På 1920-tallet bodde amerikanerne i verdens rikeste land, og inntektene deres steg år for år.
De kjærkomne pengene ble i stor grad brukt til å kjøpe elektronikk og biler.
Etterspørselen etter tidens hotteste varer steg fordi de ble stadig bedre.
Kvaliteten på alt fra radioer og telefoner til elektriske barbermaskiner og kjøleskap økte, og samtidig falt prisen fordi samlebåndsmetoden fikk innpass i industrien.
På 1920-tallet fikk USAs voksende middelklasse derfor råd til å kjøpe varer som hittil hadde vært forbeholdt en liten og steinrik elite.
Intet produkt hadde større betydning for oppblomstringen i den amerikanske økonomien enn bilen.
Effekten av det økte bilsalget bredte seg som ringer i vannet over hele USA. Stålindustrien, gummifabrikanter og lærbedrifter profitterte på å levere råvarer til produksjon av 26 millioner biler.
Flere biler medførte også bygging av nye veier, noe som ga arbeid til titusener av mennesker.
Langs de nye veiene skjøt det opp bensinstasjoner og restauranter som også økte sysselsettingen, mens oljestaten Texas ble rik på å levere bensin til alle bilistene.
Takket være tilgangen på avbetalingsordninger steg antall huseiere, og alt fra flyttefirmaer til møbelindustrien nøt godt av alle huskjøpene.
Optimisme og godt humør kom til å prege forbruksfesten, som varte et helt tiår.
USAs borgerskap gikk på illegale kroer iført dress og stråhatt på 20-tallet.
Møttes på illegale kroer
- januar 1920 trådte USAs landsdekkende forbud mot salg av brennevin i kraft, og det ble straks en nasjonalsport å trosse loven.
Det dukket opp tusenvis av illegale kroer – mange av dem var ganske snuskete.
I de eksklusive klubbene festet overklassen med kjendisene.
Klubbeieren Texas Guinan skrøt f.eks. av at verdensmesteren i boksing Jack Dempsey og prinsen av Wales besøkte hennes klubb.
I løpet av 1920-tallet fikk 42 prosent av USAs befolkning telefon. De måtte likevel ringe til sentralbordet for å bli satt over til det nummeret de ønsket.
Beverly Bayard og Lorline Davis krysset USA til fots og på sykkel i 1920.
Kvinnene krevde likestilling
I 1920 sikret et tillegg i USAs grunnlov at alle kvinner over 21 fikk stemmerett.
Året etter ble fire kvinnelige medlemmer valgt inn i Representantenes hus.
Likestillingskampen raste også på mange andre fronter.
I flere hundre år hadde kvinner måttet nøye seg med å se på, men nå ville de ut på eventyr, drive med sport og gjøre karriere selv.
På 1920-tallet ble en kvinne for første gang utnevnt til føderal dommer, og bilindustrien fikk sin første kvinnelige ingeniør.
Sport samlet amerikanerne
Arbeidernes arbeidsuke gikk ned til 48,8 timer i løpet av 1920-tallet, og i 1926 begynte Ford-fabrikkene å holde stengt i helgene.
Snart fulgte flere andre selskaper etter.
Amerikanerne brukte en betydelig del av sin økende fritid på å se sport.
Boksing, baseball og amerikansk fotball trakk flest tilskuere, og idrettsstjernene tjente store summer.
91.000 tilskuere så tungvekts-mesteren Jack Dempsey vinne over franskmannen Georges Carpentier i 1921.
Fortsatt mye barnearbeid
Selv om arbeidsledigheten i USA falt fra 12 til bare 3 millioner på 1920-tallet, ble ikke fattigdommen utryddet.
60 prosent av amerikanske familier var svært avhengig av at barna også tjente penger – enten ved å arbeide på fabrikk, hjelpe til på gården eller selge aviser på gaten.
Særlig bønder og afro-amerikanere slet med fattigdom i det ellers så gylne tiåret.
En flodbølge av reklamer skylte inn over USA på 1920-tallet, da masse-markedsføring slo igjennom.
Tickeren spyttet ut metervis med "ticker tape" daglig.
Det regnet konfetti fra oven
Telegrafen var fremdeles livsnerven for næringslivet.
Via en “ticker” (mottaker) fikk amerikanske virksomheter daglig nyheter om kursutviklingen på børsen på Wall Street.
Tickeren skrev kursene på en smal papirremse, og under store parader kastet bedriftene metervis av de brukte telegrafbåndene ut gjennom vinduene som konfetti.
Full gass for bilsalget
I løpet av de glade 20-årene ble hver sjette amerikaner bileier – og halvparten av dem kjøpte en T-Ford.
Den var driftssikker og lett å vedlikeholde, og prisen falt år for år fordi Henry Ford effektiviserte samlebåndsmetoden på fabrikkene sine.
Salget av T-Forder steg voldsomt.
I 1920 var utsalgsprisen 395 dollar (ca. 52.000 kroner i dag), mens en T-Ford ble solgt for bare 260 dollar (ca. 35.000 kroner i dag) i 1925.
Skyskraperne skjøt i været
New York fikk sine første skyskrapere på 1800-tallet, og i løpet av 1920-tallet kom det mange flere.
New Yorks telefonselskap bygde et 150 meter høyt hovedkontor på Manhattan i 1927.
Året etter ble den enda høyere Standard Oil Building på 31 etasjer innviet. Midt på Manhattan startet byggingen av den ikoniske Chrysler Building i art deco-stil.
Med sine 319,8 m ble den verdens høyeste bygning.
Etter et tiår preget av vill aksjespekulasjon endte festen med børskrakket på Wall Street i oktober 1929.
