I 1896 hadde Dawson City – en liten, isolert by i den kanadiske villmarken – bare 500 innbyggere. To år senere hadde befolkningstallet i den søvnige byen nær Alaska eksplodert til rundt 30 000.
Årsaken til den voldsomme økningen var at fire gullgravere fant små gullflak i det grumsete vannet i Klondike-elven 16. august 1896.
Gullgravernes verktøykasse
Vaskerenne
Takket være den riflede bunnen kan vaskerennen fange opp større gullflak og -klumper når vann og gjørme helles gjennom den fra den ene enden. Med vaskerennen kan en gullgraver fort undersøke et stort område, men metoden er relativt lite effektiv fordi den kun fanger opp cirka 40 prosent av gullet.
Tørrvasker
I praksis ligner tørrvaskeren vaskerennen, men den fungerer uten vann. Den består av en kraftig blåsebelg og en trekasse som gullgraveren kan skufle jord og grus i. Når belgen aktiveres, sender den en kraftig luftstrøm gjennom kassen og blåser bort jord og småstein, mens gullet legger seg på bunnen.
Vaskepanne
Vasking etter gull er en eldgammel metode og har blitt brukt i årtusener. Gjørme eller grus helles i en panne sammen med vann, hvoretter pannen beveges rundt i sirkler. Gull har høy tetthet og faller til bunns, mens bl.a. sand, gjørme og grus kan vaskes ut over kanten.
I de første månedene spredte nyheten seg bare i Dawson City og de omkringliggende bosetningene, der lokale gullgravere raskt kjøpte opp tomter langs elven.
Men da ryktene om gullfunn sommeren 1897 endelig nådde de store byene, begynte titusenvis av håpefulle lykkejegere å valfarte til Dawson City.
De fleste fant ingenting
Historikere anslår at omtrent 100 000 personer forlot hus, jobb og familie i Canada, USA og flere andre land og satte kursen mot Klondike. Men bare 30 000 til 40 000 gjennomførte den strabasiøse reisen gjennom det ville landskapet og de høye fjellene.
Da de fleste lykkejegerne kom frem, var de beste og mest innbringende områdene langs Klondike-elven allerede kjøpt opp. Bare 4000 av de håpefulle gullgraverne fant gull, og bare noen få hundre fant så mye at de ble rike.
Bare de færreste gullgravere fant store rikdommer i gjørmevannet i Klondike-elven.
De fleste gullgraverne vendte skuffet hjem i løpet av sommeren 1898, da gullrushet langsomt ebbet ut.
Det er vanskelig å si hvor mye gull Klondike ga fra seg under gullfeberen i 1896–1898. Ifølge det statlige Yukon Geological Survey, som leverer geologiske data til myndighetene i Canada, er det funnet cirka seks tonn gull i området siden 1896.