Quincy, USA, 11. november 1807
Min kjære filosof og venn
Jeg ble overrasket da jeg fikk det brevet du sendte den 31. oktober, for jeg forventet jo nesten at du hadde det altfor travelt med å studere kometen eller finne en kur mot influensa til å besvare mine ydmyke brev.
Men la meg få høre: Har våre astronomer i Philadelphia hatt anledning til å observere den fremmede på himmelen? Har de vært i stand til å bestemme dens bane, posisjon og avstand til jorden?
Har legene i Philadelphia oppdaget noe nytt om den sykdommen som dere er så plaget av og som synes å komme tilbake hvert år, ofte to-tre ganger?
“Ingenting får folk til å bøye seg så dypt og ydmykt i støvet som en stor formue.” John Adams.
Du nevner en sakfører. Jeg regner med at meningene hans som du omtaler er basert på lærde menns visdom. Men det må jeg si: Sakfører, min bror, det du sier henger ikke sammen.
For uansett om vår helt er selvlært, eller han har studert, så kan han først og fremst takke sine talenter for sin suksess.
“Hvilke talenter?” spør du nok. Hva mener jeg med det? Jo, det skal jeg svare deg på.
1 - For det første hadde han et pent ansikt. At det er et talent, finnes det tusenvis av bevis for gjennom tiden.
2 - Han var høy, slik som hebreeren som ble valgt til konge fordi han var et hode høyere enn andre jøder.
3 - Han har en elegant fremtoning.
4 - Han beveger seg grasiøst.
5 - Han var i besittelse av en stor og imponerende formue. Til rikdommen hører en stor landeiendom som han hadde arvet fra sin far og sin bror.
Dessuten hadde han en eiendom som var tiltenkt hans kone i tilfelle han skulle komme til å gå bort før henne, samt svigerfamiliens eiendom, som han var bestyrer for.
Til alt dette skal legges store jordarealer som han hadde ervervet seg på egen hånd.
Ingenting får folk til å bøye seg så dypt og ydmykt i støvet som en stor formue. Det måtte i tilfelle være en blodig og storslått seier på slagmarken.
Folk anser det for å være umulig at rike menn, spesielt svært rike menn, skulle ta bryet med å tjene samfunnet uten at de har de mest uselviske og godhjertede motiver.
Levetid:
1735-1826.
Nasjonalitet:
Britisk og amerikansk. Født i kronkolonien Massachusetts Bay.
Erverv:
Visepresident under George Washington (1789-1797) og USAs andre president (1797-1801).
Sivilstand:
Gift med Abigail og far til seks barn.
Kjent for:
Adams var en fremtredende leder under den amerikanske revolusjonen og medforfatter av uavhengighetserklæringen. Som president var han en samlende figur, men også egenrådig.
Ingenting får folk til å bøye seg så dypt og ydmykt i støvet som en stor formue. Det måtte i tilfelle være en blodig og storslått seier på slagmarken.
Folk anser det for å være umulig at rike menn, spesielt svært rike menn, skulle ta bryet med å tjene samfunnet uten at de har de mest uselviske og godhjertede motiver.
Menneskeheten er i alminnelighet så overbevist om at uselviskheten finnes at den bare verdsetter folk som den tilskriver denne egenskapen. Av den grunn blir folk ofte ført bak lyset og misbrukt.
Deres kjærlighet til de menneskene som de mener er så fantastiske, får dem til å tro på hva som helst. “Verden vil bedras” som paven sier. Nå vel, Washington villedet vel egentlig ikke noen.
Og jeg vet så menn ikke om folk ga ham mer heder for hans uselviske handlinger enn han fortjener – selv om andre nå aldri har høstet like stor heder til tross for at de har utrettet stort sett det samme som han.
6 - Blant Washingtons talenter er dessuten den kjensgjerning at han stammer fra Virginia. Å komme fra Virginia er jevngodt med fem talenter.
Alle gjess fra Virginia er jo som kjent vakre svaner, hvis de selv skal si det. Ikke en eneste lømmel fra det skotske høylandet er mer lojal mot sin klan enn folk fra Virginia.
Washington oppnådde heltestatus da hans hær i 1781 tvang de britiske styrkene til overgivelse.
Folk fra Virginia skamroser og fremhever konstant hverandre på det mest overdrevne og løgnaktige vis.
Selv folk fra Philadelphia og New York, som ellers er lokalpatriotiske nok og gode til å fremheve sine egne folks dyder, fremstår som ydmyke og beskjedne i sammenligning med folk fra Virginia.
Deres lovprisninger av Washington var selvsagt uten grenser.
7 - Rosende omtale hjalp Washington på vei i hans karriere. Presten Samuel Davis forutsa den unge Washingtons fremtid da han kalte ham “den heltemodige unge oberst Washington.”
Mr. Lynch fra South Carolina fortalte meg i 1774 at “oberst Washington har holdt den mest velformulerte tale som noensinne er holdt under striden med England.”
Atskillige andre rosende historier gikk forut for Washingtons opptreden i Kongressen og i hæren.
8 - Han visste når han skulle tie. Denne evnen er etter min mening et av de mest verdifulle talenter som noe menneske kan ha.
9 - Han hadde stor selvkontroll. Å bevare roen kostet ham noen ganger store anstrengelser, men bare det å kunne oppnå selvbeherskelse i svært pressede situasjoner krever betydelige evner.
10 - Når han mistet fatningen, noe han av og til gjorde, skjulte omgivelsene denne svakheten for resten av verden. Jeg vet ikke om folkene hans handlet av frykt eller kjærlighet.
Her har jeg listet opp ti talenter som dere alle kan se. Det fremgår at evnen til å lese, tenke eller skrive ikke er blant dem. Om disse talentene er det allerede sagt alt det som skal sies.
Hvis vi skal si noe om ordet “nei”, så burde jeg ha sagt nei til å utnevne Washington igjen. Men hadde jeg ikke gjort det frivillig, ville Senatet ha tvunget meg til det.
Spør du meg om konsekvensen av alt dette, så er det slik at jeg tror at Washington ville ha blitt valgt til president enda en gang hvis han hadde levd.
J. Adams
Etterskrift
John Adams står fremdeles i skyggen av sin berømte forgjenger. Men historikerne mener Adams var en god president.
Han unngikk f.eks. en truende storkrig mot Frankrike og forhindret dermed kaos og splittelse, en situasjon som ville ha vært katastrofal for den unge nasjonen.