynligvis overbeviste legenden middelalderens overtroiske mennesker om å spikre en hestesko over døren – noe som førte til flere myter: Den mest kjente er at hesteskoen skal henge med endene vendt opp slik at den kan fange hellet.
Hvis endene henger ned, faller hellet ut. Noen mener også at hesteskoen må være brukt før den bringer hell.
I dag finnes det firmaer som selger “heldige” brukte hestesko.