På 1920-tallet bodde amerikanerne i verdens rikeste land, og inntektene deres steg år for år.
De kjærkomne pengene ble i stor grad brukt til å kjøpe elektronikk og biler.
Etterspørselen etter tidens hotteste varer steg fordi de ble stadig bedre.
Kvaliteten på alt fra radioer og telefoner til elektriske barbermaskiner og kjøleskap økte, og samtidig falt prisen fordi samlebåndsmetoden fikk innpass i industrien.
På 1920-tallet fikk USAs voksende middelklasse derfor råd til å kjøpe varer som hittil hadde vært forbeholdt en liten og steinrik elite.
Intet produkt hadde større betydning for oppblomstringen i den amerikanske økonomien enn bilen.
Effekten av det økte bilsalget bredte seg som ringer i vannet over hele USA. Stålindustrien, gummifabrikanter og lærbedrifter profitterte på å levere råvarer til produksjon av 26 millioner biler.
Flere biler medførte også bygging av nye veier, noe som ga arbeid til titusener av mennesker.
Langs de nye veiene skjøt det opp bensinstasjoner og restauranter som også økte sysselsettingen, mens oljestaten Texas ble rik på å levere bensin til alle bilistene.
Takket være tilgangen på avbetalingsordninger steg antall huseiere, og alt fra flyttefirmaer til møbelindustrien nøt godt av alle huskjøpene.
Optimisme og godt humør kom til å prege forbruksfesten, som varte et helt tiår.