Derfor tror millioner på myten om sataniske pedofile

Liten jente-stemme gleder psykiateren

Sommeren 1976 søkte Michelle Smith hjelp hos den anerkjente psykiateren Lawrence Pazder. Hun bodde da i en liten by nær Victoria i British Columbia, Canada, og slet med depresjon etter en ufrivillig abort.

Pazder fattet straks mistanke om at pasientens dype sorg skyldtes traumer fra barndommen, og begynte å spørre henne ut. Han hypnotiserte Michelle og forsøkte å føre henne tilbake til barndomsårene.

«Nei, nei neeei! Hjelp meg! Er det ingen som vil hjelpe meg?» skrek hun med en femårings stemme under en av de langvarige hypnosene. Stemmen beviste at Pazder hadde lykkes med å åpne en dør til den verden av overgrep som hadde preget Michelles barndom. Mente Pazder.

Da Michelle Smith etter noen timer vendte tilbake til nåtiden, tvilte hun i begynnelsen selv på at minnene hennes kunne være riktige.

«Det må være noe jeg har funnet på,» sa hun.

Men dr. Pazder insisterte på at hun fortalte sannheten – kanskje fordi beretningene hennes passet inn i hans kristen-fundamentalistiske verdensbilde der Satan og hekser er ekte, eller kanskje fordi han øynet sjansen til berømmelse og rikdom.

Pazder forklarte Michelle at hun etter hans mening hadde blitt misbrukt av sin mor og hennes satanistvenner da hun var barn. Gjennom fire år og utallige hypnosesesjoner melket Pazder pasienten sin for skrekkhistorier om seksuelle overgrep og innesperring i et bur fullt av slanger.

Michelle fortalte også med sin lille jentestemme at hun var blitt tvunget til å spise aske og om hvordan hennes mor hadde kastet sin lille datter i en gammel grav på kirkegården slik at hun kunne bli gjenfødt under et satanisk ritual.

I november 1980 ga Pazder og Michelle i fellesskap ut boken «Michelle Remembers» – avtalen med bokforlaget innbrakte dem et beløp som i dag ville tilsvare over 13 millioner kroner. Med en respektert psykiater til å gi boken troverdighet, rystet den amerikanerne og utløste en satanisk panikk.

Gyserfilm og Manson baner vei

Bokens store gjennomslagskraft skyldtes at andre allerede hadde gitt næring til rykter om at mørke krefter opererte i det skjulte. I kjølvannet av ungdomsopprøret dukket det opp et vell av nye religioner og sekter, og selv om langt de fleste var helt uskyldige, betraktet mange dem med dyp bekymring.

Sektene stjal dels medlemmer fra kirkene, dels forbandt mange amerikanere dem med morderiske typer som Charles Manson. I 1969 hadde han manipulert disiplene sine til å myrde skuespilleren Sharon Tate, som var gift med regissøren Roman Polanski.

Knivdrapet på den åtte måneder gravide Hollywood-stjernen var så brutalt at det i pressen ble beskrevet som djevelsk. Under et av de avsluttende rettsmøtene hadde Manson sågar ropt til pressen: "I am the Devil".

Skrekkfilmen «The Exorcist» fra 1973 om en 12 år gammel jente som blir besatt av demoner, hadde økt interessen for det overnaturlige, og det gjorde ikke ting bedre at det ble begått et masseselvmord i Guyana-jungelen fem år senere : Den amerikanske predikanten Jim Jones overtalte 909 av sine tilhengere til å drikke gift og følge ham i døden.

Amerikanske foreldre hadde også sett med gru på at barna deres hadde trukket i svarte klær på 1970-tallet – den såkalte goth-moten – og hadde begynt å høre på heavy metal-musikk.

Flere aviser skrev om skamfert kveg funnet på åkrer over store deler av USA. Noen av kadavrene manglet mule, tunge og jur, og i noen tilfeller var kuene blitt tappet for blod. Ifølge avisene kunne funnene være tegn på sataniske ritualer.

For mange virket derfor «Michelle Remembers» som det avgjørende beviset på at satanister virkelig var på spill.

Boken fikk massiv omtale i mediene, og forfatterne ble landskjente. Historien var godt stoff og inspirerte utallige lokalaviser til å lete etter tegn på okkult aktivitet i sitt nærområde.

Derimot var det bare noen få som omtalte en FBI-rapport der det amerikanske føderale politiet slo fast at det verken døde flere eller færre kuer i USA på 1970-tallet enn det hadde gjort tidligere - og at skamferingen neppe skyldtes satanister, men snarere åtseletere.

