Dylan Klebold står opp tidlig tirsdag 20. april 1999. Allerede kl. 5.30 roper den 17 år gamle videregåendeeleven «ha det!» til foreldrene på soverommet før han smekker igjen inngangsdøren og kjører bort til vennen Eric Harris.
Begge guttene går på Columbine High School i Littleton i Colorado, men tenåringene trives ikke spesielt godt med livet på videregående. Klebold har gått med selvmordstanker en stund, og 18 år gamle Harris er full av sinne.
Harris har tegnet en mann i kampuniform i kalenderen sin på datoen 29. april og en avsaget hagle under «ukens oppgaver». De to guttene har ventet på denne dagen da de skal hevne seg på den verden de ikke føler de passer inn i.
Litt før kl. 11 kjører de av sted til skolen i hver sin bil. Cirka ti minutter senere parkerer de et stykke fra hverandre på skolens parkeringsplass før de går bort til kantinen med to store sportsbager som inneholder hjemmelagde tidsinnstilte bomber. På veien møter Harris den jevnaldrende Brooks Brown.
«Brooks, jeg liker deg. Kom deg bort herfra. Dra hjem», sier Harris og går videre.
«Det er dette vi alltid har hatt lyst til! Er det ikke kult!» En av drapsmennene under massakren.
Kl. 11.14 går Klebold og Harris inn i kantinen og legger fra seg bagene før de skynder seg tilbake til bilene sine. Her tar de på seg lange, svarte trenchcoater som matcher militærstøvlene.
Frakkene dekker de halvautomatiske skytevåpnene som henger i remmer over de to guttenes skuldre. Guttene fyller innerlommene med ammunisjon og tar hver sin veske som skjuler en avsaget hagle og hjemmelagde rørbomber.
Om noen sekunder – nøyaktig kl. 11.17 – vil de to bombene i kantinen gå av, og Harris og Klebold kan begynne skolemassakren de har fantasert om i månedsvis.
Forut for Columbine-massakren spilte drapsmennene inn videoer av seg selv der de øvde på å håndtere skytevåpen.
Forstyrrede tenåringer gikk amok
Begge gjerningsmennene bak Columbine-skytingen var utilregnelige tenåringer. Eric Harris gikk rundt med et enormt sinne, og Dylan Klebold slet med selvmordstanker. Sammen var de en tikkende bombe.
Eric Harris og Dylan Klebold skulle fullføre videregående sommeren 1999. Begge guttene var godt begavede datanerder og sto i prinsippet ikke utenfor samfunnet. Likevel hadde begge en mørk side.
Den 18 år gamle Harris hadde flyttet mye hele livet. Det ulmet en uro i ham, og han hadde jevnlig sinneutbrudd og viste en urovekkende mangel på empati.
Kameraten, den 17 år gamle Klebold, var også psykisk ustabil, men mer innadvendt. Han hadde dårlig selvbilde, og i dagboken nevnte han selvmordstanker.
Allerede to år før skolemassakren skrev Harris om hjemmelagde rørbomber og drapsfantasier på nettsiden sin. Et år senere ble Klebold med på fantasiene, og i månedene før skoleskytingen tok paret opp videoer med virkelige skytevåpen.
På dagen for angrepet sitt spilte de også inn en video der de erklærte at «det er ca. en halv time til vår lille dommedag».
«Jeg var egentlig ikke spesielt glad i livet», sa Klebold til kameraet: «Vi gjorde det vi måtte gjøre.»
Columbine-massakren begynner
Tirsdag 20. april kl. 11.18: Bombene i kantinen har ikke eksplodert som planlagt.
Eric Harris blir selvfølgelig skuffet når han innser at de hjemmelagde propanbombene hans ikke har forvandlet kantinen til en grushaug. Planen var ellers at han og Klebold skulle skyte de overlevende som kjempet seg ut av kantinen, fra hver sin plass på parkeringsplassen. Nå må de ty til en annen plan.
