Vår tids Kasakhstan reiste seg fra ruinene av Sovjetunionen i 1991, da landet ble selvstendig. Dermed ble kasakhstanerne omsider herre i eget hus etter flere århundrer under russisk kontroll – først tsarriket og senere Sovjetunionen, som bl.a. brukte Kasakhstan til å teste atomvåpen og dumpe kjemisk giftavfall.
Kasakhstanerne har i mange århundrer kjempet for sin selvstendighet.
Kasakhstanerne har vært undertrykket i århundrer
Siden 1700-tallet har først den russiske tsaren og senere de kommunistiske bolsjevikene kjempet for å undertvinge seg de nomadiske og opprørske kasakhstanerne.
1500-tallet
Kasakhstanske nomader slår seg sammen i en sammenslutning av stammer. I de påfølgende århundrene kjemper kasakhstanerne mot russerne og kineserne, som prøver å ekspandere inn i deres landområder.
1700-tallet
Flere kasakhstanske stammer inngår løse allianser med den russiske tsaren, som langsomt øker sin innflytelse på nomadestammene.
1820-tallet
Tsaren innfører russisk administrasjon, lovgivning og beskatning i de kasakhstanske områdene. Noen kasakhstanere utvandrer til Kina, mens andre omfavner den russiske innflytelsen.
1868
De kasakhstanske områdene blir innlemmet i det russiske tsarriket, og et stort antall russiske bønder slår seg ned i området for å dyrke jorden.
1917
Kasakhstanerne bryter med tsarens svekkede Russland og grunnlegger en selvstendig stat. Allerede i 1920 kommer kasakhstanerne imidlertid under bolsjevikenes og Sovjetunionens kontroll.
1930-tallet
Russerne tvinger de kasakhstanske nomadene til å slå seg ned og dyrke kollektivt jordbruk. Opp mot 40 prosent av den kasakhstanske befolkningen omkommer i kamp mot russerne eller dør pga. hungersnød.
1991
Sovjetunionen går i oppløsning, og den nyvalgte kasakhstanske presidenten, Nursultan Nazarbajev, erklærer i desember 1991 sitt lands selvstendighet.
Gleden over den gjenvunne friheten ble imidlertid kortvarig for kasakhstanerne. Ved selvstendigheten ble Nursultan Nazarbayev valgt som president med 95 prosent av stemmene i et valg der han var eneste kandidat – og den tittelen holdt han fast på med et jerngrep de neste tre tiårene.
Presidenten bestemmer alt
Under Nazarbajev ble landet styrt av et autoritært regime som begrenset ytrings- og pressefriheten og undertrykket all politisk motstand. Samtidig tilranet presidenten seg mer makt, slik at han bl.a. kunne oppløse parlamentet eller forkaste dets lovforslag. I tillegg kunne presidenten utnevne og fjerne regjeringen, og han hadde også makt til å gripe inn i rettssaker.
Da Nazarbajev endelig gikk av i 2019, kvitterte han med å velge sin egen etterfølger. Også han har vunnet alle påfølgende valg, men valgene har blitt kritisert av internasjonale valgobservatører.
Kasakhstan har en nær alliert i Russland, som også har sendt tropper til landet under de seneste opptøyene.
Kasakhstan har store forekomster av olje og gass. Størstedelen av befolkningen merker imidlertid ingenting til rikdommene, som havner i presidentens indre krets.
Pga. en plutselig fordobling av prisene på drivstoff gikk kasakhstanerne i begynnelsen av 2022 ut i gatene for å demonstrere mot den sosiale og økonomiske ulikheten. Ifølge presidenten er demonstrantene terrorister som bare vil destabilisere landet hans.
