Amerikas pelsjegere støvsugde prærien for myke dyr

Europas enorme etterspørsel etter pels drev tusener av pelsjegere mot det uutforskede vesten i det amerikanske kontinentet på 1700- og 1800-tallet. Her banet de vei for fremtidens nybyggere og oppdagelsesreisende.

Europas enorme etterspørsel etter pels drev tusener av pelsjegere mot det uutforskede vesten i det amerikanske kontinentet på 1700- og 1800-tallet. Her banet de vei for fremtidens nybyggere og oppdagelsesreisende.

Picryl

Hatter av amerikansk beverpels var høyeste mote i Europa på 1700- og 1800-tallet.

Pelsen var tett og myk og holdt også formen i regnvær, i motsetning til ull. Derfor var bever både ettertraktet og innbringende.

En enkelt bever kostet det samme som hele fire hjorteskinn. Millioner av dyr måtte ofre livet før hattemotene endret seg igjen – denne gangen til silke.

Nord-Amerikas vidstrakte landskap bød på et rikt dyreliv og dermed nesten uuttømmelige ressurser for pelsjegeren. Slik syntes det iallfall å være. Men den intense jakten på pelsdyr gjorde at fire dyrearter nesten ble utryddet.

© Shutterstock

Oter

I elvene i Rocky Mountains vrimlet det av oter. Dyrets pels holdt vannet ute og dannet luftlommer som holdt på varmen. Dette gjorde oterpelsen veldig ettertraktet til f.eks. frakker. Jakten på oter fikk nesten arten til å forsvinne rundt år 1900.

© Shutterstock

Bjørn

Skinnet fra svartbjørner var blant Amerikas dyreste. Et enkelt skinn kunne innbringe det samme som fem beverpelser. Bjørnejakten ble en alvorlig trussel mot bestanden på midten av 1800-tallet.

© Shutterstock

Hjort

Mykt, garvet hjorteskinn var velegnet til klær og hansker. Pelsjegerne gikk selv i klær av hjorteskinn som kjennetegnes ved den lysebrune fargen. Arten ble nesten borte på 1800-tallet.

© Shutterstock

Bever

På 1500-tallet var det omtrent 60 millioner bevere i Nord-Amerika. Bestanden ble nesten utryddet på 1800-tallet, men trives nå igjen.

Pelshandlere styrte Amerika

Handelsselskapet Hudson’s Bay Company (HBC) dominerte pelshand­elen på 1800-tallet.

Selskapet drev handelsstasjoner, utstedte egne penger og fungerte som en lokal myndighet i tynt befolkede områder.

I sin storhetstid dekket HBC mer enn 7 mill. km2 og hadde 1500 ansatte.

Pelsjegerens viktigste redskaper:

Visste du at...

  • handel med pels skapte en rekke kjente nordamerikanske byer? Detroit, New Orleans og Montreal er blant de byene som har vokst frem på
    tidligere handelssteder.

  • pelsjegere erobret vesten? I 1820-årene våget jegerne seg inn i det som nå er USAs vestligste stater. Deres beretninger om store vidder og naturrikdommer ga andre lyst til å følge etter og slå seg ned.

  • sekret fra beverens analkjertler ble solgt som legemiddel på amerikanske apoteker? Middelet skulle motvirke både tannpine og gikt. Virkningen skyldes formentlig at sekretet inneholder salisyl­syre som beveren danner når den spiser pilebark.

  • pelsjegeren Seth Kinman (1815-1888) skjøt hele 800 gråbjørner? Pelsen fra de store dyrene brukte han bl.a. til trekk til stoler som han ga bort til skiftende amerikanske presidenter, bl.a. Lincoln.

  • USAs mest berømte pelsjeger, Davy Crockett, også gjorde politisk karriere? Han ble valgt til kongressen i 1827, men ble upopulær for sin motstand mot president Andrew Jacksons tvangs­flytting av indianere fra Sørstatene. Han forlot politikken da han mistet sin plass i Kongressen i 1835.

  • den siste pelsjegeren, Sylvan Ambrose Hart, “Buckskin Billy”, døde i 1980? Han fanget imidlertid bare pelsdyr til eget forbruk.