Alle jaktet på Martin Luther King

I 1955 kastet Martin Luther King seg inn i kampen for svartes rettigheter. De neste 13 årene lå alle – fra Ku Klux Klan til FBI – på lur etter borgerrettighetsaktivisten.

I 1955 kastet Martin Luther King seg inn i kampen for svartes rettigheter. De neste 13 årene lå alle – fra Ku Klux Klan til FBI – på lur etter borgerrettighetsaktivisten.

Francis Miller/Getty Images & Shutterstock

Coretta King sitter en kveld sammen med en venninne hjemme i Montgomery, Alabama. Som vanlig er Corettas ektemann, pastor Martin Luther King, borte fra hjemmet for å snakke på vegne av de svarte i en av sørstatsbyens baptistkirker.

Det er 30. januar 1956, og i to måneder har den 27 år gamle King organisert en boikott av bussene i Montgomery, der hvite har førsterett til setene. Kings engasjement har gjort ham til en hatet mann blant mange hvite, og Coretta blir derfor nervøs når hun hører en bil stanse utenfor huset.

Plutselig hører Coretta noe tungt som treffer verandaen. Hun ser forferdet på venninnen sin, og de to løper mot utgangen. De rekker akkurat å komme seg ut av stuen før en øredøvende eksplosjon får huset til å riste. Stuen fylles med røyk og glasskår.

Venninnene løper skremt inn på barneværelset, der King-parets nyfødte datter Yoki heldigvis ligger uskadet i vuggen.

“Alt er i orden. Det er best at dere går hjem. Vi svarer ikke med vold. Vi vil elske våre fiender.” Martin Luther King etter at en bombe eksploderte på verandaen hans i 1956.

Da Martin Luther King litt senere skynder seg hjem etter å ha hørt om bombingen, er bydelen fylt med politimenn og sinte svarte fra nabolaget. Han forsikrer seg først om at Coretta og venninnen ikke er skadet, og stiller seg deretter foran huset for å snakke folk til ro - tross angrepet på familien.

“Alt er i orden. Det er best at dere går hjem. Vi svarer ikke med vold. Vi vil elske våre fiender”, formaner King.

Presten er kjent for sin ikke-voldelige tilnærming til konflikter – han kjemper for de svartes rettigheter på en fredelig måte. Hans mange motstandere ønsker imidlertid ikke å gi Martin Luther King et eneste rolig minutt. De ser på ham som en trussel mot det etablerte samfunnet, og alle – fra FBIs øverste sjefer til de glødende rasistene i Ku Klux Klan – står i kø for å sette King ut av spill.

Sydstaterne var i 1950’erne gennemsyret af raceopdelingen – fra skolerne til busstoppestederne.

© PhotoQuest/Getty Images

Vidunderbarnet ble prest

Martin Luther King fikk allerede i tidlig alder føling med rasespørsmålet i USA. "Lille Mike", som foreldrene kalte ham, lekte ofte med en hvit gutt i nabolaget, men vennskapet ebbet ut da guttene som seksåringer havnet på hver sin skole. En dag kom vennen med en trist nyhet.

“Han fortalte meg at faren hans hadde forlangt at han ikke skulle leke med meg lenger. Det var et stort sjokk for meg", mintes King mange år senere.

Som 14-åring opplevde King også at han måtte gi fra seg setet til noen hvite i en langdistansebuss.

Han måtte stå i 144 km og hadde ifølge eget utsagn "aldri vært så sint" i hele sitt liv. Men faren, som var prest, gjentok om og om igjen at Mike "ikke måtte hate den hvite mannen, men burde – som kristen – elske ham".

Martin Luther King til møte i Raleigh, North Carolina

King var langt fra den første baptistpastoren som engasjerte seg i de svartes rettigheter. Både Kings far og hans læremester, Benjamin Mays, var prester som gikk inn i kampen for borgerrettigheter.

