Solen holdt på å gå ned over det snødekte landskapet i South Dakota da rundt 200 sioux-indianere inntok den lille byen Wounded Knee i Pine Ridge-reservatet.
Datoen var 27. februar 1973, og etter årevis med korrupsjon, fattigdom, undertrykkelse og brutte løfter fra myndighetene hadde indianerne fått nok – nå hadde de barrikadert seg i bygningene og erklært Wounded Knee for en «befridd sone» under indiansk kontroll.
At okkupasjonen fant sted i nettopp Wounded Knee, var ingen tilfeldighet. I 1890 hadde opp mot 300 indianske menn, kvinner og barn blitt massakrert av amerikanske soldater på stedet, noe som hadde stor symbolsk betydning for de innfødte.
Indianerne krevde blant annet at regjeringen overholdt traktatene som var inngått med de innfødte, og ga stammene større selvbestemmelse.
Myndighetene svarte med å sende et stort antall tungt bevæpnede soldater og FBI-agenter. Og i løpet av de følgende 71 dagene dannet den lille byen rammen rundt voldsomme skuddvekslinger og eksplosjoner som kostet to indianere livet og såret flere andre.
Opp mot 300 indianere ble drept og begravd i en massegrav ved Wounded Knee i 1890.
Konflikten skapte stor oppmerksomhet
I mellomtiden ble konflikten en nasjonal nyhet som trakk aktivister og demonstranter fra hele USA til Wounded Knee.
Den 8. mai førte intense forhandlinger omsider til en våpenhvile som avsluttet okkupasjonen. I etterkant av konflikten ble flere indianerledere siktet, men de fleste ble senere frikjent.
Aktivistenes krav om større selvbestemmelse ble ikke imøtekommet av regjeringen, men konflikten satte et stort søkelys på indianernes sak.
Siden den gang har sammenstøtet ved Wounded Knee blitt et symbol på de innfødtes kamp for rettferdighet, anerkjennelse og likeverd – akkurat som massakren på samme sted i 1890.