1. Teip avslørte forbrytere
Da fem menn i juni 1972 brøt seg inn i bygningskomplekset Watergate for å installere hemmelig avlyttingsutstyr, satte de teip over låsene for å unngå at dørene skulle smekke i bak dem.
Nattevakt Frank Mills oppdaget teipen, og fulgte teipsporet fra parkeringskjelleren til Det demokratiske partiets hovedkontor.
Han varslet politiet, som pågrep inntrengerne.
2. FBI-sjef fôret pressen
Watergate-skandalen, som pressen snart døpte den kompliserte affæren, var godt nyhetsstoff.
Historiene ble ikke dårligere av at en varsler under pseudonymet «Deep Throat» gang på gang kunne bekrefte journalistenes teorier om at Det hvite hus var innblandet i saken.
I 33 år var det ikke offentlig kjent hvem personen bak «Deep Throat» var, men i 2005 ga han seg til kjenne.
Det viste seg å være Mark Felt, tidligere visedirektør i FBI.
Dean måtte leve under vitnebeskyttelse i halvannet år.
3. Nær rådgiver vitnet mot presidenten
Nixons juridiske rådgiver, John Dean, var en av presidentens mest lojale medarbeidere og en av hovedkreftene bak tåkeleggingen rundt Watergate-innbruddet.
Men 30. april 1973 ga Nixon John Dean sparken, og knappe to måneder senere møtte den tidligere rådgiveren opp som hovedvitne i de første høringene om Watergate-innbruddet.
Den tidligere rådgiveren endte med å anklage Nixon og staben hans for «kriminelle aktiviteter».
4. Journalister spente bein under Nixons karriere
Det som på papiret så ut som en ordinær kriminalhistorie, endte med å gjøre de to Washington Post-medarbeiderne Bob Woodward og Carl Bernstein til USAs mest berømte journalister.
I to år arbeidet duoen nemlig uavbrutt med å følge sporene fra Watergate-innbruddet inn i Nixon-administrasjonen.
Det hvite hus benektet alt de to journalistene skrev, men til slutt kostet gravearbeidet deres Richard Nixon hans politiske karriere.
5. Opprydning ble selvmål
Flere vitner slo under avhør fast at Nixon i hemmelighet hadde gjort opptak av samtalene sine i Det hvite hus.
Den uavhengige spesialetterforskeren Archibald Cox, som ledet undersøkelseskommisjonen, ba Nixon utlevere lydopptakene.
I desperasjon ga Nixon i oktober 1973 justisministeren ordre om å gi Cox sparken, men maktmisbruket ble i stedet et selvmål. Justisministeren valgte nemlig å gå av i protest.
6. Båndopptak ble dødsstøtet
I lang tid nektet president Nixon å utlevere lydopptakene sine.
Først etter et år med juridisk tautrekking, som kulminerte da amerikansk høyesterett i juli 1974 påla ham å utlevere dem, samtykket presidenten. 14 dager senere gikk han av som USAs president.
Opptakene avslørte senere at Nixon seks dager etter innbruddet i Watergate-komplekset hadde gitt stabssjefen sin, Bob Haldeman, ordre om å stanse FBIs etter-forskning av innbruddet.
At Nixon faktisk var innblandet i selve innbruddet, er aldri blitt bevist.