De to guttene møtes og går sammen opp den utvendige trappen noen meter fra kantinen som fører opp til andre etasje på den videregående skolen. Fra øverst i trappen har de utsikt over parkeringsplassen og skolens grøntområder, der flere elever nyter lunsjen sin i solskinnet.
En utvendig trapp følger det skrånende terrenget og forbinder første og andre etasje på Columbine High School.
Guttene setter fra seg veskene og tar frem haglene.
«Go, go!» roper den ene, og like etter lyder en serie høye smell.
Den 17 år gamle Rachel Scott sitter på gresset og spiser lunsj sammen med en venn. Livet har ikke vært lett for Rachel, som blir mobbet for sin sterke kristne tro. Men hennes vanskelige liv betyr ingenting for Harris, som dreper henne med skudd i hodet. Rachel blir det første offeret for massakren, mens vennen hennes – som straks spiller død – blir alvorlig såret.
Nysgjerrige gutter blir skutt
Kl. 11.20: Harris og Klebold skyter på alle de kan få øye på, selv om målene er langt unna på uteområdene. Kulene skader atskillige elever mens de prøver å gjemme seg bak trær og biler.
Den 15 år gamle Sean Graves er på vei ut av kantinen sammen med vennene Daniel Rohrbough og Lance Kirklin da de hører støyen fra skuddene. Det er den tiden av året da de eldste elevene ofte driver med skøyerstreker for å feire at skoleåret går mot slutten. De tre i første klasse tenker derfor at det hele bare er tull og tøys.
Vennene løper mot den utvendige trappen for å komme nærmere begivenhetene. Daniel er halvveis opp trappen da Harris skyter ham med sin halvautomatiske karabin. Førsteklassingen faller sammen i trappen mens morderen sender flere drepende kuler inn i ham. Lance blir også truffet av kuleregnet og faller sammen.
Sean har akkurat skjønt at våpnene er ekte, da han merker et skudd suse forbi halsen. I panikk snur han seg for å løpe tilbake til kantinen da han kjenner flere bitende stikk i hoften. Sean når frem til kantinedøren før han synker sammen, lammet i armer og ben – men fremdeles i live.
«Han er rett utenfor døren. Jeg er redd for å gå dit. Å Gud. Jeg er virkelig redd.» Patti Nielson, formingslærer.
Deretter lyder det flere brak på parkeringsplassen og på taket av skolen idet Harris og Klebold kaster noen av rørbombene sine.
«Det er dette vi alltid har hatt lyst til! Er det ikke kult!» roper en av gjerningsmennene.
I kantinen har alvoret gått opp for de nesten 500 elevene. Skolevesker og matfat blir liggende igjen mens EDB-læreren Dave Sanders og to andre ansatte dirigerer de unge inn på kjøkkenet og auditoriet og opp trappene til klasserommene i andre etasje.
«Løp!» lyder det om og om igjen.
En vaktmester tar tak i hånden til Sean Graves som har kollapset i døråpningen, og sier at han gjerne vil bli hos den skadde førsteklassingen, men at han må hjelpe de andre elevene i sikkerhet.
«Spill død», sier vaktmesteren.
Charles Whitman forskanset seg i tårnet på University of Texas med en masse våpen, men politiet klarte likevel å ta ham til slutt.
Skolemassakrene begynte på 1700-tallet
Drap av elever og lærere er ikke bare et samtidsfenomen i USA. Allerede på 1700-tallet angrep væpnede gjerningsmenn en skole, og siden den gang har USA blitt hjemsøkt av mange skolemassakrer.
1764: Indianere gikk til angrep
Den første skolemassakren i USA fant sted i Pennsylvania. Her drepte fire lenapeindianere en lærer og ni–ti av elevene hans.
1927: Dynamitt smadret skole
I Michigan detonerte skolekasserer Andrew Kehoe dynamitt på skolen sin. Eksplosjonen tok livet av 38 skolebarn, og etterpå sprengte Kehoe seg selv i luften.
1940: Oppsagt inspektør tok hevn
Etter at han ble sparket som inspektør ved South Pasadena Junior High School, bestemte Verlin Spencer seg for å ta hevn. Han rakk å drepe fem ansatte ved skolen.
