Under den amerikanske borgerkrigen (1861–65) førte Ulysses S. Grant nordstatene til seier som general, mens William H. West bare var menig fotsoldat. Men da de to mennene møttes på en gate i Washington D.C. i 1872, var maktforholdet snudd på hodet.
I mellomtiden hadde West fått jobb som politibetjent, mens Grant hadde blitt president i USA i 1869. Ikke desto mindre hadde West nå trukket Grant til side og ga den skamfulle presidenten en irettesettelse:
«Jeg beklager dypt at jeg måtte gjøre dette, Mr. president, for De er lederen av nasjonen og jeg er bare en politimann, men plikt er plikt, sir, og jeg er nødt til å arrestere Dem.»
President Ulysses S. Grant var kjent for å gjøre gatene usikre på sin raske hestevogn.
Grant var en fartsdjevel
Den dagen i 1872 fikk Grant den tvilsomme æren av å være den første og hittil eneste presidenten i USA som ble arrestert mens han fortsatt satt på sin post. Presidentens forseelse var at han hadde kjørt for fort med hestevognen sin på en trafikkert vei.
Grant var kjent som en fartsbølle og elsket å kjøre om kapp med vennene sine, og hadde til og med fått en advarsel av West dagen før arrestasjonen. Men da presidenten igjen kjørte for fort, tok Wests tålmodighet slutt.
Under høylytte protester fra følget hans ble presidenten ført til den lokale politistasjonen, hvor kausjonen hans ble satt til ca. 5250 nåtidskroner.
Ifølge West tok Grant opplevelsen med et smil, betalte kausjonen og forlot stasjonen kort tid etter.
Saken fikk ingen negative konsekvenser for presidenten. Tvert imot ble Grant hyllet i sin samtid som en ærlig mann som ikke krevde immunitet eller brukte sin makt til å sette seg over loven.