Kampen om det illegale spritmarkedet førte til voldsomme oppgjør mellom konkurrerende bander, og bare de mest hardføre hadde noen sjanse.
I Detroit etablerte “The Purple Gang” (Den lilla banden) seg som byens ubestridte smuglerkonger.
Bandens bakgrunn var nokså beskjeden: En gjeng gutter fra byens slumkvarter, det såkalte “Black Bottom”, startet med lommetyverier og annen småkriminalitet i begynnelsen av 1900-tallet.
Da forbudstiden startet var guttene blitt voksne og tjente store penger på smuglingen.
Bandens leder, Abe Bernstein, sørget dessuten for å utvide bandens virkefelt. Kidnappinger, juveltyverier, ulovlige spillebuler samt andre lyssky forretninger ble en fast del av bandens omfattende virksomhet.
Gruppens makt vokste fort, og i 1927 styrte The Purple Gang reelt sett hele Detroits underverden.
Selv topp-gangsteren Al Capone unnlot å konkurrere med Detroit-banden, men inngikk i stedet en avtale om å ta imot smuglervarer fra dem.
The Purple Gang foretrakk å likvidere konkurrentene.
Heller ikke ordensmakten hadde mot til å utfordre gruppen, som muligens var sin tids mest voldelige.
Historikerne anslår at banden – som i storhetstiden i 1928 talte rundt 200 medlemmer – hadde ca. 500 liv på samvittigheten.
De drepte var fortrinnsvis medlemmer av rivaliserende bander, men også uskyldige måtte fra tid til annen bøte med livet under skuddvekslinger i Detroits mange illegale buler.
Først i 1931, da bandemedlemmene begynte å skyte på hverandre, kunne politiet samle tilstrekkelige vitneutsagn til å stille flere av dem for retten.
Abe Bernstein og flere andre av The Purple Gangs fremtredende medlemmer ble dømt til lange fengselsstraffer. Dermed falt gruppen fra hverandre.
Noen av bandens aktiviteter er aldri blitt fullt ut oppklart av myndighetene.
For eksempel mistenkte USAs føderale politi (FBI) The Purple Gang for å være involvert i kidnappingen av Charles Lindberghs 20 måneder gamle sønn i 1932. Bandens forbindelse med kidnappingen er likevel aldri blitt bevist.