Bortført nybyggerdatter ble indianerdronning
I 1836 bortførte præriens mest fryktede indianere, comanchene, den ni år gamle Cynthia Ann Parker etter å ha massakrert familien hennes. Men den største tragedien i Cynthia Anns liv inntraff først 24 år senere.

Et av de få bildene som fins av Cynthia Ann Parker, er tatt ikke lenge etter at hun ble ført tilbake til slektningene sine. Hun har klippet håret kort – comanchenes måte å vise sorg på. Ved
brystet ligger den to år gamle datteren Prærieblomst.
Cynthia Ann Parkers liv hos comanchene innledes brutalt en varm morgen 19. mai 1836, hjemme hos henne selv i Fort Parker, en av nybyggernes ytterste forposter i det sentrale Texas.
Overfall og drap begått av indianerstammer er langt fra uvanlige i området, og grusomme beretninger florerer blant nybyggerne. Likevel er de som bor i Fort Parker uvanlig uforsiktige denne morgenen.
Den armerte porten står på vidt gap, og bare seks av fortets 16 mannlige beboere er hjemme – ingen av dem bevæpnet. I tillegg befinner det seg åtte kvinner og ni barn på fortet da over hundre comancher angriper.
Etter angrepet tar de med seg den ni år gamle Cynthia Ann Parker, hennes bror John på sju år, den 14 måneder gamle James Pratt Plummer og to unge kvinner. Fem maltrakterte lik ligger igjen foran fortet, mens resten av beboerne har rukket å flykte ut en bakvei før angrepet.
Noen dager senere deler indianerstammene fangene mellom seg. De to unge kvinnene går en kummerlig tilværelse i møte som slaver, mens barna innlemmes i ulike comanche-stammer. Cynthia Anns liv som Naduah, «den som ble funnet», begynner.