1966: Snikskytter skjøt fra taket
Charles Whitman drepte sin kone og sin mor før han klatret opp i et tårn ved University of Texas i Austin. Herfra drepte han 16 mennesker og såret 31.
Lærer ved Columbine ringer 911
Kl. 11.23: Klebold går tilbake til kantinen gjennom ytterdøren, men alle i rommet klarer å rømme. Halvparten av elevene gjemmer seg bak låste dører i lokaler rundt om på skolen, resten har unnsluppet gjennom andre utganger fra bygningen. Harris står fortsatt øverst i den utvendige trappen.
Formingslærer Patti Nielson er gangvakt i 2. etasje og synes etter hvert at støyen har tatt overhånd. Gjennom glassvinduene i vindfanget kan hun se en ung mann som står på trappeavsatsen.
Han står der og skyter med det hun tror er en leketøyspistol – kanskje noen spiller inn en video til filmkunnskap eller organiserer et eller annet opptrinn. Irritert skal hun til å åpne døren og irettesette gutten da han snur seg.
Harris løfter geværet til skulderen og sikter på Patti. Han smiler og skyter. Kulen treffer ikke, den knuser glasset i en av rutene.
«Å gud! Å gud!» skriker Patti.
«Hvem er den neste som skal dø?» Eric Harris, en av drapsmennene, til elevene i skolebiblioteket.
Mens hun løper, skyter Harris igjen. Skuddene treffer et vindu så glasskårene treffer Patti i skulderen. Formingslæreren kaster seg ned på gulvet i gangen og kryper rundt et hjørne på vei ned til skolebiblioteket.
Til alt hell følger ikke Harris etter henne fordi sikkerhetsvakten på den videregående skolen ankommer i sin bil med hylende sirener. Mens Harris retter våpenet sitt mot bilen, skynder Patti seg inn på biblioteket der flere elever sitter og arbeider.
«Det er en fyr med et skytevåpen!» advarer læreren før hun griper en telefon og ringer 911 for å rapportere skytingen på Columbine.
«Er noen skadet?» spør vakthavende.
«Ja det er jeg. Og skolen er i panikk. Vi trenger politiet», sier Patti, som under samtalen roper til elevene på biblioteket at de skal gjemme seg under bordene.
«Bli nede!» gjentar hun forskrekket mens lyden av skyting i gangen kommer nærmere.
Livsfarlige våpen var lett tilgjengelige
Hagler var saget over
Drapsmennene hadde med seg hagler som en venninne hadde kjøpt for dem på en våpenmesse i november 1998. Begge geværene var avsagd – Klebolds helt ned til 58 cm – og dermed ulovlige ifølge våpenloven.
Venninne kjøpte våpen
Gjerningsmennenes venninne kjøpte også en halvautomatisk karabin for noen hundre dollar på våpenmessen. Harris brukte våpenet under skoleskytingen. Det hadde ti skudd i hvert magasin.
Pistol skjøt lynende fort
Klebold brukte en TEC-9 maskinpistol som han hadde kjøpt for 500 dollar gjennom en venn han jobbet sammen med på en pizzeria. Den var halvautomatisk og kunne fyre av magasinets 32 kuler på noen få sekunder.
Harris – som igjen får hjelp av Klebold, som har kommet opp fra kantinen – har trukket innendørs for ikke å bli skutt av vakten på parkeringsplassen. En kakofoni av smell og brak runger gjennom gangene mens Klebold skyter mot låsene på elevskapene og Harris kaster et par rørbomber.
Guttene får øye på EDB-læreren Dave Sanders, som har gått etter støyen, men han snur seg kjapt da han ser de to tungt bevæpnede guttene. Sanders er i ferd med å runde et hjørne da han blir truffet av to skudd. Det ene går inn Sanders’ nakke og ut gjennom overleppen, men det andre farer gjennom ryggen og brystkassen og river over en vene.
