James Baldwins ikoniske brev om rasediskrimineringen

Uskyldige og velmenende mennesker, dine egne landsmenn, har sørget for at du ble født under vilkår som minner om dem forfatteren Charles Dickens forteller eksisterte i London for mer enn hundre år siden.

Dette landet anbrakte deg i en getto med det formål å sørge for at du skulle tilintetgjøres.

Jeg skal forklare deg akkurat hva jeg mener med de ordene, for det er dette som er kjernen i saken, og her ligger roten til den konflikten som jeg befinner meg i når det gjelder landet mitt.

Du ble født på det stedet der du nå engang ble født, og du kan se fram til den framtiden som du nå engang kan se fram til fordi du er svart – det er grunnen, og det er den eneste grunnen.

Grensene for ambisjonene dine var fastsatt fra fødselen og til evig tid.

Du ble født inn i et samfunn som med brutal klarhet, og på så mange måter som overhodet mulig, helt fra første stund lot deg forstå at du er et verdiløst menneske.

Det forventes ikke at du skal forsøke å nå langt. Nei, det forventes at du skal slå deg til tåls med det middelmådige.

Hvor du enn har beveget deg i løpet av den korte tiden du har vært her i verden, er det andre som har fortalt deg hvor du kan gå, hva du kan gjøre – og på hvilken måte – hvem du kan bo sammen med, og hvem du kan gifte deg med.

Jeg vet at landsmennene dine ikke er enige med meg i dette. De sier at jeg over­driver. De kjenner ikke Harlem, men det gjør jeg. Og det gjør du også.

Ikke stol på det andre sier til deg, heller ikke det jeg sier, men stol bare på din egen erfaring.

Husk hvor du kommer fra. Når du vet hvor du kommer fra, er det ingen grenser for hvor du kan bevege deg.

Detalj­ene og symbolene som du møter i livet, er med fullt overlegg konstruert med det formålet å få deg til å tro på det hvite mennesker sier om det.

Husk at det de sier til deg, og det de gjør mot deg, ikke er noe bevis for din underlegenhet. Tvert imot beviser det deres egen umenneskelighet og frykt.

Kjære James, prøv å forstå realtiteten som ligger bak ordene aksept og integrer­ing. Det er ingen grunn til å prøve å bli som de hvite, og det er ikke noe grunnlag for den uforskammede antakelsen at de skal akseptere deg.

Det forferdelige er at du er nødt til å akseptere dem, gamle venn. Og det mener jeg alvorlig. Du er nødt til å aksept­ere dem og gjøre det i kjærlighet.

Disse menneskene har nemlig ikke noe annet håp. De er fanget i en historie de ikke forstår, og så lenge de ikke forstår, kan de ikke bli frie.

Gjennom mange år har folk – av mange grunner – følt at de har måttet tro at de svarte er de hvite underlegne.

Mange av dem vet bedre, men du forstår nok at folk synes det er veldig vanskelig å handle ut ifra det de vet. Å handle er nemlig å forplikte seg, og å forplikte seg er å sette seg selv i fare.

Faren som de fleste hvite amerikanere opplever i dette tilfellet, er faren for å miste identiteten sin.

Prøv å forestille deg hvordan det ville være å våkne en morgen og se at sola skinte, og samtidig at alle stjernene lyste klart.

Du ville ha blitt redd, for det du så, er mot naturens orden. Enhver omveltning er skremmende siden den utfordrer vår forståels av virkeligheten.

De svarte har vært en fiksstjerne, en urokkelig søyle, og når de forlater sin plass, får det himmel og jord til å ryste i sine grunnvoller.

Du må ikke være redd. Jeg skrev at meningen var at du skulle utslettes i gettoen, og at jeg med utslettes mente at du aldri ville få lov til å bevege deg ut over de grensene som de hvite her i landet har satt for deg.

Du og andre har kjempet mot dette, og resultatet er at de menneskene som har trodd at det å sperre deg inne var en garanti for deres egen sikkerhet, nå er i ferd med å miste grepet om virkeligheten.

Men hvis ordet integrering betyr noe, så er det nettopp dette: Vi skal med kjærlighet tvinge våre brødre til å se seg selv slik de er.

Vi skal få dem til å holde opp med å flykte fra realitetene og i stedet får dem til å begynne å endre dem.

Dette landet er hjemmet ditt. Ikke la noen drive deg bort fra det.

Vi skal gjøre Amerika til det det må bli.

I år feirer altså landet vårt hundre års frihet.

Det skjer hundre år for tidlig. Vi er ikke frie før de andre også er det.

Gud velsigne deg, James, og hell og lykke på veien.

**Hilsen
onkel James

Etterskrift

James Baldwins brev ble trykt i bladet The Progressive og har siden inspirert borgerrettsforkjempere og aktivister.

Forfatterens brev og øvrige verk blir fortsatt flittig sitert, og hans ord blir fortsatt brukt som slagord, senest av protest­bevegelsen Black Lives Matter.