© State Archives of North Carolina

Martin Luther King gikk i sin fars fotspor

Martin Luther King jr. ble født i Atlanta, Georgia, i 1929. Faren var baptistprest, og etter en reise til Tyskland i 1934 var han blitt så fascinert av grunnleggeren av protestantismen, Martin Luther, at han tok navnet Martin Luther King og endret sønnens til Martin Luther King jr.

Faren var svært involvert i sønnens oppdragelse og fortalte ham både om religion og om viktigheten av å engasjere seg i menighetens problemer.

Som tenåring var den unge King opptatt av de svartes rettigheter. Da han meldte seg inn i en baptistkirke som 18-åring, tok pastoren Benjamin Mays, en av borgerrettighetsbevegelsens fedre, ham under sine vinger.

Det gode forholdet til May sementerte Kings karriere som prest, som hans far, og i 1955 tok han en doktorgrad i teologi. Etter flere år med mange vekslende kjærester giftet han seg med Coretta Scott i 1953. Sammen fikk de fire barn som alle engasjerte seg i borgerrettighetskampen.

Denne innstillingen vokste hos Martin Luther King, som med sitt kvikke hode og gode talegaver utmerket seg i utdanningssystemet.

Han fulgte i farens fotspor og endte opp med å ta en doktorgrad i teologi ved University of Boston før han flyttet til Montgomery, Alabama, som nyutnevnt pastor i baptistkirken.

King visste med seg selv at han ville bruke livet sitt på å sikre nasjonens svarte bedre forhold, og i Montgomery var det nok å gripe fatt i. Hvert tenkelig sted i sørstatsbyen var rasesegregert - i restauranter, kantiner, barer, skoler, på toaletter og til og med foran drikkefontenene.

Men det var i bussene at kampen for like rettigheter ble satt i gang da den svarte kvinnen Rosa Parks en desemberdag i 1955 nektet å avgi plassen sin til en hvit mann. Parks ble arrestert, og det var dråpen for King.

"Vi er lei av separasjon og ydmykelse, lei av å bli sparket rundt av undertrykkelsens brutale føtter", tordnet King i kirken.

“Nigger, vi holder på å bli lei av deg og dritten din nå. Hvis du ikke har forlatt denne byen innen tre dager, moser vi hjernen din og sprenger huset ditt i luften.” En sørstatsstemme under en anonym oppringing til Martin Luther King.

Sammen med kolleger oppfordret presten de svarte til å boikotte bussene i Montgomery for å legge økonomisk press på busselskapet.

Det hvite bystyret og byens politistyrke ble rasende og prøvde å stoppe aksjonen ved å arrestere de svarte bilistene som fraktet folk rundt, slik at de kunne passe arbeidet sitt uten å ta bussen.

Den hvite befolkningens sinne ble snart rettet mot byens svarte prester – og spesielt frontfiguren Martin Luther King, som ble trakassert og truet på livet.

Etter nesten to måneder med fornærmelser og oppdiktede anklager fryktet King at han ikke lenger kunne takle hetsen – ikke minst da telefonen ringte rundt midnatt i slutten av januar 1956.

“Nigger, vi holder på å bli lei av deg og dritten din nå. Hvis du ikke har forlatt denne byen innen tre dager, moser vi hjernen din og sprenger huset ditt i luften”, sa en slepende sørstatsstemme.

Tre dager senere eksploderte bomben på Kings veranda. Alvoret tatt i betraktning reagerte pastoren ganske fattet på situasjonen. Han forklarte sin ro med at han noen dager før hadde fått en åpenbaring der en stemme meddelte ham:

“Jeg vil være med deg til verdens ende.”

King mente at det måtte være Guds røst, og opplevelsen fikk all prestens usikkerhet og frykt til å forsvinne.

Forholdene i storbyens sorte slum var særdeles hårde. Her Chicago i 1954.

© Robert Natkin/Getty Images

Økonomisk ulikhet holdt de svarte nede

Martin Luther King var opptatt av å avskaffe de rasistiske Jim Crow-lovene som skilte fargede og hvite, men mente også at den økonomiske ulikheten i USA i like høy grad holdt den svarte befolkningen nede.

