I 1526 satte en gruppe forskremte afrikanere foten på fremmed jord.
Etter flere grufulle måneder på Atlanterhavets bølger hadde de nå kommet til en portugisisk koloni i Brasil – som de første svarte slavene som seilte direkte fra Afrika til den nye verden på et slaveskip.
Spanske conquistadorer hadde ganske visst tatt med seg noen få svarte slaver over Atlanterhavet. Men den organiserte transatlantiske slavehandelen kom i gang først da den spanske kong Karl 1. utstedte et dekret i 1518 som tillot at slaver ble sendt direkte fra Afrika.
Den spanske slavehandelen startet imidlertid i det små med skip som seilte 20–40 slaver til den nye verden. Det var det portugisiske slaveskipet i 1526 som ble startskuddet for de neste århundrene, da europeerne sendte ca. tolv millioner afrikanske menn, kvinner og barn mot slaveri på den andre siden av Atlanteren.
De afrikanske slavene ble i særlig grad brukt på plantasjene, hvor de slet med blant annet å dyrke og høste sukkerrør.
Brasil var en slavestat
Mer enn fem millioner av de lenkede afrikanerne endte sine dager i Brasil, som dermed ble det landet som hentet flest slaver fra Afrika.
Flertallet av afrikanerne i Brasil ble dømt til et hardt liv på plantasjer, hvor dagen gikk med til å dyrke blant annet sukkerrør, kaffe, kakao og tobakk til Europa – et ekstremt slitsomt arbeid som presset dødstallene til himmels.
Til tross for århundrer med slavearbeid blomstret afrikansk musikk, dans og religion på plantasjene, og smeltet sammen til de hybridkulturene og tradisjonene som kjennetegner Brasil i dag.
Slavenes tvangsarbeid utgjorde ryggraden i det brasilianske samfunnet, og landet ble derfor det siste som avskaffet slaveri i Nord- og Sør-Amerika i 1888.