Cubas blodige historie

Siden Kristoffer Columbus i 1492 satte sine føtter på kubansk grunn, har øya spilt en sentral rolle i verdens­historien.

På 1500-tallet brukte Spania øya Cubanacán – «sentralt sted» (navnet den opprinnelige befolkningen brukte på øya) – som base for erobrings­tokt i Latin-­Amerika.

Fra 1600-tallet og frem til 1886 høstet Cubas slaver tusenvis av tonn med sukker, kaffe og tobakk til det europeiske markedet. Og under Cuba-krisen i 1962 hadde hele verden blikket vendt mot Cuba, mens super­maktene balanserte på randen av atomkrig.

Columbus går i land

28. oktober 1492 går Kristoffer Columbus i land på Cuba, som er bebodd av omtrent 100 000 arawakindianere.

Spanjolene kartlegger i 1509 øyas kystlinje, og to år senere ankommer den spanske conquistador Diego Velázquez de Cuéllar med 300 mann. Med brutal og hensynsløs fremferd underlegger han seg hele øya på tre år, og holder på å utrydde arawakindianerne.

I 1514 grunnlegger Velázquez bebyggelsen som senere blir til byen Havana, og opp gjennom 1500-tallet blir Cuba brukt som utgangspunkt for erobringen av resten av Latin-Amerika.

Tusenvis av slaver ankommer

Frem til 1886 brakte slavehandlere 780 000 slaver til Cuba.

På 1600-tallet begynner kubanske plantasjeeiere å importere tusenvis av afrikanske slaver til å arbeide på øyas plantasjer. I 1795 blir et slaveopprør brutalt slått ned, og de neste hundre årene stiger sukkerproduksjonen raskt. Cuba leverer 40 prosent av verdens sukker, og er dermed verdens største sukkerprodusent.

Men misnøye og sosiale spenninger ulmer på øya. Raseriet er rettet mot den spanske eliten, som tjener seg søkkrike på plantasjene, og 10. oktober 1868 erklærer Cuba seg selvstendig. Etter ti års krig gjenerobrer ­Spania øya og innfører reformer. Cuba får blant annet plass i Spanias parlament, og i 1886 avskaffes slaveriet.

Cuba blir selvstendig

Kubanerne fikk sitt nye flagg 20. mai 1902.

I 1898 kulminerer nye kubanske oppstander mot Spania med at USA invaderer øya. USA har opp gjennom 1800-tallet investert store summer i landet, og allerede i 1805 begynte amerikanerne å legge planer for å innlemme Cuba i USA.

Invasjonen i 1898 utløser den spansk-amerikanske krig. Spania taper krigen og må avstå øya. USA lover å sikre Cubas fremtidige selvstendighet og inngår en evig leieavtale om et 116 km2 stort areal rundt Guantanamobukta på øyas sørøstlige del.

  1. mai 1902 grunnlegges republikken Cuba, men urolighetene fortsetter. Landets første president, Tomás Estrada Palma, blir styrtet i 1906 under det første av en lang rekke blodige opprør.

Batista til makten ved kupp

I 1933 styrtet Batista (i sirkelen) regjeringen med hærens hjelp.

Den 32 år gamle sersjanten Fulgencio Batista er hjernen bak et ­militærkupp i 1933. Årene etter kuppet er kaotiske, med en rekke presidenter. I 1940 blir Batista selv president, men han taper ­valget i 1944. Før valget i 1952, som Batista er i ferd med å tape, tar han makten ved et kupp. En av kandidatene som blir snytt for en plass i parlamentet, er den 25 år gamle juristen Fidel Castro.

Indianerne tok godt imot Columbus da han kom til Cuba.

Revolusjonen begynner

Etter militærkuppet i 1952 innleder Batista et regulært skrekkvelde, og den unge Fidel Castro begynner å verve idealister til et opprør mot diktatoren.

Etter et fengselsopphold flykter Castro i 1955 til Mexico, der han danner opprørsgruppen «26. juli-bevegelsen». Castro møter den argentinske legen Ernesto «Che» Guevara, og sammen bygger de opp en opprørshær.

Det ­første kuppforsøket deres i 1956 ender i fiasko, men opprøret har satt en støkk i Batista. Da han i desperasjon bruker napalm mot sivilbefolkningen, er det ingen vei tilbake. 1. januar 1959 flykter Batista fra en rasende folkemengde i hovedstaden Havana, før Castro og hans folk kommer til byen.

Sosialismen tar jerngrep

På vei til Havana i 1959 blir Castro hyllet som en helt av landsbybefolkningen.

Kort etter Castros maktovertagelse blir revolusjonen en torn i øyet på USA, som begynner å verve kubanere som bor i USA til en invasjon av Cuba.

Da en styrke på 1400 eksil­kubanere i 1961 landsettes i Grisebukta på Cuba, nøler USA med å yte den planlagte hjelpen. Invasjonen ender i total fiasko, og Castro retter blikket mot ­et samarbeid med Sovjetunionen.

I oktober 1962 oppdager et amerikansk spionfly at Sovjet­unionen er i ferd med å utplassere atomraketter på Cuba. Øya ligger bare 150 kilometer fra USA, og sterke krefter i USA ­ønsker et raskt militært angrep.

Den amerikanske presidenten, John F. Kennedy, velger i stedet en ­blokade for å løse konflikten. ­I 13 dager holder verden pusten i spenning, før Sovjets ­leder Nikita Khrusjtsjov fjerner rakettene – mot at USA lover aldri å angripe Cuba.

Fidel Castro står tilbake som seierherre. Men i stedet for å reformere landet, velger han å innføre sanksjoner mot politiske motstandere og fengsle, undertrykke og torturere tusener av dem.

Økonomisk går det også dårlig for Cuba. Etter Sovjetunionens fall i 1991 mister landet sin viktigste partner. I 2008 blir Castro syk, og overlater presidentembetet til broren Raúl. Cuba er i dag et av de få sosialistiske landene som er igjen i verden.