"Jeg tror du allerede vet at jeg er mye mer sosialistisk i min økonomiske teori enn kapitalistisk", skrev King til sin kommende kone Coretta Scott i 1952.

Så lenge de svarte – men faktisk også alle andre fattige i samfunnet – bare hadde dårlig betalte jobber, ville de ha mindre sjanse for å bli fri, var Kings tese. Det hørtes så sosialistisk ut at borgerrettighetsforkjemperen skaffet seg mange fiender i det kapitalistisk innstilte USA.

Kings syn betydde også at hans motstandere prøvde å stemple borgerrettighetsbevegelsen som en gruppe i ledtog med den kalde krigens forhatte kommunisme.

Martin Luther King overlevde knivangrep

Borgerrettighetsforkjemperen fikk snart bruk for sitt nyvunne mot.

Bussboikotten ble en lang og vanskelig kamp, og i mars 1956 ble Martin Luther King og flere andre svarte prester dømt i delstaten Alabama for planlegging og organisering av en ulovlig boikott.

King måtte betale en bot på 500 dollar pluss saksomkostninger, og på toppen ble han dømt til 386 dagers samfunnstjeneste.

Men hvis myndighetene trodde dommen skulle knekke King, tok de feil. Montgomery-boikotten hadde blitt grundig omtalt i mediene, og i nordstatene hyllet mange ham som den nye bibelske Moses.

Enda større ble triumfen da USAs høyesterett opphevet kjennelsen og hevdet at “staten Alabamas rasesegregeringslover og lokale regler for busser er grunnlovsstridige”.

Den ikke-voldelige protesten hadde seiret, og King fremsto mer enn noen gang som håpets stemme blant svarte og liberale hvite. Borgerrettighetsbevegelsen hadde fått vind i seilene.

Boikottkampanjen spredte seg til flere byer i sør, og den retoriske mesteren King var alltid å finne på talerstolen med sine oppildnende ord. Han gikk fra å være en regional til en nasjonal lederskikkelse.

Men berømmelsen gjorde ham også til et åpenbart mål for alle som var uenige i budskapet hans. Opptil 40 ganger om dagen mottok King telefonoppringninger med trusler mot ham og familien.

Martin Luther King fjerner afbrændt kors fra sin have

Ku Klux Klan prøvede bl.a. at skræmme King ved at placere brændende kors i hans forhave om natten.

© Bettmann/Getty Images

Truslene betydde at Martin Luther King alltid var flankert av menn fra menigheten hans som fungerte som frivillige livvakter. Spesielt holdt de øye med hvite rasister. Ingen fant grunn til å mistenke den 42 år gamle svarte kvinnen Izola Ware Curry, som i september 1958 dukket opp i et varehus i New York hvor King signerte sin nye bok, "Stride toward Freedom".

Men da det ble den sinnsforvirrede kvinnens tur i køen, løftet hun en 18 cm lang japansk brevkniv og stakk den rett i brystet på Martin Luther King. Sjokkerte tilskuere overmannet Curry mens presten i all hast ble kjørt til sykehuset med knivvåpenet sittende i brystet.

Han måtte gjennom en lang operasjon for å få ut brevåpneren, og etterpå fortalte kirurgen at våpenet var så nær hovedpulsåren at hvis King hadde så mye som nyst før operasjonen, ville kniven ha truffet hovedpulsåren og tatt livet av ham.

Curry forklarte at hun ønsket å drepe presten fordi han hadde undergravd hennes katolske tro. Psykiatere erklærte henne for paranoid schizofren og la henne inn. Det sjokkerende overfallet var en advarsel om at King ikke kunne føle seg trygg noe sted.

Martin Luther King møtte også motstand blant svarte. Selv om mange støttet pastorens ikke-voldelige tilnærming, mente noen afroamerikanere at de måtte møte vold med vold, og støttet i stedet Malcolm X.

Med sine pasifistiske kampanjer ble Martin Luther King den viktigste skikkelsen i borgerrettighetsbevegelsen, men andre svarte mente det var naivt å prøve å bekjempe undertrykkelse uten vold.