Satans merke ses på Michelle

Men millioner av amerikanere lot seg ikke rokke – de var travelt opptatt med å lese «Michelle Remembers». Boken rommet for eksempel et avsnitt om hvordan Michelle, sammen med noen andre barn, en dag sto ansikt til ansikt med Satan under et ritual:

«Kom, mine barn, bring brenne til mitt bål,» kalte Satan. Barna hentet bøker og begynte å bite i dem med tenner som var skarpe. Barna løp bort til Satans bål og spyttet ut en munnfull papir. Imens messet han, fire ganger åtte er 28, så vil verden begynne å hate», kunne amerikanerne lese i «Michelle Remembers».

I boken forklarte Michelle også hvordan hun gjennom mer enn 80 netter hadde blitt tvunget til å delta i et satanisk ritual på Ross Bay-kirkegården i utkanten av storbyen Victoria. Ritualet kulminerte, ifølge boken, da et uhyggelig vesen trådte ut av et stort bål.

Vesenet hadde horn og en flammende hale som endte i en pilespiss. Dr. Pazder forklarte at det var Satan selv som Michelle hadde sett, og at den brennende halen hans hadde forårsaket de røde merkene som fortsatt kunne ses på huden hennes. Få leste protestene til en hudlege som skrev i en avis at den røde huden trolig skyldtes Michelles overdrevne bruk av såpe.

Boken inneholdt også en slags forklaring på hvorfor Michelle hadde vært taus om overgrepene så lenge og først hadde henvendt seg til psykiateren i en alder av 28 år.

VIDEO: Se Michelle og dr. Pazder på amerikansk TV

Ifølge Pazder skyldtes det at selveste jomfru Maria, Jesus og erkeengelen Michael hadde reddet den lille jenta fra en skjebne verre enn døden.

For å beskytte henne hadde de slettet hukommelsen hennes inntil hun som voksen ville være i stand til å håndtere minnene.

Etter en lang turné rundt omkring i USA og opptredener i talkshows i radio- og TV, var Pazder så anerkjent som ekspert på okkulte forbrytelser at både politiet og sosiale myndigheter hyret ham inn for å undervise i hvordan man oppdager tegn på sataniske overgrep - det psykiateren selv hadde døpt SRA (satanic ritual abuse).

Barn peker ut Chuck Norris

Drevet frem av massehysteriet på 1980-tallet lette amerikansk politi og sosialforvaltningene etter tegn på sataniske gruppers infiltrering av lekeplasser, barnehager og skoler. Bruken av Pazders regresjonshypnose ble «en selvoppfyllende profeti», som en FBI-agent senere uttalte.

En sak fra 1983 viser hvor ille det kunne gå når redde foreldre og overivrige myndigheter så satanister overalt. Det året startet USAs hittil lengste og dyreste rettssak med en telefonoppringning.

En gråtkvalt mor ved navn Judy Johnson ringte til politiet i Manhattan Beach, California. Hennes to år gamle sønn hadde fortalt at han var blitt seksuelt misbrukt av en pedagog som jobbet i barnehagen hans, McMartin Preschool.

Mor og sønn ble kalt inn på politistasjonen, hvor gutten ble bedt om å identifisere gjerningsmannen. Da politiet la en rekke bilder av barnehagens mannlige ansatte samt andre helt uvedkommende menn foran gutten, pekte han på et bilde av skuespilleren Chuck Norris.

Likevel ble hjemmet til en pedagog ved navn Ray Buckey ransaket, og den 7. september 1983 ble han arrestert.

I et forsøk på å oppklare saken sendte politiet ut et brev til 200 foreldre som enten hadde eller hadde hatt barn i McMartin Preschool. I brevet ba politiet foreldrene om å spørre ut barna for å finne ut om de kunne vitne i saken eller selv var blitt utsatt for overgrep.

I mellomtiden spredte ryktene seg som ild i tørt gress i California. Judy Johnson anklaget pedagog Ray Buckeys mor for å være medlem av en satanisk kult.

Judy Johnson baserte sin beskyldning på utsagn fra sønnen, som angivelig hadde fortalt at Ray Buckeys mor hadde tvunget ham til å overvære halshuggingen av et spedbarn i en lokal kirke.

Ingen satte spørsmålstegn ved påstanden, selv om Judy Johnson led av paranoid schizofreni. Tvert imot spredte mediene og innbyggerne i California historien helt ukritisk.

For å avsløre satanistene, ga politiet sosialarbeider Kee MacFarlane i oppgave å avhøre 400 småbarn. Hun var et besynderlig valg, fordi den selvlærte psykoterapeuten allerede var ansatt i en organisasjon som hadde som formål å bekjempe sataniske overgrep.

Kee MacFarlane var så overbevist om at det eksisterte et landsomfattende satanisk nettverk at hun senere fremførte påstanden under ed under en høring i Kongressen. I California fikk hun sjansen til å bevise den.

