Klokken er rundt midnatt, og fullmånen lyser opp tunet på ranchen til Pete Maxwell. Det hersker fred og ro i prærienatten, helt til en spinkel mannsskikkelse smyger seg ut fra en sidebygning og inn på den måneopplyste plassen.
Mannen går på strømpelesten og beveger seg lydløst mot verandaen på hovedhuset. Da skikkelsen kommer opp på verandaen, høres svak støy, og i det dunkle lyset under halvtaket på verandaen får han øye på to skygger. Lyden og skyggene får mannen til å stivne:
«Quien es?» – hvem der? – hveser han nervøst og trekker en revolver.
Det kommer ikke noe svar. Den spansktalende mannen trekker seg bakover og smetter inn en åpen dør som vender ut mot verandaen. Han står nå i Pete Maxwells soverom og ser inn i mørket.
«Pete, hvem er mennene utenfor?» hvisker mannen på spansk til sin venn. Igjen intet svar. I stedet blir han møtt av to skudd i mørket. Den skoløse rekker ikke å løsne skudd. Han faller stønnende om på plankegulvet i soverommet.
Fra sengen famler Pete Maxwell etter talglyset på nattbordet. Da veken blusser opp, ser han mannen ligge død på gulvet. Begge kulene har truffet like over hjertet. Sheriff Pat Garrett reiser seg fra skjulestedet bak sengegjerdet med en rykende revolver i hånden.
Ute fra verandaen kommer Garretts to visesheriffer løpende. De tre mennene utveksler et par ord og klapper hverandre på ryggen. Flere års menneskejakt er over. Den døde på gulvet er ingen ringere enn Vestens mest berømte og beryktede forbryter – Billy the Kid.
I 1881 endte flere års menneskejakt på Billy the Kid. Sheriff Pat Garrett skjøt og drepte desperadoen i et bakholdsangrep. Billy the Kid var sjanseløs.
Morens død gjorde Billy the Kid kriminell
Likvideringen av Billy the Kid natt til 14. juli 1881 betyr slutten på en av de mest legendariske forbryterkarrierene i det ville Vesten. Et liv som bare varte i 21 år.
Historikerne er uenige om Billy the Kids egentlige navn og fødested, men ifølge hans banemann, Pat Garrett, blir Billy født 29. november 1859 i New York og døpt William Henry McCarty.
Han vokser opp i Indianapolis i Indiana med moren og stefaren. I 1873 flytter familien til New Mexico, da det blir gjort store sølvfunn der. De slår seg ned i sølvgraverbyen Silver City ved den meksikanske grensen.
Vel 30 år tidligere var området en del av Mexico, og innflytelsen sørfra henger ennå igjen. I smugene er det hanekamper, og i hovedgaten kryr det av menn med sombrero.
Det meksikanske islettet påvirker 14-åringen William sterkt, og snart spiser han bare meksikanske retter, omgås meksikanske gutter og snakker – selvfølgelig – flytende spansk.
Alt ser ut til å gå bra for familien i Silver City, men det varer bare til Williams mor blir smittet av tuberkulose. For å holde lungesykdommen i sjakk reiser hun på kuropphold. Samtidig drar stefaren på sølvjakt i fjellene.
William overlates til seg selv og begynner å naske. 16. september 1874 dør Williams mor, og kort tid etter bryter stefaren all kontakt. For å overleve tar William jobb på et hotell, men når han ikke står i oppvasken, henger han med gjengen sin.
Sammen med en venn begår han en dag innbrudd. Tyveriet blir oppdaget, og William havner fengsel, men fordi han er så smidig klarer han å smyge seg ut av cellen gjennom en skorstein etter to dager. William er bare 15 år gammel, og allerede på flukt fra loven.
Med venners hjelp kommer han seg over grensen til Arizona-territoriet, der han de neste årene har flere forefallende jobber. For å skjule sporet sitt begynner han å kalle seg Billy – en vanlig kortversjon av William.