«Jeg mister en masse blod. Jeg tror jeg besvimer», stammer Sanders til en kollega da han har kommet inn bak en låst dør til et naturfagrom der kollegaen og en flokk livredde elever kryper sammen.
På skolebiblioteket vet ikke Patti Nielson hva som foregår ute på gangen.
«Har du mulighet for å sperre døren slik at ingen kommer inn?» spør vakthavende over telefonen.
«Det kan jeg ikke. Han er rett utenfor døren. Jeg er redd for å gå dit. Å Gud. Jeg er virkelig redd», svarer formingslæreren.
VIDEO: Se, hvordan amerikanske medier dekket tragedien
Elevene blir skutt én for én
Kl. 11.29: 52 elever gjemmer seg på biblioteket. Halvparten av dem befinner seg i det store, åpne rommet med lesesalsplasser og reoler.
Den 16 år gamle Craig Scott ligger under et bord lengst borte fra døren sammen med vennene Matthew Kechter og Isaiah Shoels da Harris og Klebold kommer inn med sine avsagede hagler i hendene. Craig kan høre at enkelte jenter gråter, men de fleste er musestille.
«Kom dere opp!» kommanderer Harris, men ingen følger ordren.
«Det er greit, jeg skyter uansett», fortsetter han og sender to kuler tilfeldig av sted mot et bord uten å treffe noen.
Klebold får øye på en mentalt utviklingshemmet andreklassing som ikke har rukket å gjemme seg ordentlig. Syttenåringen retter våpenet mot ham og skyter to ganger. Sekundet senere faller gutten død om.
Fra sitt utrygge skjulested under bordet hører Craig Scott flere skudd og skrik fra de sårede før gjerningsmennene nærmer seg stedet der han gjemmer seg.
«Alle er redde. Se på alle de redde menneskene under bordene», ler en av drapsmennene.
«Bø!» kommer det fra Harris da han kikker under bordet bak Craig, der en 17 år gammel blond jente sitter. Hun løfter instinktivt hånden opp foran ansiktet for å skjerme seg mot Harris’ skudd, men kulen går gjennom hånden og dreper henne.
«Jeg klarer det ikke. Fortell jentene mine at jeg elsker dem.» Dave Sanders, EDB-lærer på Columbine High School.
Deretter roper Klebold makkeren sin bort til bordet der Craig ligger sammen med sine to venner. Drapsmennene snakker nedlatende om Isaiah Shoels’ svarte hudfarge og prøver å trekke Craigs svarte venn ut på gulvet. Da det ikke lykkes, skyter Harris ham. Sekunder senere stikker Klebold sin avsagde hagle inn under bordet og treffer Matthew Kechter i brystet.
Craig ligger helt stille og spiller død. Til sin lettelse hører andreklassingen at de to drapsmennene fjerner seg mens Harris morer seg med å rope:
«Hvem er den neste som skal dø?»
Flere elever blir skutt på drapsmennenes runde videre gjennom biblioteket. En enkelt tredjeklassing – John Savage, som har timer sammen med Klebold og Harris – går fri da han forteller hvem han er fra gjemmestedet sitt under et arbeidsbord.
«Hei Dylan. Hva holder du på med?» spør Savage.
«Tja, jeg bare dreper folk.»
«Vil du drepe meg?»
Klebold ser på Savage et øyeblikk.
«Nei du, bare løp. Bare stikk av», svarer han. Dermed stormer Savage ut av lokalet.
Kl. 11.36 forlater Klebold og Harris igjen biblioteket for å skyte og kaste rørbomber i skolens tomme korridorer. Craig blir liggende under bordet. Han kjenner blodet til sine to kamerater på gulvet og hører dem gispe inntil de til slutt ikke puster lenger.
Rundt 9000 møtte opp til minneseremonien for ofrene for Virginia Tech-massakren, der eleven Seung-Hui Cho (lite bilde) drepte 32 lærere og elever.
Columbine startet en ond sirkel
Massakren på Columbine var den første store skoleskytingen i USA i nyere tid. Dessverre ble ugjerningen begynnelsen på en periode med mange voldsomme skytinger – flere av dem inspirert av Columbine.