Pedagogene ofrer barn

Før utspørringene fortalte Kee MacFarlane barna at flere av deres kamerater allerede hadde fortalt sannheten om hvordan de var blitt misbrukt. Hun lovet barna en belønning hvis de svarte «riktig».

I begynnelsen var det mange av barna som nektet, men de bukket snart under for MacFarlanes psykiske press.

Noen av barna fortalte at pedagogene ved McMartin Preschool hadde ofret kaniner og at barna var blitt tvunget til å se på mens et spedbarn ble sprettet opp.

Barna fortalte om hemmelige tunneler under barnehagen der de uhyggelige seremoniene fant sted, og om spedbarn som ble spylt ned i toalettene. Kee MacFarlane følte seg sikker på at barna fortalte sannheten – selv om noen av dem hevdet å ha sett pedagogene forvandle seg til flygende hekser.

Kee MacFarlane konkluderte med at ikke færre enn 384 daværende og tidligere barnehagebarn var blitt misbrukt av satanistene i McMartin Preschool.

Påtalemyndigheten i California reiste deretter tiltale mot syv ansatte. Saken, som allerede var blitt ivrig dekket av landets medier, tok en enda mer spektakulær vending da Michelle Smith og dr. Pazder reiste til Manhattan Beach for å vise sin støtte til barna og foreldrene deres.

Advokaten til de ansatte ved McMartin Preschool påpekte at det ikke hadde dukket opp noen tunneler til tross for politiets grundige etterforskning, og at hele saken var absurd – ingen kunne holde et så stort antall overgrep hemmelig i årevis.

Til dette svarte påtalemyndighetens ekspertvitne, Kee MacFarlane, at barna hadde blokkert minnet om overgrepet – akkurat som Michelle Smith. Saken var så omfattende at den trakk ut i årevis.

Barn saksøker sine foreldre

I mellomtiden dukket det opp lignende tilfeller over hele USA. Tusenvis av voksne havnet i terapi og kunne plutselig huske - ved hjelp av dr. Pazders metoder - at de var blitt misbrukt av sine sataniske foreldre. De «gjenopprettede minnene» resulterte ikke bare i et hav av rettssaker, men også i oppløste familier, avskjedigelser og at de siktede ble frosset ut i hjembyen.

Mistanken om rituelle sataniske overgrep i barnehager og skoler splittet lokalsamfunnene. I Kern County i California leste sosialarbeiderne «Michelle Remembers» og innledet en klappjakt på satanister.

Snart hadde de samlet inn vitnesbyrd fra barn om tortur, prostitusjon og barnepornografi. I 1986 falt dommene: 26 tiltalte i Kern County-saken ble dømt til totalt 1000 års fengsel. Et par fikk alene 240 år bak lås og slå.

Felles for de mange sataniske pedofilisakene var at påtalemyndigheten aldri kunne legge frem fysiske bevis. De tiltalte ble utelukkende dømt på bakgrunn av tvilsomme vitnesbyrd fra barn – og deres uttalelser virket i foruroligende grad som utdrag fra «Michelle Remembers».

Noen hevdet at likhetene var et bevis på at barna fortalte sannheten – godt organiserte sataniske grupper utførte naturligvis de samme ritualene over hele landet. Kritikerne påpekte at de enslydende vitnesbyrdene like godt kunne skyldes at de såkalte ekspertene hadde lest boka og deretter lagt ord i munnen på barna.

Men alle innvendinger druknet i mediehysteriet, og flere kritikere blant politi, lærere og psykologer havnet selv på tiltalebenken.

VIDEO: Se Oprah Winfrey intervjue medlemmer av heksefamilier (1989)

I 1990 nådde maratonsaken mot de ansatte ved McMartin Preschool omsider sin avslutning. Alle de tiltalte ble frifunnet. Den hovedtiltalte, pedagogen Ray Buckey, hadde på det tidspunktet sittet i varetekt i over fem år.

To år senere satte det føderale politiet FBI-agent Kenneth Lanning til å undersøke hvor reell trusselen fra satanisme var.

Lanning konkluderte med at sataniske pedofile var en myte som skyldtes massehysteri. Han heftet seg særlig ved den gruppen av fagfolk som møttes på konferanser for å spre kunnskap om rituelle sataniske overgrep: politifolk, prester, psykiatere, pedagoger og ansatte i sosialforvaltningen.

De la aldri frem dokumentasjon for sine påstander på konferansene, men henviste bare til «Michelle Remembers». De publiserte heller ingen vitenskapelige artikler i anerkjente fagtidsskrifter.

