Eleanor Roosevelt: Rebelsk førstedame nektet å være kransekakefigur

Den 6. mars 1933 holdt Eleanor Roosevelt en pressekonferanse i Det hvite hus.

Det hadde ingen andre førstedamer gjort før henne. Normalt var pressekonferanser bare for menn. Så Eleanors invitasjon gjaldt kun kvinnelige journalister.

Det var dette motet til å gå egne veier, utfordre normene og kjempe for sine merkesaker som gjorde Eleanor Roosevelt til en av de mest innflytelsesrike kvinnene i USAs historie.

Eleanor Roosevelt ble født i 1884 som første barn av Anna Hall og Elliot Roosevelt, lillebror til Theodore Roosevelt, som var president i USA 1901–1909.

Men selv om hun vokste opp i en relativt velstående familie med sterke bånd til den indre krets i amerikansk politikk, fikk Eleanor Roosevelt en tung barndom.

Moren døde av difteri i en alder av 29. Da var Eleanor bare åtte år. To år senere døde faren av alkoholisme, bare 34 år gammel.

Den foreldreløse Eleanor Roosevelt flyttet inn hos bestemoren før hun ble sendt til kostskolen Allenswood i England i 1899. Det oppholdet forandret livet hennes.

Fra å være et innelukket og nesten kronisk fryktsomt barn fikk hun selvtillit og mot på livet.

Denne forvandlingen kan i stor grad tilskrives den inspirasjon hun fant hos skolens rektor, Marie Souvestre, som var feminist og politisk progressiv.

Eleanor ble Marie Souvestres yndlingselev, og etter tre år på Allenwood kostskole kom Eleanor Roosevelt hjem til USA som en ung kvinne med et brennende ønske om å gjøre en forskjell i samfunnet.

Atten år gammel innledet Eleanor Roosevelt et forhold til sin fjerne slektning Franklin Delano Roosevelt.

De ble gift i 1905 og fikk i alt seks barn sammen, hvorav fem overlevde til voksen alder.

I august 1921 fikk Franklin D. Roosevelt sykdommen polio, som gjorde ham lam i underkroppen.

Men Eleanor Roosevelt oppmuntret mannen til å holde fast på sine politiske ambisjoner til tross for funksjonshemmingen, og det viste seg å være en god idé.

I 1928 ble Franklin D. Roosevelt valgt til guvernør i New York, og fire år senere vant han presidentvalget.

Da Franklin og Eleanor Roosevelt flyttet inn i Det hvite hus i 1933, sto USA midt oppe i historiens verste økonomiske krise etter børskrakket i 1929.

Arbeidsledigheten var på historiske 25 prosent, to millioner mennesker var hjemløse, og statsgjelden var på 22 milliarder dollar (506 milliarder nåtidsdollar).

Det økonomiske oppsvinget kom fra Franklin D. Roosevelt og hans såkalte New Deal-politikk – et samlebegrep for en rekke statlige programmer som ble gjennomført i årene 1933–1939.

Under arbeidet med New Deal arbeidet Eleanor Roosevelt med hell for også å få kvinner og etniske minoriteter i arbeid ved hjelp av ulike sysselsettingsprosjekter som f.eks. National Youth Administration (NYA).

Eleanor Roosevelts politiske innflytelse strakte seg ut over New Deal-programmet.

Ettersom Franklin D. Roosevelt var bundet til rullestolen, sendte han førstedamen rundt i USA som stand-in:

«Du må være mine øyne og ben. Snakk med folk og fortell meg hva de tenker», ba presidenten sin kone.

Og det gjorde Eleanor Roosevelt – hun snakket med folk, lyttet til problemene deres og kjempet utrettelig for at deres situasjon skulle bli tatt på alvor bak veggene i Det hvite hus.

Eleanor Roosevelt talte ofte til det amerikanske folk på radio, i offentlige opptredener og som spaltist i avisene.

Hennes oppgave var å minske avstanden mellom «alminnelige amerikanere» og presidenten, men også å spre sine egne merkesaker om likestilling, sosial ulikhet og borgerrettsbevegelsen.

På 1930-tallet ble USAs svarte befolkning fremdeles nektet grunnleggende rettigheter som arbeid og stemmerett.

Eleanor Roosevelt meldte seg inn i borgerrettsbevegelsen NAACP i 1934. Her hadde hun et nært samarbeid med lederen Walter White for å få Kongressen til å vedta en lov mot lynsjing.

