TOR var vikingenes mektigste gud

Den hammersvingende nordiske guden Tor opprettholdt universets orden, sikret rikelige avlinger på jordene og beskyttet vikingenes runestein. Om han hadde noe med tordenvær å gjøre, er dog ikke sikkert.

Den hammersvingende nordiske guden Tor opprettholdt universets orden, sikret rikelige avlinger på jordene og beskyttet vikingenes runestein. Om han hadde noe med tordenvær å gjøre, er dog ikke sikkert.

Tor var sønn av Odin

Ingen gud var sterkere enn Tor. Han bekjempet gudenes fiender og sikret orden i universet.

Guden Tor kjennes fra vikingtidens rune-innskrifter samt sagalitteraturen fra 1200-tallet. Hans far var angivelig den enøyde Odin, gudenes konge, og i verket «Den yngre edda» fra rundt år 1220 skildrer islendingen Snorre Stur­lason guden:

«Tor er etter Odin den mest berømte av æsene. Han er sterkest av alle guder og mennesker. Tor har to bukker som heter Tanngnjost og Tanngrisner, og en vogn som han kjører i mens bukkene trekker vognen».

På grunn av sin enorme styrke var det Tors oppgave å for­sva­re gudene i Åsgard og menneskene i Midgard mot jotnene – vesener i norrøn mytologi som re­pre­sen­­te­rte kaos. Ifølge den tradisjonelle forsk­ningen regnet vikingene også Tor som en tordengud som sto bak uvær med lyn og torden.

Tor var nært knyttet til høsten

Mens Odin først og fremst var krigernes gud, tyder runesteiner og sagaer på at Tor var gud for den delen av be­folk­ningen som skulle dyrke jorden. Et eksempel fins i diktet «Vellekla» fra 900-tallet.

Her fortelles det at kristendommen har spredt seg i Norge, og at markenes utbytte er dårlig. Først da Håkon jarl gjen­åp­ner Tor-kultens hellige steder, «spirer jorden som før».

Ifølge den tyske krønikeskriveren Adam av Bremens be­ret­ning fra rundt år 1070 var Tor også i Sverige forbundet med landbruket. Når hungersnød og sykdom truet, helte be­folk­ningen ifølge Adam en drikk ut på jorden foran en statue av den ster­ke guden i et tem­­pel i Uppsala. Offeret skulle sikre vekst på markene.

Ku som blir melket

Tor var en viktig gud for bøndene
i vikingtiden.

© Robin Carter

Vikingene ofret gårdens geiter til Tor

Forskere mener at vikingene blotet (dvs. ofret) til Tor – en praksis som nevnes i diktet «Vellekla». Her prises den norske herskeren Håkon jarl for å gjenåpne helligstedene for guden. Antageligvis kunne ofringer også foregå hjemme på gårdene eller på offerplasser i hellige lunder.

Selve offerdyret var gjerne en geitebukk eller et annet husdyr, men i sjeldne tilfeller har offeret muligens også omfattet mennesker: Presten Dudo fra St. Quentin skrev rundt år 1000 at vikingene i Normandie ofret en mann til Tor for å sikre en vellykket innvandring fra Skandinavia.

Flere steder smykker seg med gudens styrke

  • Torshavn – Færøyenes hovedstad
  • Torsø – innsjø på Jylland, Danmark
  • Torsjön – innsjø i Småland, Sverige
  • Torshov – bydel i Oslo
  • Torsberg – sted i Sverige
  • Þórshöfn, Þórsnes, Þórsmörk, Þorsá (Torshavn, Torsnæs, Torsmark, Torså) – stedsnavn på Island

Runer ga beskyttelse fra Tor

Rundt år 900 fikk en viss Ragnhild på Fyn satt opp en runestein til minne om sin mann, Alle. Hun lot beskjeden ende med ordene «þur uiki þasi runaR» – «(må) Tor (inn)vie disse runene».

Lignende formuleringer kjennes fra en rekke an­dre danske og svenske runesteiner. Hensikten med å påkalle guden var etter alt å dømme å beskytte minnesmerkene mot hærverk.

En­kel­te runesteiner avbilder også Tor, som fisker etter Midgardsormen. Bildesteinene beviser at for­tel­ling­en var kjent i vikingtiden og ikke er noe en senere saga-forfatter har funnet på.

Runestein med Thor

Arkeologer har også funnet en amulett på Öland som påkaller Tor – sannsynligvis for å beskytte bæreren mot sykdom.

© Imageselect

Tor var vikingenes yndling

Tor var sannsynligvis den mest populære av de nordiske gudene. Da Olav Tryggvason i 990-årene forsøkte å kristne Trøndelag, nektet befolkningen for eksempel å gi slipp på Tor, som ifølge kongens egen saga var «den mest ansette av alle gudene».

I motsetning til alle andre figurer i det lokale tempelet var Tor pyntet med gull og sølv, og kongen måtte selv slå den prangende guddommen ned av alteret med øksa si.

Ifølge Adam av Bremen var Tor også den mest populære i tempelet i Uppsala, der han satt på en trone omgitt av Odin og Frøya, som måtte stå opp.