Siden tragedien på Columbine High har USA opplevd mer enn 350 skoleskytinger, og 5 av dem har ført til mer enn ti dødsfall. Det blodigste angrepet var ved universitetet Virginia Tech i 2007, der 32 ble drept.
Mange av masseskytingene har vært inspirert av Columbine. I 2014 dokumenterte TV-stasjonen ABC at «minst 17 angrep» hadde vært inspirert av massakren på Columbine frem til da.
Forskerne er enige om at Harris og Klebold utløste en uhyggelig dominoeffekt med angrepet sitt: Massakren på Columbine inspirerte andre til å gjennomføre lignende angrep. Forskerne anslår imidlertid også at de mange amerikanske skoletragediene først og fremst skyldes den lette tilgangen på våpen.
Amerikanerne har flere våpen per innbygger enn innbyggerne i noe annet land i verden, og en attenåring kan skaffe seg et halvautomatisk gevær så lenge kjøperen har et rent rulleblad og ikke er mentalt ustabil. I flere stater kreves det ingen kontroll med kjøperens bakgrunn hvis et brukt våpen kjøpes av en privatperson.
Folk stimler sammen på Columbine
Kl. 11.45: Politi, sykebiler og brannbiler har ankommet Columbine High School.
En lang ring av gul polititape sperrer av området rundt Columbine mens politi og redningsarbeidere tar seg av flyktende elever.
Noen av de unge er skadet – de fleste er i sjokk. Men mange elever er slett ikke i området fordi de har flyktet til tilfeldige private hjem rundt skolen.
Misty Bernall bor like ved den videregående skolen og er blant de første foreldrene som ankommer skolen. Hun er mor til førsteklassingen Chris og tredjeklassingen Cassie, men verken sønnen eller datteren er å se ved sperringen.
Mange av elevene fra Columbine brøt sammen i gråt foran skolen da de hadde kommet seg i sikkerhet.
Politiet har ingen svar og ber pårørende som er der, om å «holde seg unna, selv om det er vanskelig».
I stedet går Misty til folkebiblioteket like ved skolen, der mange av elevene også har tatt veien.
«Chris? Cassie?» spør Misty noen av ungdommene.
Men ingen har sett dem.
Craig flykter over hals og hode
Kl. 11.50: De elevene på biblioteket som er i live, overveier hvordan de skal unnslippe skoleskytingen med livet i behold.
Craig Scott kan fornemme at drapsmennene må ha flyttet ned til første etasje på skolen. Skuddene avfyres i hvert fall ikke lenger så nær biblioteket. Den 16 år gamle andreklassingen velger derfor å reise seg fra gulvet der de døde vennene ligger.
Forsiktig nærmer han seg bibliotekdøren, og da han kommer ut i gangen, spurter han mot den knuste glassdøren. Utenfor løper han uten å se seg tilbake til han kommer til en politibil på skolens parkeringsplass. Han kaster seg andpusten ned bak kjøretøyet.
Craig er så opptatt av å komme seg unna at han ikke enser de to likene han passerer på veien. En av dem er 17 år gamle Rachel Scott – jenta Harris drepte først under massakren. Craigs storesøster.
Gjerningsmennene gikk rundt på skolen
Harris og Klebold dreper uskyldige
Eric Harris og Dylan Klebold streifer rundt på Columbine High School i nesten en time og dreper og sårer et tosifret antall mennesker med rørbomber og flere kraftige skytevåpen.
Kl. 11.19: De to guttene løsner skudd
Harris og Klebolds tidsinnstilte bomber i kafeteriaen eksploderer ikke. De to går opp til andre etasje via skolens utvendige trapp. Herfra skyter de mot elever på trappen, på grøntområdet rundt skolen og på parkeringsplassen.
Kl. 11.21: Panikken bryter ut
Elevene i kantinen får panikk da det går opp for dem at noen løsner skudd på skolens område. Sammen med et par andre ansatte forsøker EDB-læreren Dave Sanders å få elevene i sikkerhet.