Hans noe uskyldige ansikt og spede kroppsbygning gjør at mange tror Billy er mye yngre enn han i virkeligheten er. Slik oppstår kallenavnet «the Kid».
Sheriff Pat Garrett arresterer Billy the Kid i 1880, men desperadoen rømmer kort tid etter.
Billy the Kid ble morder
Vanlig arbeid blir for slitsomt. Billy satser i stedet på sine ferdigheter ved pokerbordet. Det gutteaktige utseendet gjør at motstanderne tror han er ung og uerfaren – og dermed enkel å slå. Mange får snart oppdage at de har tatt feil.
Pokerpengene er lettjente, men hos Billy får de også bein å gå på. Særlig når det gjelder skytevåpen og kvinner.
Livet på feil side av loven virker som en magnet på Billy, og snart er han med i en bande med heste- og kvegtyver. To ganger blir Billy arrestert, men greier å stikke av begge ganger.
Den unge mannen har brede håndledd, og ved å presse sammen de smale hendene sine kan Billy smette av håndjernene. Trikset gir Billy mange beundrere, som synes at han nærmest fortjener å gå fri.
Selv om Billy er etterlyst, greier han ikke å holde seg unna kompisene. En augustkveld i 1877 går han inn i en saloon
i Fort Grant. I hjørnet sitter smeden Frank Cahill. Synet av Billy provoserer smeden, som har lagt ham i jern to ganger.
De to havner i klammeri, og Cahill slår til Billy så han går i gulvet flere ganger. Men Billy nekter å gi seg. Slåsskampen ender ute på gaten, der grovsmeden setter knærne på Billys armer og lar slagene hagle over ansiktet på gutten.
«Slipp meg, ditt svin», brøler Billy. I kampens hete klarer en rasende Billy å trekke revolveren og sette den i siden på Cahill. Skuddet går av, og smeden reiser seg, men vakler. Han dør neste morgen. I mellomtiden er Billy forsvunnet ut av byen på en stjålet hest. Han er 17 år, og nå også drapsmann.
Etter et par uker under jorden treffer Billy på en gjeng krigsveteraner, arbeidsløse cowboyer og småforbrytere ved byen Lincoln i New Mexico.
Banden kaller seg The Boys. Offisielt er The Boys jagede menn, men i praksis får banden lønn og støtte fra kvegbaronen Lawrence G. Murphy, som styrer Lincoln County som en konge. Ved å bli med i banden får Billy beskyttelse, og kan leve et fritt, lovløst liv på prærien.
Likvidering utløser krig
Takket være bestikkelse og plyndringer har Murphy monopol på handelen med kjøtt og korn i hele Lincoln County.
Men i 1878 har tre menn fått nok – kvegbaronene John Henry Tunstall, John Chisum og advokaten Alexander McSween. Det fins flere forklaringer på hvorfor Billy skifter side, men ifølge en av dem blir Billy arrestert etter et feilslått tyveri, og Tunstall stiller et ultimatum: gå over på min side, eller dø. Billy velger det første.
Den nye sjefen viser seg å være vennlig innstilt til de nye cowboyene sine, og gir dem god hyre, ordentlige senger og klær. De kvitterer med dyp respekt for sjefen. Den foreldreløse Billy ser snart på Tunstall som en farsskikkelse.
Men heller ikke Tunstall holder seg på rett side av loven, og ofte er Billy og de andre cowboyene med på å raide Murphys kveg. Dyrene er gjerne allerede stjålet fra småbønder som har dristet seg til å utfordre Murphy.
Flere ganger hjelper Billy eierne med å få dyrene tilbake, og han blir stadig mer populær. Spesielt blant de meksikanske bøndene, som så smått ser på den spansktalende Billy som en av sine egne.
Snart eskalerer tyveriene til krig. Under en kalkunjakt forlater Billy og de andre cowboyene Tunstall alene ved hestene. Da dukker Murphys bande opp.