For Lanning var det mest interessante spørsmålet imidlertid hvorfor velutdannede mennesker hadde kastet all kritisk sans over bord. Hans egen forklaring lød:

«Uansett intelligens og utdannelse, og ofte på tross av sunn fornuft og beviser på det motsatte, velger folk å tro på det de trenger å tro på».

Boken er fri fantasi

To år senere gjennomgikk forskere fra University of California ikke færre enn 12 000 saker om SRA fra 1980- og 1990-tallet. De fant ingen konkrete beviser på eksistensen av en landsomfattende satanisk sammensvergelse.

Derimot bemerket forskerne at færre enn 100 såkalte ekspertvitner i satanisme hadde vært involvert i de 12 000 rettssakene. En enkelt av dem hadde vitnet i flere hundre saker.

To kritiske journalister dristet seg nå til å sette spørsmålstegn ved «Michelle Remembers». De oppsøkte medlemmer av Michelle Smiths familie for å se om de kunne bekrefte historiene hennes.

Hennes far og søstre avviste boken som fri fantasi. Det samme gjorde naboer, lærere og skolekamerater.

I boken fortalte Michelle om et drap som satanistene hadde iscenesatt som en trafikkulykke. Men til tross for at bilulykker var fast stoff i lokalavisene den gang, var det ingen medier som hadde omtalt det forkullede liket i en brennende bil som Michelle Smith hadde sett som barn.

Journalistene sjekket også alle fraværsdagene Michelle hadde hatt på skolen. Det var intet som tydet på at hun hadde uteblitt fra undervisningen i de 80 dagene som den påståtte heksesabbaten på kirkegården i Victoria hadde vart.

På midten av 1990-tallet begynte den sataniske panikken endelig å ebbe ut. Det ble etter hvert klart at Pazders regresjonshypnose og de ledende spørsmålene ikke frembrakte sannferdige beretninger om overgrep, men kun plantede falske minner.

Litt etter litt begynte til og med Pazder å ro seg i land, selv om han aldri helt oppga sin teori. Hysteriet hadde imidlertid vært så omfattende at millioner av amerikanere holdt fast ved overbevisningen om at trusselen fra en velorganisert satanisk kult var reell.

VIDEO: Se dr. Pazders reaksjon idet hans teori betviles

Selv ikke løslatelsen og store erstatninger til de fleste dømte fra Kern County på begynnelsen av 2000-tallet kunne rokke ved deres tro.

56 millioner frykter satanistene

Etter hvert som Internett og sosiale medier ble en del av amerikanernes dagligliv på begynnelsen av 2000-tallet, fikk frykten for satankulten ny næring. Blogger, hjemmesider og Facebook-innlegg samlet tilhengerne og førte til fabrikasjonen av enda mer fantasifulle teorier som tiltrakk seg millioner.

Under valgkampen mellom Donald Trump og Hillary Clinton i 2015 og 2016 hevdet en konspirasjonsteori at Clinton sto i spissen for en ring av pedofile demokratiske politikere. Svertekampanjen mot den tidligere førstedamen og utenriksministeren i USA bidro til at hun tapte valget.

De senere årene har QAnon-bevegelsen blitt den mest høylytte talsmannen for en konspirasjonsteori om at en organisasjon av sataniske pedofile styrer verden.

Under presidentinnsettelsen av Joe Biden den 6. januar 2020, var QAnon-tilhengerne blant dem som deltok i stormingen av Kongressen. Minst 34 av dem har senere blitt rettsforfulgt.

Oppslutningen om den forskrudde konspirasjonsteorien er økende. I mars 2021 svarte 14 prosent av amerikanerne at de trodde på QAnon. Et halvt år senere var tallet steget til 17 prosent, viser en måling foretatt av den uavhengige amerikanske tenketanken Public Religion Research Institute (PRRI). Omregnet tilsvarer de 17 prosentene ikke færre enn 56 millioner amerikanere.

Forsker Michael Barkun gir en forklaring på QAnons popularitet i sin bok «A Culture of Conspiracy»:

«Konspirasjonsteorier lover folk en verden som er meningsfull i stedet for vilkårlig. Hendelser skjer ikke ved en tilfeldighet. Den klare identifiseringen av det onde gir ikke bare konspiratoren en definerbar fiende å kjempe mot, men gir også hans eller hennes liv mening».

Også politikere slutter seg til QAnon – eller fisker etter stemmer i bevegelsen. En av dem er republikaneren Marjorie Taylor Greene, som sier hun er overbevist om at Satan selv hvisker i øret på kvinner som tar abort.

Under høringene i Kongressen etter opptøyene la hun ut et bilde på sosiale medier av en mann utkledd som en djevel. Politikeren fra ytterste høyre fløy tilføyde teksten:

«De kjenner ham alle sammen, de elsker ham alle sammen, og noen av dem tilber ham ennå».