Loven ble aldri vedtatt, bl.a. fordi Franklin D. Roosevelt ikke støttet sin kone på det punktet. Han var redd for å skyve de hvite velgerne fra seg.

Det var først i 2022 at den amerikanske Kongressen vedtok en lov mot lynsjing. Den var da blitt stemt ned 240 ganger siden 1900.

Men førstedamens kamp for de svartes rettigheter ga henne også seire – som da den svarte operasangeren Marian Anderson ble nektet å opptre i Constitution Hall i Washington i 1939.

Eleanor Roosevelt gikk sterkt inn i saken og skapte mye blest om den avlyste konserten i pressen. Bak kulissene klarte førstedamen å få konserten flyttet til det offentlige utendørsområdet ved Lincoln Memorial.

Konserten ble holdt første påskedag 1939, og det kom 75 000 mennesker, både svarte og hvite. Det var den første offentlige begivenheten i USA som ikke var rasedelt.

Men det var langt fra alle som hilste førstedamens progressive verdensbilde velkommen.

FBI-direktør J. Edgar Hoover mistenkte henne for å være kommunist pga. hennes sosiale merkesaker.

I 1965 fylte Hoovers saksmappe på den tidligere førstedamen 3500 sider, og i 1943 avlyttet FBI i all hemmelighet en samtale mellom Eleanor Roosevelt og den politiske aktivisten (og senere Pulitzer-prisvinnende forfatteren) Joseph P. Lash.

I 1958 skulle Eleanor Roosevelt holde en tale på et ikke-voldelig borgerrettsmøte på Highlander Folk School i byen Monteagle i Tennessee.

I forkant av arrangementet lovet den høyreekstremistiske Ku Klux Klan en belønning på 25 000 dollar til det KKK-medlemmet som kunne kidnappe Eleanor Roosevelt. Heldigvis ble planen aldri satt ut i livet.

Eleanor Roosevelt hadde imidlertid ikke mange fiender i den amerikanske befolkningen, og hennes anseelse steg bare ytterligere etter japanernes bombing av Pearl Harbor den 7. desember 1941, som kastet USA inn i 2. verdenskrig.

Samme kveld begynte hun sitt ukentlige radioprogram med ordene:

«I kveld taler jeg til dere i en veldig alvorlig historisk stund. (...) Men uansett hva som blir krevd av oss, er jeg sikker på at vi kan klare det. Vi er det frie og uovervinnelige folk i Amerikas forente stater.»

Dagen etter erklærte Franklin D. Roosevelt krig mot Japan, og kort tid etter erklærte Hitler krig mot USA.

Samtlige av presidentparets fire sønner kjempet under krigen, og i årene som fulgte besøkte Eleanor Roosevelt hvert eneste amerikanske sykehus i Stillehavet.

Franklin D. Roosevelt døde den 12. april 1945, bare noen måneder før andre verdenskrig var slutt. Han ble etterfulgt av visepresident Harry S. Truman.

Etter 12 år i Det hvite hus måtte den nå 61 år gamle Eleanor Roosevelt se seg om etter et nytt sted å bo.

Men hennes politiske arbeid for å skape en mer rettferdig og sosialt likestilt verden fortsatte med uforminsket kraft.

I 1946 utnevnte Harry S. Truman den tidligere førstedamen til USAs delegat ved FNs første generalforsamling.

Som leder av Menneskerettighetskommisjonen var Eleanor Roosevelt en av drivkreftene bak utformingen av Verdenserklæringen om menneskerettigheter, som ble vedtatt i FN den 10. desember 1948.

Det første – og viktigste – punktet i det historiske dokumentet lød som et ekko av de politiske idealene Eleanor Roosevelt hadde kjempet for å få virkeliggjort gjennom hele sitt liv:

«Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter.»

Eleanor Roosevelt døde av tuberkulose i sitt hjem i New York City den 7. november 1962. Hun ble 78 år gammel.

Hennes ettermæle som landets mest markante og kanskje også best likte førstedame lever i beste velgående.

Siden 1982 har 242 amerikanske historikere og politiske forskere ved fem forskjellige anledninger rangert USAs førstedamer ut fra en rekke kriterier som mot, integritet og deres betydning for landet samt deres meritter.

Eleanor Roosevelt har toppet listen hver eneste gang.