Kl. 11.24: Sikkerhetsvakt åpner ild
Neil Gardner, som er sikkerhetsvakt på skolen, ser en overfallsmann skyte fra øverst i den utvendige trappen. Gardner skyter mot Harris, som trekker seg tilbake og går inn i skolens andre etasje, der han møter Klebold.
Kl. 11.29: Gjerningsmenn når biblioteket
Harris og Klebold går inn på biblioteket. Der dreper de ti elever og sårer tolv. Drapsmennene beveger seg så rundt på skolen mens de skyter og kaster rørbomber før de går tilbake til biblioteket en halv time senere.
Kl. 12.06: Elitestyrke rykker inn
En såkalt SWAT-enhet (spesialenhet) trenger inn på skolen fra en inngang på baksiden. Derfra begynner den langsomt å sikre stedet rom for rom. En drøy time senere går en ny innsatsstyrke inn fra motsatt side, like ved kantinen.
Kl. 15.15: Innsatsstyrke finner lik
SWAT-teamene når biblioteket, der de i tillegg til ti drepte elever finner de to gjerningsmennene som har tatt livet av seg for over tre timer siden.
Sean ligger i kantinen
Kl. 12.02: Harris og Klebold har prøvd å få de to bombene i kantinen til å eksplodere. De skyter på dem, men forsøket mislykkes.
Sean Graves puster lettet ut da de to væpnede drapsmennene igjen forsvinner opp trappen til andre etasje. Den ene vesken de skjøt på, står ved siden av Sean, som ligger blødende og lammet i døråpningen til kantinen.
Den 15 år gamle førsteklassingen har ingen mulighet til å flytte seg. Bena vil ikke. Plutselig hører han lyder utenfra. Et kjøretøy nærmer seg, og like ved kantinedøren hopper to ambulansefolk ut og griper fatt i Sean.
Mens han blir dratt mot ambulansen, ser Sean at bena hans henger slapt ned. Men bekymringen for lammelsen forsvinner fort da han ser hvitt støv fra kuler stå opp fra betongflisene foran skolen. Harris og Klebold har gått tilbake til biblioteket, og derfra skyter de ut gjennom vinduene mot politi, ambulansefolk og sårede.
Redningsfolkene klarer heldigvis å buksere Sean inn i ambulansen. Der inne hører den sårede eleven en metallisk tromming i taket fra drapsmennenes kuler. Først da ambulansen kjører bort og skuddene forstummer, vet Sean at han har sluppet levende fra Columbine-massakren.
SWAT-enhet nærmer seg
Kl. 14.40: To innsatsstyrker – såkalte SWAT-enheter – er sendt inn på skolen fra øst- og vestfløyen for å uskadeliggjøre drapsmennene og redde elever og lærere. Spesialstyrkene rykker sakte frem på skolen.
En liten gruppe elever og to lærere har sittet innestengt i flere timer i naturfagrom 3 i andre etasje.
På et skilt i vinduet har de skrevet «en blør i hjel» for å forsøke å signalisere alvoret i situasjonen til redningsmennene utenfor.
«Jeg klarer det ikke. Fortell jentene mine at jeg elsker dem», stotrer EDB-læreren Sanders noen minutter før innsatsstyrken når naturfagrommet.
Spesialstyrken sikrer rommet og flytter den alvorlig sårede læreren til et mer tilgjengelig rom. Men da ambulansefolkene endelig kan ta seg av Sanders, er han allerede død.
I mellomtiden smyger SWAT-teamet seg videre, og ca. kl. 15.15 rykker de inn i skolebiblioteket iført hjelmer og skuddsikre vester. Automatvåpnene deres er hevet til skulderhøyde, og de er klare til å åpne ild mot gjerningsmennene. Men alt er stille i det store rommet, der det til gjengjeld ligger fullt av livløse kropper.
Politiet fant et istykkerskutt fjernsynsapparat på biblioteket, der en stor del av ofrene for skoleskytingen også lå.