Den svarte muslimen Malcolm X gjorde seg bemerket som talsmann for å sette hardt mot hardt og harselerte over Kings forsiktige tilnærming.

Intern splittelse i Malcolm X' bevegelse kostet ham livet i 1965, men etter attentatet skjøt en ny bevegelse opp med slagordet "Black Power". I likhet med Malcolm X følte medlemmene her at utviklingen gikk for sakte med Kings fredelige midler.

© Frank Dandridge/Getty Images

MARTIN LUTHER KING (1929-1968)

RELIGION: Martin Luther Kings familie hadde vært baptistprester i generasjoner. Som kristen var King opptatt av å elske og tilgi sine fiender. Foruten sin kristne tro var han inspirert av den indiske borgerrettighetsforkjemperen Mahatma Gandhi.

IDEOLOGI: King argumenterte for at svarte og hvite burde leve side om side i et samfunn der alle raser hadde like rettigheter. Samfunnet og loven måtte ikke forskjellsbehandle – bare på den måten kunne afroamerikanere integreres i det amerikanske samfunnet.

STRATEGI: Borgerrettighetskampen skulle kjempes uten bruk av vold. Like rettigheter ble oppnådd ved sivil ulydighet gjennom "sit-ins", boikotter og demonstrasjoner. Myndighetenes hardhendte svar på aksjonene skulle vise urettferdigheten i samfunnet.

© Robert Parent/Getty Images

MALCOLM X (1925-1965)

RELIGION: Malcolm Little konverterte til islam mens han sonet en fengselsstraff. Her ble han muslim og tok navnet Malcolm X. Senere ble han en del av den muslimske menigheten "Nation of Islam", som tok til orde for svart separatisme. Dette ble Malcolm X' vinkling i borgerrettighetskampen.

IDEOLOGI: Ifølge Malcolm X skulle afroamerikanerne forlange å få politisk makt og leve adskilt fra de hvite. Han organiserte svarte skoler og virksomheter for å skape et sterkt svart samfunn.

STRATEGI: De svarte skulle bekjempe undertrykkelse i USA med "alle nødvendige midler" – når hvite brukte vold, kunne afroamerikanere ikke bare vende det andre kinnet til. I de siste årene av sitt liv nedtonet Malcolm X imidlertid bruken av vold.

Arrestasjoner ble hverdagskost

I 1960 sa Martin Luther King opp stillingen som prest og flyttet med familien til Atlanta, Georgia, for å vie all sin tid til borgerrettighetskampen, som nesten hadde fått karakter av en revolusjon.

Oppildnet av King organiserte svarte studenter i sørstatene såkalte sit-ins, der de satte seg på kafeer og restauranter med rasesegregering og nektet å gå før de ble behandlet som de hvite.

Ikke-voldelige protestmarsjer ble også et av Kings viktigste våpen.

Men ofte endte marsjene alt annet enn fredelig når politistyrker grep inn under påskudd av at demonstrasjonene var ulovlige. Under arrestasjonene slo betjenter – ofte flankert av rasistiske hvite – løs på de svarte.

De mange protestmarsjene mot bl.a. Jim Crow-lovene endte som regel med at hundrevis av svarte ble arrestert.

© Bettmann/Getty Images

Martin Luther King selv ble arrestert gjentatte ganger. Ofte ga betjenter ham også bøter for fiktive trafikkforseelser, for eksempel da han i 1960 ble bøtelagt for å ha kjørt bil uten gyldig førerkort, selv om førerkortet hans utløp først to år senere.

En av de verste opplevelsene kom da han ble kastet i en isolasjonscelle i Alabama i 1963.

"Du forstår ikke hva fullstendig mørke betyr før du har vært i et slikt fangehull", sa King etterpå.

Det var imidlertid mange amerikanere – inkludert hvite – som i økende grad støttet Kings kamp, som nådde sitt høydepunkt under "Marsjen til Washington" i august 1963. Her hørte 250 000 mennesker pastoren holde sin berømte "I Have a Dream"-tale i stekende hete ved Lincoln-monumentet.

