Vår tids Kasakhstan reiste seg fra ruinene av Sovjetunionen i 1991, da landet ble selvstendig. Dermed ble kasakhstanerne omsider herre i eget hus etter flere århundrer under russisk kontroll – først tsarriket og senere Sovjetunionen, som bl.a. brukte Kasakhstan til å teste atomvåpen og dumpe kjemisk giftavfall.
Gleden over den gjenvunne friheten ble imidlertid kortvarig for kasakhstanerne. Ved selvstendigheten ble Nursultan Nazarbayev valgt som president med 95 prosent av stemmene i et valg der han var eneste kandidat – og den tittelen holdt han fast på med et jerngrep de neste tre tiårene.
Presidenten bestemmer alt
Under Nazarbajev ble landet styrt av et autoritært regime som begrenset ytrings- og pressefriheten og undertrykket all politisk motstand. Samtidig tilranet presidenten seg mer makt, slik at han bl.a. kunne oppløse parlamentet eller forkaste dets lovforslag. I tillegg kunne presidenten utnevne og fjerne regjeringen, og han hadde også makt til å gripe inn i rettssaker.
Da Nazarbajev endelig gikk av i 2019, kvitterte han med å velge sin egen etterfølger. Også han har vunnet alle påfølgende valg, men valgene har blitt kritisert av internasjonale valgobservatører.
Kasakhstan har store forekomster av olje og gass. Størstedelen av befolkningen merker imidlertid ingenting til rikdommene, som havner i presidentens indre krets.
Pga. en plutselig fordobling av prisene på drivstoff gikk kasakhstanerne i begynnelsen av 2022 ut i gatene for å demonstrere mot den sosiale og økonomiske ulikheten. Ifølge presidenten er demonstrantene terrorister som bare vil destabilisere landet hans.