SWAT-lederen tilkaller førstehjelperen Troy Leman. Leman får streng beskjed om å berøre ofrene så lite som mulig, for drapsmennene kan ha skjult bomber på dem. Uten mulighet til å snu likene legger Leman forsiktig hånden på dem. Tolv er kalde – en enkelt er varm og i live.
Innsatsstyrken finner andre overlevende i bakrommene på biblioteket. En av dem er formingslæreren Patti Nielson, som har gjemt seg – helt sammenkrøket.
Blant likene på gulvet er det to gutter som skiller seg ut. Begge har skytevåpen som ligger ved siden av dem. Innsatsstyrken har fått detaljert beskrivelse av de to gjerningsmennene fra vitner som rømte fra skolen. De to likene er Klebold og Harris – skolemassakren er slutt.
Harris har skutt seg selv gjennom munnen med haglen. Klebold har forsøkt å tenne en molotovcocktail før han skjøt seg selv i tinningen.
Senere undersøkelser konkluderer med at Harris og Klebold døde cirka kl. 12.08 – kort tid etter at de løsnet sine siste salver mot politi og redningsmannskaper foran skolen.
Siste buss fra Columbine
Kl. 15.45: Mens politiet finkjemmer Columbine High for bomber, blir de overlevende kjørt med buss til en barneskole i nærheten, der de blir gjenforent med sine pårørende.
Alle foreldre som har barn på Columbine High, har blitt bedt om å møte på Leawood Elementary School, som ligger 500 meter fra den videregående skolen. Misty Bernall har vært på skolen i over en time sammen med sin mann Brad. Her har de blitt gjenforent med sønnen Chris, men datteren Cassie er fremdeles savnet.
Håpefulle pårørende strekker hals hver gang en ny buss kommer med en gruppe overlevende fra skoleskytingen. Bussdørene åpnes, og luften fylles med gledesskrik og forløsende hulking når familiemedlemmer omfavner hverandre. Misty Bernall har sett engstelig på mens buss etter buss har kommet, men 17 år gamle Cassie har ikke dukket opp, og etter hvert går det lang tid mellom bussene.
Kl. 16 stopper nok en buss foran barneskolen, men Cassies lyse lokker er ikke å se noe sted.
«Det kommer enda en buss», er den meldingen som de gjenværende foreldrene får fra myndighetene.
Politiet sperret av Columbine High for å undersøke skolen, og eventuelle spor fra massakren ble samlet inn og kategorisert.
Misty klamrer seg til håpet. Enda en sjanse. Cassie må være på den bussen.
Tiden står nesten stille, knuten i brystet vokser og vokser. Timene kommer og går, men ingen buss dukker opp. Myndighetene har gjort en fryktelig feil. Det kommer ingen siste skolebuss. Det kommer ikke flere overlevende.
Cassie Bernall – den blonde jenta som Harris skjøt under bordet ved siden av Craig Scott inne på biblioteket – er en av de drepte under tragedien på Columbine High.
Hjemme hos familien Harris finner politiet et videokamera og flere bånd. Da de spiller et av båndene, er det av Klebold:
«Hei mamma. Blir nødt til å stikke. Det er ca. en halv time til vår lille dommedag. Jeg ville bare be om unnskyldning for all dritten det fører med seg. Dere skal bare vite at jeg skal til et bedre sted. Jeg hadde ikke mye til overs for livet, og jeg vet at jeg blir glad uansett hvor jeg havner. Så jeg er borte. Ha det.»
Etterskrift: Eric Harris og Dylan Klebold drepte tolv elever og en lærer før de begikk selvmord. De to drapsmennene såret ytterligere 21 med sine skudd – mange av dem alvorlig. Sean Graves ble først erklært kronisk lam i bena, men han fikk tilbake førligheten etter langvarig rehabilitering. Craig Scott var plaget av mareritt og søvnproblemer i lang tid etter tragedien der han mistet søsteren og to nære venner. Patti Nielson underviser fortsatt på Columbine. FBI konkluderte med at Eric Harris var klinisk psykopat, og at Dylan Klebold var depressiv.