"Jeg har en drøm om at mine fire små barn en dag skal leve i en nasjon hvor de ikke bedømmes ut fra hudfargen, men ut fra sin karakter og personlighet", lød det fra talerstolen.

Ordene boret seg for alltid inn i tilhørerne. Men Kings økende suksess skapte også motstandere på maktens øverste tinder.

Med omkring 250.000 deltagere var “March on Washington for Jobs and Freedom” den hidtil største protestmarch i USA i 1963.

© Robert W. Kelley/Getty Images

Demonstrasjon møtte motstand fra alle sider

Ingen av aksjonene til borgerrettighetsbevegelsen ble like kjent som "Marsjen mot Washington", der Martin Luther King holdt sin berømte "I have a dream"-tale. Men protestmarsjen var nær ved å bli spolert av Kings mange motstandere.

Allerede i 1961 fikk de afroamerikanske borgerrettighetsaktivistene Bayard Rustin og A. Philip Randolph ideen om at en enorm demonstrasjon skulle gå mot hovedstaden Washington, D.C.

Martin Luther King var entusiastisk og ble visepresident for arrangementet, som skulle samle ulike borgerrettighetsgrupper, fagforeninger og religiøse organisasjoner i en felles protest.

Marsjen, som etter år med planlegging skulle finne sted i slutten av august 1963, hadde imidlertid langt fra støtte fra alle borgerrettighetsaktivister. Malcolm X kalte den "farsen mot Washington" og "et sirkus". Den svarte nasjonalisten var rasende over at hvite fikk lov til å delta.

Til tross for vanskeligheter og motstand ble "Marsjen mot Washington" en ubetinget suksess med 250 000 deltakere – ca. en femtedel av dem hvite – selv om mediene, FBI og hvite rasister hadde prøvd å sabotere den.

FBI jaktet på Martin Luther King

Det var ikke bare lokale sørstatsregjeringer og politifolk som sto for myndighetenes forfølgelse av Martin Luther King. Fra høyeste hold i FBI-bygningen i Washington var sjefen for det føderale politiet, J. Edgar Hoover, ansvarlig for å organisere en klappjakt.

King var nemlig blitt den mektige FBI-sjefens personlige fiende da borgerrettighetsforkjemperen i forbindelse med demonstrasjonene og arrestasjonene i sørstatene klaget over at FBI var "fullstendig ineffektiv når det gjaldt å beskytte negrene mot brutaliteten i det dype sør".

Den uttalelsen tok Hoover og hans folk seg nær av, og i tillegg var FBI-sjefen overbevist om at King og store deler av borgerrettighetsbevegelsen var drevet av kommunistiske krefter og derfor utgjorde en trussel mot "nasjonens sikkerhet".

FBI hadde begynt å avlytte ledende skikkelser i bevegelsen så tidlig som i 1962, men betjentene hadde fortsatt ikke skyggen av bevis for en kommunistisk forbindelse.

Da Martin Luther King for alvor begynte å få folk med seg etter den vellykkede marsjen til Washington i august 1963, intensiverte Hoover jakten på ham.

"Vi må stemple ham som den farligste negeren for dette landets fremtid", skrev Hoovers høyre hånd, William Sullivan, i et notat 30. august 1963.

FBI begynte å plante mikrofoner i Kings hotellrom og kontorlokaler for å finne noe å ta ham for. Og de fant noe – skjønt det handlet ikke om kompromitterende ideologiske forbindelser, men om Kings seksuelle utskeielser.

Avlytting av hotellrommene avslørte drikkefester og sexorgier, der King og hans venner forlystet seg. "Jeg knuller for Gud", skal presten ha utbrutt ifølge en FBI-agent.

Hoover fikk straks folkene sine til å lekke historier om pastorens eskapader til journalister, men de bet ikke på.

