På 1920-tallet bodde amerikanerne i verdens rikeste land, og inntektene deres steg år for år.
De kjærkomne pengene ble i stor grad brukt til å kjøpe elektronikk og biler.
Etterspørselen etter tidens hotteste varer steg fordi de ble stadig bedre.
Kvaliteten på alt fra radioer og telefoner til elektriske barbermaskiner og kjøleskap økte, og samtidig falt prisen fordi samlebåndsmetoden fikk innpass i industrien.
På 1920-tallet fikk USAs voksende middelklasse derfor råd til å kjøpe varer som hittil hadde vært forbeholdt en liten og steinrik elite.
Intet produkt hadde større betydning for oppblomstringen i den amerikanske økonomien enn bilen.
Effekten av det økte bilsalget bredte seg som ringer i vannet over hele USA. Stålindustrien, gummifabrikanter og lærbedrifter profitterte på å levere råvarer til produksjon av 26 millioner biler.
Flere biler medførte også bygging av nye veier, noe som ga arbeid til titusener av mennesker.
Langs de nye veiene skjøt det opp bensinstasjoner og restauranter som også økte sysselsettingen, mens oljestaten Texas ble rik på å levere bensin til alle bilistene.
Takket være tilgangen på avbetalingsordninger steg antall huseiere, og alt fra flyttefirmaer til møbelindustrien nøt godt av alle huskjøpene.
Optimisme og godt humør kom til å prege forbruksfesten, som varte et helt tiår.
Sport samlet amerikanerne
Arbeidernes arbeidsuke gikk ned til 48,8 timer i løpet av 1920-tallet, og i 1926 begynte Ford-fabrikkene å holde stengt i helgene.
Snart fulgte flere andre selskaper etter.
Amerikanerne brukte en betydelig del av sin økende fritid på å se sport.
Boksing, baseball og amerikansk fotball trakk flest tilskuere, og idrettsstjernene tjente store summer.
Fortsatt mye barnearbeid
Selv om arbeidsledigheten i USA falt fra 12 til bare 3 millioner på 1920-tallet, ble ikke fattigdommen utryddet.
60 prosent av amerikanske familier var svært avhengig av at barna også tjente penger – enten ved å arbeide på fabrikk, hjelpe til på gården eller selge aviser på gaten.
Særlig bønder og afro-amerikanere slet med fattigdom i det ellers så gylne tiåret.
Full gass for bilsalget
I løpet av de glade 20-årene ble hver sjette amerikaner bileier – og halvparten av dem kjøpte en T-Ford.
Den var driftssikker og lett å vedlikeholde, og prisen falt år for år fordi Henry Ford effektiviserte samlebåndsmetoden på fabrikkene sine.
I 1920 var utsalgsprisen 395 dollar (ca. 52.000 kroner i dag), mens en T-Ford ble solgt for bare 260 dollar (ca. 35.000 kroner i dag) i 1925.
Skyskraperne skjøt i været
New York fikk sine første skyskrapere på 1800-tallet, og i løpet av 1920-tallet kom det mange flere.
New Yorks telefonselskap bygde et 150 meter høyt hovedkontor på Manhattan i 1927.
Året etter ble den enda høyere Standard Oil Building på 31 etasjer innviet. Midt på Manhattan startet byggingen av den ikoniske Chrysler Building i art deco-stil.
Med sine 319,8 m ble den verdens høyeste bygning.