I kjølvannet av 2. verdenskrig brøt den kalde krigen ut – en ideologisk strid mellom to av verdens største militærmakter: USA og Sovjetunionen. For å forberede seg på den nye trusselen fra østblokken opprettet USA den 18. september 1947 sikkerhets- og etterretningstjenesten CIA (Central Intelligence Agency).
CIAs oppgave var å koordinere arbeidet til de eksisterende amerikanske etterretningstjenestene og samle informasjon om fremmede makter – først og fremst Sovjetunionen.
I tillegg fikk CIA i oppgave å pleie amerikanske politiske interesser i utlandet. Dette betydde at CIA skulle arbeide for at så mange land som mulig rundt om i verden orienterte seg mot USA – på bekostning av det kommunistiske Sovjetunionen.
Et foretrukket middel for å sikre at land ble styrt av USA-vennlige makthavere var å hjelpe provestlige og antikommunistiske personer og grupper med å ta makten i forskjellige land.
Den nye sjahen, Muhammad Reza Pahlavi, ankom Iran noen få dager etter at CIA hadde fått avsatt den tidligere regjeringen i august 1953.
CIA ga makten til sjahen
Hvor mange mer eller mindre vellykkede kupp CIA har vært involvert i, er usikkert, siden tjenestens arbeid foregår i det skjulte.
En kvalifisert gjetning er at etterretningstjenesten har gjort mellom 80 og 100 forsøk på å skifte ut styret i ulike land siden 1947. Ifølge den amerikanske avisen Washington Post deltok CIA bare i den kalde krigen i 72 kuppforsøk.
Et av de første CIA-kuppene fant sted i Iran i 1953. Her ble landets demokratisk valgte statsminister, Muhammad Mossadeq, styrtet fordi han hadde nasjonalisert oljeindustrien og gjort tilnærmelser til Sovjetunionen.
Året etter fjernet CIA Guatemalas president, Jacobo Arbenz Guzmán, og siden har amerikanerne vært til stede i bl.a. Syria, Kongo, Den dominikanske republikk, Sør-Vietnam, Brasil, Afghanistan, Polen og mange andre land.