FBI nektet å legge frem båndene, og uten bevis ville journalistene ikke ta i historien, ikke minst på grunn av prestens store popularitet blant svarte og progressive ungdommer.

“Vi må stemple ham som den farligste negeren for dette landets fremtid.” FBI-notat om Martin Luther King, 1963.

President Kennedy rettet seg etter folkestemningen og ble en nær alliert av Martin Luther King da han begynte arbeidet med en ny borgerrettighetslov i 1963.

Loven skulle gjøre rasesegregering forbudt. Men bare noen få måneder senere ble presidenten skutt i Dallas. Da King og Coretta hørte at presidenten var erklært død, utbrøt pastoren:

“Det samme kommer til å skje med meg. Det er et sykt samfunn!”

Landets nye president, Lyndon B. Johnson, overtok samarbeidet med Martin Luther King, og i juli 1964 ble den nye borgerrettighetsloven vedtatt. Pastorens utrettelige kamp hadde båret frukt på nasjonalt nivå.

Hoover hadde vanskelig for å akseptere Kings økende suksess.

I november 1964 – kort tid før King reiste til Norge for å motta Nobels fredspris – beskrev FBI-sjefen overfor en gruppe kvinnelige journalister King som "den mest notoriske løgner" og "en av de usleste menneskene i landet".

Offentlig svarte King at “Mr. Hoover må være under et ekstremt press for å komme med en slik uttalelse”.

På kontoret sitt – som FBI avlyttet uten at King visste det – sa han til sin sekretær at Hoover var "gammel og på vei til å bli senil" og burde trekke seg.

J. Edgar Hoover

J. Edgar Hoover var sjef for FBI fra organisasjonens stiftelse i 1935 og frem til sin død i 1972. Han var kjent som en sterk forkjemper for tradisjonelle, konservative verdier i samfunnet.

© Library of Congress

Den uttalelsen fikk Hoover til å ønske Martin Luther King enda mer vondt.

Kort tid etter dumpet et brev gjennom brevsprekken i pastorens hjem. Brevet var tilsynelatende skrevet av en anonym afroamerikaner – i virkeligheten sto toppfolk i FBI bak.

“Se inn i ditt hjerte, King. Du vet selv at du er en bedrager og en stor byrde for alle oss svarte. Det er åpenbart at du ikke har noen moralske prinsipper. King, det er bare én ting å gjøre. Du vet veldig godt hva det er. Det finnes bare én vei for deg, og du bør ta den før ditt skitne, hensynsløse ego blir avslørt for hele nasjonen", het det i brevet, som senere ble kjent som "FBI-King-selvmordsbrevet".

Hoovers iherdige forsøk på å svekke King lyktes aldri.

FBI fikk bare tak i sladder, ikke politisk sprengstoff. Kings offentlige image ble ikke skadet, men han ble stadig mer deprimert på grunn av alle motstanderne som ønsket å skade ham.

"De er ute etter å knekke meg", fortalte King til en venn i 1964.

King brugte gerne sine arrestationer til at udstille det amerikanske retssystems uretfærdigheder.

© Bettmann/Getty Images

Fredelig prest ble arrestert 29 ganger

De rasistiske delstatsregjeringene og betjentene i sørstatene prøvde hele tiden å gjøre livet surt for Martin Luther King. Hele 29 ganger ble han arrestert – ofte for små eller fullstendig oppdiktede forseelser.

26. januar 1956

To motorsykkelbetjenter stopper Martin Luther King i bilen hans i Montgomery, Alabama, og arresterer ham for å ha kjørt 50 km/t i en sone der det er tillatt med maks 40 km/t. De kaster ham i en skitten celle sammen med hardkokte kriminelle.

22. mars 1956

Sammen med aktivisten Rosa Parks og mer enn 100 andre svarte blir King arrestert for å ha organisert den månedslange bussboikotten i Montgomery, Alabama. King og de andre protesterer ved å le høyt og synge i fengselet.

3. september 1958

King møter opp ved et tinghus i Montgomery for å følge rettssaken mot en mann som har angrepet pastorens nære venn. Foran tinghuset hindrer to hvite betjenter King i å komme inn og arresterer ham for "ulovlig opphold".

