«De drepte min bestefar. De tvang ham til å grave sin egen grav, og da han hadde bedt en bønn, skjøt de ham og kastet ham i hullet.»
Slik lød ordene til Minnie Lee Langley da hun i et TV-intervju i 1983 fortalte om sine traumatiserende opplevelser 60 år tidligere.
Den gang – i 1923 – var hun bare en liten jente på ni år som var vitne til et rasistisk angrep som siden har blitt kjent som Rosewood-massakren.
VIDEO: Se nyhetsinnslag med de overlevende (1983)
Rosewood ble brent ned
Rosewood var en liten, velfungerende amerikansk by i Florida i USA med ca. 200 innbyggere, som primært besto av svarte.
Idyllen fikk imidlertid en brutal slutt i begynnelsen av januar 1923, da flere hundre hvite menn ankom byen. Kort tid før skal en hvit kvinne i en naboby ha blitt overfalt av en svart mann, og nå ville gruppen straffe den skyldige, som ifølge deres opplysninger gjemte seg i Rosewood.
I dagene som fulgte ble den lille byen omgjort til et inferno av lynsjinger og nedbrenninger. I mellomtiden holdt politiet seg unna byen, og gruppen av hvite menn vokste til opp mot 1000 mennesker som deltok i ødeleggelsene.
Da de hvite mennene forlot Rosewood en uke senere, var byen forvandlet til en rykende ruinhaug som aldri ble bebodd igjen.
Så godt som alle bygningene i byen Rosewood ble brent ned til grunnen i 1923.
De overlevende fikk erstatning
Offisielt ble åtte mennesker drept under massakren i byen, men ifølge øyenvitner var tallet mye høyere. Uansett dødstall ble ingen dømt for udåden, og Rosewood-massakren ble stort sett glemt frem til 1982, da en lokal journalist avdekket historien.
Den fornyede oppmerksomheten førte til en rettssak der staten Florida i 1994 ble dømt for å ha unnlatt å sikre Rosewood-innbyggernes sikkerhet og å ha forsømt rettighetene deres.
Staten Florida ble beordret til å betale 150 000 dollar til hver av de overlevende fra massakren – blant dem Minnie Lee Langley.