USAs elite drakk jevnt
Om kvelden 15. september 1787 møtes USAs ledende politikere på vertshuset City Tavern i Philadelphia for å holde en avskjedsfest for general George Washington.
Humøret er høyt blant gjestene – de synger og skråler natten lang, for om noen dager skal flere av dem skrive under på USAs første frie forfatning.
Flere ganger i løpet av kvelden blir glassene hevet til en felles skål, og servitørene må stadig ned i kjelleren for å hente nye forsyninger til de tørste grunnlovsfedrene.
Scenen er et ganske symptomatisk bilde på USA på slutten av 1700-tallet, da størstedelen av befolkningen drikker – mye.
Alkoholen gjennomsyrer også det politiske systemet. Valgmøtene blir som regel holdt på kroer og vertshus, dermed trenger ingen å være edru mens de lytter til politikerne. T
il selve valget er det vanlig at kandidatene kjøper seg suksess ved å spandere runder på velgerne før de skal gå inn for å avgi sine stemmer.
Den unge amerikanske nasjonen har forvandlet seg til et sant fyllekalas der whisky, rom, vin, øl og sider flommer. Og det er grunnlovsfedrene som fører an i drikkingen.
Diplomat fant opp nye ord for drukkenskap
Navn: Benjamin Franklin (1706-1790)
Tittel: oppfinner, diplomat m.m.
I dag regnes Benjamin Franklin som en verdensmann, men i sin samtid ble han like ofte kalt en levemann som elsket å slukke tørsten med alkoholholdige drikkevarer – særlig madeira.
Franklin brukte så mye tid på de flytende varene at han fant på hele 220
nye måter å beskrive beruselsen på.
I skrift og tale ga Franklin også gang på gang uttrykk for sin store kjærlighet til alkoholen med sitater som:
«I vin er det visdom, i øl er det frihet, og i vann er det bakterier» samt «Øl er beviset på at Gud elsker oss og vil at vi skal være glade».
Franklin utviklet en metode til å brygge øl på grankvister.
Alkohol-heis lettet tjenernes jobb
Navn: Thomas Jefferson (1743-1826)
Tittel: politiker og president
Thomas Jefferson var mannen som skrev utkastet til uavhengighetserklæringen.
De færreste vet imidlertid at han i sin samtid var kjent som Amerikas største vinkjenner, og at alle derfor henvendte seg til ham for å få anbefalinger.
Jefferson bodde på godset Monticello, der han holdt overdådige drikkegilder.
For å spare tjenerne for turen ned i vinkjelleren fikk Jefferson installert et heisesystem slik at vinen kunne heises direkte opp til spisesalen.
Jefferson fråtset i vin mens han skrev utkastet til uavhengighetserklæringen på The Indian Queen Tavern i Philadelphia.
Smugler gjorde opprør
Navn: John Hancock (1737-1793)
Tittel: kjøpmann og statsmann
I 1700-tallets Amerika tørstet både rik og fattig etter en bestemt drikk: rom.
Den britiske regjeringen hadde imidlertid fordyret produksjonen av rom ved å innføre skatter på sukker og melasse.
Smugling av nederlandsk- og spanskprodusert rom var derfor en viktig del av opprøret mot kongemakten i London.
Blant de mange romsmuglerne var den senere grunnlovsfaren John Hancock.
Inntektene fra smuglervirksomheten brukte han som regel på å spandere runder på gjestene på lokale vertshus, mens han oppildnet dem til opprør mot britene.
Advokat ble syk av edruelighet
Navn: John Adams (1735-1826)
Tittel: advokat og president
John Adams la seg til heftige drikkevaner i tidlig alder – som 15-åring drakk han sterk-øl til frokost stort sett hver dag.
I løpet av dagen tømte han i tillegg flere flasker sterk sider, og derfor omtales han i kildene som konstant beruset.
Under et besøk i Philadelphia skrev Adams et brev til sin kone, Abigail:
«Jeg får ikke noe å drikke her, og jeg tror bare av den grunn at jeg snart kommer til å bli syk».
