Britene hadde delt inn de nordamerikanske koloniene sine i tretten administrative områder.
Etter den amerikanske revolusjon (1775-81), der kolonistene erklærte seg uavhengige av tronen i London, vedtok representanter for kolonistene i de administrative områdene å bevare inndelingene.
Det nye var at de fikk status som selvstendige amerikanske stater, som sluttet seg sammen i en konføderasjon. Sentralregjeringen og delstatsregjeringene fikk hver sine kompetanseområder.
Den føderale regjeringen tok for eksempel beslutninger om infrastruktur og utenrikspolitikk, mens de enkelte statene selv bestemte over for eksempel sitt eget rettssystem.
Derfor har noen stater i dag dødsstraff, mens andre ikke har det.
USA vokste til 50 delstater
Under USAs ekspansjon mot vest fikk nye landområder først status som territorier, distrikter eller departementer uten regjeringer.
Etter hvert som folketallet i vesten steg, søkte territoriene om å bli tatt opp som stater. Fra 1789 til 1959 ble 31 stater godkjent.
De fikk dermed rett til å velge senatorer til den føderale regjeringen.
De siste to områdene som ble godkjent, var Alaska og Hawaii, begge i 1959, som fikk USA opp i til sammen 50 delstater.
Uavhengighetserklæringen utropte de britiske koloniene i Nord-Amerika til frie og uavhengige stater.