19. oktober 1960

Under en "sit-in"-protest i Atlanta, Georgia, blir King arrestert mens han venter på å bli servert i en restaurant. Han blir dømt til fire måneders fengsel, men presidentkandidat John F. Kennedy griper inn i saken, og King blir løslatt.

16. desember 1961

Sammen med 700 andre deltar King i en demonstrasjon i Albany, Georgia. Borgerrettighetsforkjemperen blir arrestert for å sperre fortauet og demonstrere uten gyldig tillatelse.

12. april 1963

Politiet i Birmingham, Alabama, mener King demonstrerer uten tillatelse. Han blir arrestert og havner i en isolasjonscelle, der han på krøllete papir skriver "Brevet fra fengselet i Birmingham" hvor han argumenterer for den moralske retten til å bryte urettferdige lover.

11. juni 1964

King må tilbringe en natt i arresten fordi han insisterer på å bli servert på en restaurant med rasesegregering i St. Augustine, Florida – en måned før borgerrettighetsloven blir vedtatt.

2. februar 1965

Under de store demonstrasjonene i Selma, Alabama, blir King arrestert. Mens han sitter i arresten, fortsetter imidlertid de store demonstrasjonene.

30. oktober 1967

Kings siste arrestasjon finner sted i Birmingham, Alabama, der borgerrettighetsforkjemperen blir arrestert idet flyet hans lander i staten. En tidligere dom i Alabama gjør nemlig at han kan bli anholdt når han kommer tilbake til staten. Han soner tre dager i fengsel.

Stadige angrep fra rasister

Mens myndighetene gjorde hva de kunne for å ydmyke Martin Luther King, lå også sivile hvite rasister på lur. Der det tidligere først og fremst dreide seg om verbale trusler, hadde fysiske overfall nå blitt en fast del av Kings liv. Men han gjorde alltid en dyd ut av å reagere uten vold.

"Det gjør vondt, men jeg tar ikke skade", sa han i 1966 etter at en Chicago-mann kastet en stein på størrelse med en baseball i hodet på ham.

Under et besøk i Birmingham hamret et medlem av USAs naziparti flere knyttnever i ansiktet på King, som bare lot hendene falle ned langs kroppen og ropte "la ham være" da folkene hans grep inn.

Da King i begynnelsen av 1965 dro til Selma, Alabama, for å organisere en stor protestmarsj, slo en fascist ham i gulvet på hotellet og sparket ham i magen. King gjorde ingenting, men broren hans trakk angriperen bort.

Martin Luther King etter angrep med stein

I Chicago fikk King kastet en stor stein i hodet så han holdt på å besvime.

© Bettmann/Getty Image

Selv om borgerrettighetsloven mot rasesegregering hadde blitt implementert, opplevde fortsatt de svarte i USA alvorlig undertrykkelse i sørstatene.

I Selma ønsket Martin Luther King å gjøre oppmerksom på de mange lovene som fratok svarte stemmeretten. Det var for eksempel den såkalte bestefarklausulen, som betydde at bare personer hvis bestefar hadde stemmerett, kunne stemme.

Marsjene førte til utallige sammenstøt der både politi og hvite rasister slo løs på forsvarsløse svarte menn, kvinner og barn.

Grusomhetene kulminerte da den hvite presten James Reeb, som var tilhenger av borgerrettigheter, ved en feiltakelse gikk ned i feil smug med to hvite kolleger. Her passerte de harmløse prestene Silver Moon-puben – et stamsted for medlemmer av Ku Klux Klan.

"Hei, dere niggere!" ropte fire bøller til de hvite prestene. Mens to av dem klarte å stikke av, slo kjeltringene Reeb med en jernstang til han døde.

I 1963 eksploderede en bombe i det hotel, King boede på i Birmingham, Atlanta. Han havde forladt sit værelse nogle timer forinden.