Ved en annen anledning forsøkte Adams, uten hell, å utnytte sin immunitet som diplomat ved det franske hoffet til å sende 500 flasker bordeaux hjem til USA uten å betale skatt eller toll. Det var likevel ikke bordeaux Adams satte høyest, men madeira.
Brygger festet konstant
Navn: Samuel Adams (1722-1803)
Tittel: filosof og brygger
Foruten å være en av USAs grunnlovsfedre var Samuel Adams også bryggermester.
Adams nøyde seg imidlertid ikke med å produsere øl, men drakk også rikelige mengder selv.
I 1768 deltok han ved treårsfeiringen av et opprør mot britene i Boston. Her ble det drukket intet mindre enn 45 hyllestskåler til blant annet «alle sanne patrioter i verden», og mellom skålene ble det drukket tett.
Likevel påsto en av de andre deltagerne, den senere president John Adams, at han «ikke så en eneste full person der»
Bryggeriet The Boston Beer Company har kalt opp en øl etter Samuel Adams.
Dommer drakk bare i regnvær
Navn: John Marshall (1755-1835)
Tittel: dommer og politiker
Som en av USAs første høyesterettsdommere burde John Marshall ha fulgt loven til punkt og prikke.
Men i likhet med mange av sine politiske venner gikk han ikke av veien for å bestikke velgerne med drikkevarer hvis de ville stemme på ham.
Dommeren var glad i å drikke han også. På pensjonatet der John Marshall bodde, var det imidlertid bare tillatt å drikke vin på regnværsdager.
Marshall ba derfor gjerne sin kollega dommer Story om å kikke ut av vinduet for å sjekke været. Story måtte ofte melde tilbake at solen skinte, og da svarte alltid Marshall:
«Nåvel, distriktet vårt dekker et så stort område at det nødvendigvis må regne et eller annet sted».
Deretter hentet den drikkfeldige dommeren seg en flaske vin.
Vennene måtte trekke soldaten hjem
Navn: Ethan Allen (1738-1789)
Tittel: soldat, bonde og politiker
«Han drakk stort sett hele tiden» – slik beskrev en samtidig kilde soldaten og politikeren Ethan Allen.
Under uavhengighetskrigen hadde han ledet en milits av grønnkledde menn fra fjellene i Vermont.
Når de ikke kjempet, drakk Allen og hans menn tett, og derfor måtte de ofte dra fulle i kamp.
Allens foretrukne drikke var brandy, og fyllekulene hans endte ofte med at han ble lagt på en vogn og så kjørt hjem som en potetsekk av kompisene sine.
I fylla ble Allen bitt av en slange. Angivelig enset han den ikke, men beklaget seg over den irriterende myggen.
President skrev drikkedagbok
Navn: George Washington (1732-1799)
Tittel: general og president
Krigshelten og landets første president, George Washington, ledet ikke bare slaget i felten, men også på det lokale vertshuset.
Det meste av uavhengighetskrigen utkjempet han med hovedkvarter på kroer, samtidig med at han hver dag ivrig noterte i drikkedagboken hvor mye han hadde inntatt.
Generalens alkoholforbruk var enormt, selv for samtiden.
Regnskapsbøker fra presidenttiden avslører at Washingtons budsjett for alkohol lå på 1000 prosent av en gjennomsnittlig amerikaners.
Som president hadde han mange gjester som drakk sin del, men allerede i sine unge dager brukte Washington nærmere en tidel av inntektene på sprit.
Den drikkfeldige generalen var særlig glad i whisky.
Den fremtredende politikeren var imidlertid ikke bare interessert i å innta drikken, men også i å produsere den.
På landstedet Mount Vernon fremstilte Washington mer enn 41 000 liter whisky i året.
I tillegg til whiskyen var Washington også begeistret for den rombaserte drikken kalt Fish House Punch.
I 1732 ble drikken funnet opp på en klubb for gentlemen i Philadelphia, og ble raskt populær landet over.
Washington selv drakk en gang så mye av den at det gikk tre dager før han var edru nok til å omtale episoden i drikkedagboken.
Washingtons destilleri var i hans levetid USAs største whisky-produsent.