Tunstalls menn er spredt over et stort område, og rekker ikke å komme sjefen til unnsetning før det er for sent. Han blir skutt på kloss hold, før han får trukket våpen. Drapet på Tunstall markerer begynnelsen på en krig som snart blir kjent som The Lincoln County War.
Byen Lincoln var kvegkrigens viktigste slagmark.
Billy sverger hevn
Tunstalls lik blir fraktet til partneren McSweens hjem i Lincoln og lagt på et bord i stuen. Da Billy går inn, tar han av seg sombreroen og viser Tunstall den siste ære. Ifølge vennen Frank Coe skjer det med ordene:
«Jeg skal få has på de svina før jeg lider samme skjebne selv». McSween står nå i spissen for kampen mot Murphy. Bak seg har han 40 hevntørstige menn, men advokaten går ikke direkte i krig.
I stedet får han utnevnt karene sine til lovens menn, som med en arrestordre i hånden innleder jakten på Tunstalls mordere. De 40 mennene går fra å være kvegtyver til en lovlig enhet. Stolt kaller de seg The Regulators – et navn Billy har funnet på.
Selv om gruppen har loven på sin side, yter flere av Tunstalls drapsmenn hard motstand. En av dem, Buckshot Roberts, blir omringet nær gården Blazers Mill.
Til tross for flere skudd i brystet klarer Roberts å treffe flere av The Regulators, før han selv faller død om.
Heller ikke Lincoln by er trygg. En regnvåt morgen i april 1878 ligger Billy og fem andre på lur etter byens sheriff. Banden vet at sheriff Brady er kjøpt og betalt av Lawrence G. Murphy, slik at han kan styre byen slik han selv vil.
De seks mennene dreper sheriffen, men etter det mister The Regulators støtten. Så langt har mange i Lincoln County støttet kampen mot Murphy, men å drepe en sheriff i et bakhold er for drøyt. New Mexicos guvernør har også fått nok. Med et pennestrøk blir The Regulators erklært lovløse.
Hærens kanoner avgjør krigen
The Regulators barrikaderer seg i advokat McSweens hjem. Rundt huset står Murphys menn og en flokk soldater fra det lokale fortet og skyter løs.
Flere kuler treffer The Regulators' ammunisjonslager, og snart er huset omspent av flammer. Banden vet at de har tapt. Sannsynligvis vil de bli skutt alle sammen hvis de går ut. Samtidig blir McSween handlingslammet av brannen, og Billy overtar kommandoen.
«Vi kan klare det», sier han, og organiserer flukten. Bak huset er det et gjerde som ender ved en liten elv. Ved å snike seg langs gjerdet kan folkene komme seg usett frem til elven og svømme over.
Men det brennende huset lyser opp natten, og flere blir skutt. Blant dem McSween. En av de få som slipper unna er Billy. Han samler de overlevende på den andre siden av elven. De fleste har mistet motet og flykter ut av staten.
Billy trosser alle råd og nekter å forlate New Mexico. Han er nå den ubestridte lederen av The Regulators.
Billy og det som er igjen av banden hans, møter sympati flere steder i New Mexico. Mange bønder, spesielt de spansktalende, skjuler de unge mennene og hjelper dem med mat, ammunisjon og hester.
Etter hvert begynner likevel nettet å snøre seg sammen rundt Billy. I et forsøk på å bli benådet skriver han flere appeller til New Mexicos nye guvernør, Lew Wallace.
Guvernøren er i første omgang positivt innstilt – Lincoln County har vært en slagmark altfor lenge, og alle er krigstrette. Det eneste kravet hans er at Billy i bytte mot en benådning må vitne mot tidligere venner og fiender. I april 1879 er den beryktede revolvermannen derfor å finne i vitneboksen.
Etter hvert merker Billy at dommeren ikke er innstilt på å innfri Lew Wallaces løfte. Heldigvis for Billy er vaktholdet slapt. Med hjelp fra venner kommer han seg dermed lett ut av byen, og kan gjenoppta livet med kvegtyveri og pokerspill i Vestens salooner.