Veggteppe med Tor

Den engelske abbeden Ælfric påsto på 900-tallet at Tor var den guddommen «danene elsket mest».

© Imageselect

Tor knuste jotner

Gutter i vikingtiden så opp til Tor og strebet etter å bli like mandige som ham.

Tor var den ideelle krigeren ifølge vikingene. I motsetning til sin ledsager Loke, som folk anså for å være svak og kvinneaktig, oppførte han seg som en maskulin viking bør: Tor handlet fremfor å tale, han var målrettet, og han kjempet til siste blodsdråpe.

Selv uten sin berømte hammer, Mjølner, vek Tor aldri tilbake for en utfordring – og han var vanskelig å få has på. Under et ubevæpnet besøk hos jotnen Geirrød var Tor ifølge en myte i ferd med å bli knust da jotnens to store døtre presset gudens stol opp mot taket.

I siste sekund skjøv Tor fra med en trestav, og knuste dermed jotunkvinnene under stolen. For å få vikingene lokket bort fra Tor fremstilte kristne misjonærer Jesus som en muskuløs kriger – det ses for eksempel på Harald Blåtanns store Jellingstein fra ca. 965.

Tor fanger midgardsormen med oksehode

Tors erkefiende var Midgardsormen, som han prøvde å fange med et oksehode på kroken.

© Imageselect

Tors hammer kom på moten

  • Flere bildesteiner fra vikingtiden av­­bil­­der gudens mest berømte kjennetegn – hammeren. Ifølge eddaene ble verk­­­tøyet kalt Mjølner, og når Tor kas­­tet hammeren, traff den alltid mål. Våpenet var uunnværlig i kampen mot jotnene i Utgard.

  • Blant vikingene var det populært å bære en liten smykkehammer formet som Mjølner. Amuletten skulle sannsynligvis gi bæreren Tors beskyttelse. Arkeologene har funnet rundt 50 slike torshamre, og de er laget av blant annet gull, sølv, bronse og jern. Mange av smykkene er fra 900-tallet, og enkelte arkeologer mener derfor at de skal ses som et motsvar til kristendommens smykkekors.

  • Noen forskere mener at smykkehamrene som er funnet, ikke har noe med Mjølner å gjøre. Et ar­gu­ment er at lignende smyk­ker fra jern­al­deren er funnet i blant annet Frankrike, Tyskland og Romania. I vikingbyen Hedeby har det dessuten duk­ket opp jernnagler som, bortsett fra den spisse enden, ligner flere av tors­ham­re­ne.

Tors hammer

Ifølge Den yngre edda ble Mjølner smidd av en dverg ved navn Brok.

© Museum Replicas, Museumreplicas.com

Hyllestdikt til Tor

Enkelte historikere har hevdet at vikingene fremsa hymner som en hyllest til Tor under religiøse seremonier. Beviset er restene av to skaldekvad fra 900-­­­tallet der Tor i direkte tale hylles for å ha beseiret flere jotner: «Du knuste beina til Leikn, du lammet Trivalde, du kastet ned Starkad, du sto over den døde Gjalp».

Ettersom direkte tale også forekommer i andre mytologiske dikt, har flere forskere kritisert teorien.

Musikk rune

Forskerne har bare begrenset kunnskap om hvordan Tor i praksis ble tilbedt.

© Shutterstock

Romantikken gjenopplivet Tor-mytologien

I takt med at Norden ble kristent, forsvant Tor ut i periferien. Historiene om ham ble imidlertid overlevert muntlig og senere skrevet ned. På 1800-tallet fikk de gamle fortellingene en renessanse – dels takket være den danske, nasjonalromantiske dikteren Adam Oe­hlen­­­schläger, som blant annet har skrevet eposet «Tors reise til Jotunheimen».

Siden har Tor vært gjenstand for en rekke fortolkninger – fra den hissige fa­mi­lie­faren i Peter Madsens tegneserie Valhalla til figuren i Marvels superhelt-univers.

T-shirt med Tor

Marvels utgave av Tor opptrer i dag i store blockbuster-filmer, og materiale med helten på er til salgs.

© Attitude Holland
Historiker Lasse Sonne

Lasse Sonne er historiker ved Københavns Univer­sitet og har skrevet boken «Tor-kult i vikingtiden».

©

Tor var tordengud uten torden

HISTORIE har intervjuet historiker Lasse Christian Arboe Sonne, som er ekspert på vikingtidens Tor-kult.

Hvem var vikingtidens Tor?
Guden Tor var en beskytter, en verner, som befolkningen kunne påkalle i sine ritualer når særlig viktige ting skulle sikres eller beskyttes – for eksempel en runestein.

Har Tor-figuren fra sagaene noe med vikingenes guddom å gjøre?
Nei, det tror jeg ikke. Saga­beretningene er skrevet flere hundre år etter vikingtiden. Perioden må derimot utforskes på bakgrunn av samtidige skriftlige kilder og arkeologiske funn.

Hva er den nyeste oppdagelsen forskningen har gjort om Tor-kulten?
Tor settes gjerne i forbindelse med tordenvær, men det er nylig blitt foreslått at denne forbindelsen kanskje ikke er så sikker som vi ellers trodde.