Tegningen viser hvordan forskerne tror at USAs nyfunne indianerstamme levde for rundt 11 500 år siden.

Forsker: "Vi har funnet en helt ny indianergruppe"

DNA-undersøkelser av et 11 500 år gammelt barnelik gir helt ny kunnskap om når USAs urfolk oppsto. ”Stort,” sier forskeren bak studien.

17. januar 2018 av Pernille Mogensen

For 11 500 år siden ble en liten pike på mellom 6 og 12 uker begravd nær Tanana-elva i Alaska – USAs nordvestligste hjørne.

De neste mange tusen årene lå hun der helt uforstyrret. Men i 2006 begynte amerikanske arkeologer å undersøke gravplassen, og i 2013 fant de barneskjelettet.

På tross av likets mange år i Alaskas sure jord, har en gruppe forskere klart å kartlegge pikens arvemasse, takket være en godt bevart øreknokkel – og resultatet er banebrytende, forteller gruppens leder, DNA-forsker Eske Willerslev fra Københavns Universitet til HISTORIE:

”Vi har funnet en urfolksgruppe som aldri før har vært kjent. Men enda viktigere er det at populasjonen er den tidligst utspaltede gruppen av indianere vi nå kjenner til,” sier han.

Tilhørte ingen av de kjente greinene

For mellom 35 000 og 25 000 år siden oppsto stamgruppen som på engelsk kalles ”ancestral Native Americans” et sted i det østlige Asia. Det er den gruppen som i dag regnes som indianernes forfedre. Gruppen oppsto som en genetisk utspalting av et østasiatisk folk.

Gruppen delte seg for rundt 15 000 år siden i to indianske stamgrupper som alle opprinnelige amerikanere stammer fra.

Delingen i de to stamgruppene fant sted på det amerikanske kontinentet – nærmere bestemt Alaska – før den ene stamgruppen dro langt sørover og den andre gruppen ble værende nord i Amerika.

Den sørlige greinen ble opphav til alle urfolksgruppene i Mellom- og Sør-Amerika, mens den nordlige greinen ble forfedre til bl.a. Navajo- og Apache-indianerne i Canada og USA.

”Alt vi har funnet tidligere, i både Sør- og Nord-Amerika, og uansett om det er avdøde eller nålevende indianere, stammer fra den sørlige eller nordlige linjen,” forklarer Eske Willerslev.

Men undersøkelsene av barneliket fra Alaska viste at selv om hun var tilknyttet både den sørlige og nordlige greinen, så tilhørte hun ingen av dem.

Barnelik støtter eksisterende teori

Foruten å føye en helt ny grein til det indianske stamtreet, støtter barneliket også en vanlig teori som sier at Amerika ble befolket via landbroen over Beringstredet, som i dag er dekket av vann. 

Der hersker imidlertid fortsatt uenighet om hvor stamgruppen delte seg: Før eller etter å ha passert Bering-landbroen, sier Eske Willerslev.

Indianernes stamtre får en ekstra grein

Pikens genetiske avstand til de to indianske stamgruppene er nøyaktig like lang, og det får forskerne til å konkludere at hun tilhører en tredje og hittil ukjent grein, som i likhet med den nordlige og sørlige sprang ut fra indianernes stamgruppe. 

Det nyoppdagede folket har fått navnet ”Ancient Beringians”.

Statistikk og mutasjonsrater peker på at denne greinen oppsto for ca. 20 000 år siden, noe som gjør populasjonen rundt 5000 år eldre enn de to andre greinene.

Dermed tilhører barneliket altså det eldste folket det er funnet rester av i Amerika.

Med et abonnement på HISTORIE er du sikret nyheter fra arkeologiens verden i hvert eneste nummer.

Få de beste tilbudene her

Kanskje du er interessert i