© Getty Images

USA var i sjokk, og hendelsene i Selma ble den direkte årsaken til at de diskriminerende lovene ble erklært forfatningsstridige.

Seieren var en enorm glede for Martin Luther King, men betydde også at drapstruslene og angrepene økte i styrke. Etter hvert begynte det å tære så kraftig på Kings sinn at familien og vennene hans ble stadig mer bekymret for ham.

Likevel gikk King fortsatt forrest i demonstrasjonene frem til våren 1968, da han den 3. april talte til streikende renovasjonsarbeidere i Memphis, Tennessee.

Før hans ankomst hadde det vært en bombetrussel mot flyet hans, og det gikk rykter om flere drapstrusler. Men det var som om King hadde forsonet seg med sin skjebne den aprildagen:

“Som alle andre ville jeg gjerne leve et langt liv. Men det bekymrer meg ikke lenger. Jeg vil bare la Guds vilje skje. Og jeg er glad i kveld. Jeg er ikke bekymret i det hele tatt. Jeg er ikke redd for noen!”

Ordene ble Kings siste fra en talerstol.

Martin Luther King og kvinne
© Martin Luther King og kvinne

Kvinnene kom i andre rekke

Selv om aktivisten Rosa Parks var med på å sette i gang borgerrettighetskampen i 1955, var bevegelsen i stor grad dominert av menn. Kvinnene ble ofte skjøvet i bakgrunnen.

Under marsjen til Washington i 1963 marsjerte Martin Luther King og de andre mannlige lederne i front, mens kvinnelige svarte aktivister måtte bli med ledernes koner i et helt annet demonstrasjonstog, vekk fra mediene.

Til gjengjeld kunne pastoren godt bruke kvinnene når han kom hjem til hotellrommet etter en lang dag. Her fikk han besøk av prostituerte og forskjellige kvinner som han hadde affærer med.

“Jeg er på farten 25-27 dager i måneden. Sex er en måte å dempe bekymringene mine på", forklarte King til en venn.

Ifølge FBI-notater skal King til og med ha vært vitne til en voldtekt på et hotell i Washington og bare "ledd" av episoden uten å gripe inn.

Rapportens troverdighet er omdiskutert fordi FBI-sjef Hoover gjorde alt for å felle borgerrettighetsforkjemperen. Lydopptakene er hemmeligstemplet og kan ikke offentliggjøres før i 2027.

Kampen kostet Martin Luther King livet

Det hadde gått mindre enn et døgn siden Martin Luther Kings tale da han beveget seg ut på balkongen på Lorraine Motel i Memphis, hvor han overnattet.

Den 39 år gamle presten fisket en av sine elskede mentolsigaretter frem fra innerlommen. Men før han rakk å sette den mellom leppene, lød et skudd.

En kule traff borgerrettighetsforkjemperens underkjeve, boret seg fast i halsen og etterlot King i en pøl av blod.

Kulen var avfyrt av den rømte fangen James Earl Ray, som først ble pågrepet etter en to måneder lang menneskejakt. Ray var en glødende rasist og ønsket ifølge broren at USA skulle bli "et land kun for hvite, ingen jøder eller negre".

Martin Luther King myrdet

Etter tallrike drapsforsøk ble King til slutt drept i 1968, da rasisten James Earl Ray skjøt ham i hodet fra et hotellrom.

© FBI

Ray erkjente straffskyld i retten, men trakk senere tilståelsen. Siden den gang har det blitt ivrig diskutert om Ray var alene om attentatet - eller om han hadde ukjente medsammensvorne.

Både FBI og Ku Klux Klan har vært utpekt som de egentlige bakmennene bak forbrytelsen, og skiftende amerikanske regjeringer har nedsatt etterforskningskomiteer uten å komme til en konklusjon.

Etter 13 år med juling, trusler og attentatforsøk klarte Kings fiender uansett å kvitte seg med borgerrettighetslederen, men hans ord om den fredelige protesten lever videre.

Kampen for de svartes rettigheter i USA fortsetter mer enn 50 år etter Martin Luther Kings død.