Legenden sier at Billy the Kid drepte 21 menn. Historikerne har imidlertid bare kunnet bekrefte fire drap.
Billy the Kid jages overalt
I november 1880 får Lincoln County ny sheriff. Pat Garrett er tidligere bartender, og et av de første oppdragene hans er å få slått kloa i Billys bande.
De unnslipper bare så vidt, men under flukten blir en av Pat Garretts håndlangere drept.
Dødsfallet fører til ramaskrik, og da avisen Las Vegas Gazette skriver en harmdirrende artikkel og kaller The Regulators «bøller» og «samfunnets berme», blir lederen Billy plutselig kjent som en av Vestens verste desperadoer.
Like etter utsteder Lew Wallace en dusør på 500 dollar til den som tar Billy the Kid til fange, og Pat Garrett intensiverer jakten med 200 mann.
Den 23. desember 1880 finner Pat Garrett Billy og tre andre Regulators-medlemmer i et forlatt præriehus. Tre dager senere blir banden ført til nærmeste by – med stor ståhei. En nysgjerrig reporter fra Las Vegas Gazette får anledning til å veksle et par ord med Billy:
«Du tar det pent, ser det ut til», sier journalisten.
«Hva skulle det være godt for å se mørkt på det?» svarer Billy. «Jeg skal nok le sist», legger han til, og ser bort.
Billy har slett ikke gitt opp. Fra fengselet gjenopptar han brevskrivingen til Lew Wallace om benådning, men guvernøren er lut lei hele fyren.
«Jeg fatter ikke hvordan en kar som han der kan forvente mildhet fra meg», sier Wallace til en reporter.
I april blir Billy dømt til døden ved henging. Han er den eneste deltageren i kvegkrigen som får en dom. Sheriff Garrett skal effektuere straffen fredag den 13. mai i Lincoln. Frem til den dagen skal Billy the Kid sitte i forvaring.
Rømning skaper myten
Billy har imidlertid ikke tenkt å ofre nakken, og følger nøye med på rutinene til Pat Garrett og de to vaktene. 28. april slår han til. Mens Pat Garrett er utenbys og den ene vakten er opptatt, ber han ved 17-tiden den eneste vakten som er igjen om å få gå på avtredet ute i gården.
Ingen vet hvordan det går til, men da Billy kommer ut fra doen, er han plutselig bevæpnet. Kanskje har en venn skjult en revolver i latrinen. Vakten forsøker å komme seg unna, men Billy slår ham med håndjernene og skyter to ganger. Den ene kulen smeller i veggen, den andre treffer vakten.
Han vakler, og faller død om på stedet. Opptrinnet har vekket byen, men Billy forhaster seg ikke. Beina hans er fremdeles lenket sammen, så han hopper inn på Garretts kontor, der han stjeler et haglgevær.
Kaldblodig åpner han et vindu og venter på at den siste vakten skal dukke opp, tilkalt av alt oppstyret. Etter en stund kommer vakten Bob Olinger ganske riktig inn i Billys synsfelt.
«Halloen, Bob», roper Billy og fyrer av to haglpatroner. Olinger dør momentant. Etter å ha kappet kjettingen med en hakke rir Billy ut av byen – syngende, ifølge noen innbyggere.
De neste ukene er den spektakulære flukten på alles lepper. Avisene over hele USA er fulle av artikler om den «blodtørstige» forbryteren. Las Vegas Daily Optic kaller ham en «ung demon» og skriver at navnet hans er «et synonym for alt ondsinnet og grusomt».
For fattige meksikanere er Billy derimot en helt – en Vestens Robin Hood, som tar opp kampen mot de rike og mektige. Han har derfor ingen problem med å finne husly. Men en månelys natt i 1881 er det slutt.
To skudd i et mørkt soverom setter et endelig punktum for en av Vestens mest legendariske kriminelle løpebaner.