Den 26. august 1968 ga mer enn 10 000 unge amerikanere uttrykk for sin utilfredshet over rasismen og Vietnamkrigen under det demokratiske partiets nasjonale konvent i Chicago.
Demonstrasjonene ble slått blodig ned på av både Chicagos politi og Nasjonalgarden. Året etter, da Richard Nixon overtok posten som USAs president fra demokraten Lyndon B. Johnson, sto syv hvite aktivister anklaget for å ha stått bak demonstrasjonen i Chicago i 1968.
Rettssaken ble kjent som “The Trial of the Chicago 7” og trakk overskrifter ikke bare i USA, men over hele verden. Nå har den skjellsettende begivenheten inspirert til en Hollywood-film.
Se traileren til “The Trial of the Chicago 7”
Mangler historisk tyngde
"The Trial of the Chicago 7" kan ses på Netflix og er skrevet og regissert av Aaron Sorkin, som har stått bak samtidshistoriske dramaer som "Alle presidentens menn" og "The Social Network". Sorkin har tidligere uttalt:
“Jeg lager ikke journalistikk, men tegner mitt eget bilde av begivenhetene, og det ses også her."
Med bred pensel males et portrett av 1960-tallets USA, der Sorkin ikke er spesielt opptatt av å skildre historiske begivenheter detaljert eller objektivt.
Sorkin flytter rundt på begivenhetenes gang, finner opp fiktive personer og pynter i stor grad på sannheten for å lage en mer underholdende film.
Underveis savner man en litt bredere historisk innføring og mer bakgrunnsinformasjon om personene som står i sentrum for fortellingen. Tom Hayden og de seks andre siktede hadde en enorm betydning for ungdomsopprøret i USA, men det poenget er dessverre bare en parentes i filmen.
Opptøyene i Chicago var rent kaos
Filmen: Politiet banker hippier til blods
Politiet slår brutalt ned på demonstrantene. Iført beskyttelsesskjold slår de demonstrantene med batonger, uten at de kan gjøre særlig motstand.
Virkeligheten: Hippiene slo igjen
200 betjenter ble såret under opptøyene, og adskillige demonstranter kastet flasker, steiner og poser med urin og ekskrementer etter ordensmakten.
Se bildene fra den vanvittige kvelden i 1968
Det ender som en liten triumf
«The Trial of the Chicago 7» lykkes til gjengjeld med å beskrive hvor merkelig rettssaken utviklet seg. De anklagede så på seg selv – med rette – som forhåndsdømt av myndighetene og den nylig innsatte president Nixon. Derfor gjorde de alt de kunne for å forvandle rettssaken til et talerør for sine synspunkter.
Dommeren Julius Hoffman greier ikke å skjule sin forakt for de anklagede og fremstår i filmen som en konservativ mann av den gamle skolen, akkurat det de syv anklagede opponerer mot. Hoffman er åpenbart myndighetenes talsmann og gir anklageren kontinuerlig medhold under rettssaken, mens han nekter å la forsvareren og de anklagede komme til orde.
Rasismen var i virkeligheten enda verre
Filmen: Svart leder blir bakbundet og kneblet
Black Panther-lederen Bobby Seale blir av dommer Hoffman i en kort periode beordret bakbundet og kneblet for å ha utvist forakt for retten. Men etter sterkt press får Seale sin sak skilt fra de andre syv.
Virkeligheten: Seale ydmykes i dagevis
Ydmykelsen av Bobby Seale varte i virkeligheten mye lenger. Han var bakbundet og kneblet i tre dager, noe som fikk forsvarsadvokat William Kustler til å sammenligne rettssalen med et «middelalderlignende torturkammer».
Filmen fremstiller dommer Hoffman som både forutinntatt, rasistisk og utpreget ondskapsfull. Selv om han til tider kan virke som en karikatur, så stemmer portrettet godt overens med virkeligheten. Rettssaken var preget av opphetede sjikaner mellom dommeren og de anklagede, og Hoffman dømte fem av de syv tiltalte til maksimal fengselsstraff på fem år.
I ankedomstolen ble derimot alle anklager forkastet. Det ble konkludert med at dommer Hoffman med sin åpenbare fiendtlige innstilling overfor de tiltalte ikke hadde levd opp til «vårt rettssystems høye nivå».
Hippier forvandlet retten til et sirkus
Filmen: Retten blir gjort til latter
De anklagede gjør alt de kan for å forvandle rettssaken til et sirkus. De nekter konsekvent å reise seg for dommeren, og på et tidspunkt møter de opp iført dommerkapper – med politiuniformer under!
Virkeligheten: Rettssaken var en ren farse
Under rettssaken leste de anklagede opp dikt, sang «Hare Krishna» og spiste bløtkake. En av de anklagede, Abbie Hoffman, kalte konsekvent dommeren Julius Hoffman for “Julie” og sendte flere ganger slengkyss til juryen.
På tross av sakens utrolige utvikling så pynter likevel "The Trial of the Chicago 7" på historien. I filmen blir den anklagede Jerry Ruben forført av en kvinnelig hemmelig agent ved navn Daphne Fitzgerald, som slutter seg til gruppen under demonstrasjonene i 1968 og fungerer som hovedvitne under rettssaken. Hun er oppdiktet av Sorkin.
Da dommen over de syv anklagede skal avsies i slutten av filmen, leser Tom Hayden opp navnene på de mange tusen amerikanske soldatene som hadde dødd i Vietnam siden rettssaken startet. I virkeligheten var det den medanklagede David Dellinger som leste opp navnene, men han ble stoppet av dommeren etter få sekunder.
Alt i alt skildrer likevel "The Trial of the Chicago 7" den viktige historiske begivenheten på en ganske korrekt måte. Den gir ikke et riktig bilde av alle detaljer i rettssaken eller av personenes roller, men som en morsom og tankevekkende påminnelse om kampen for å ytre seg i en politisk betent situasjon fungerer filmen glimrende.
