Opprinnelig var slangehodet trolig en del av utsmykningen i et tempel og symboliserte slangeguden Quetzalcoatl. Det mystiske er imidlertid at Quetzalcoatl er halvt slange, halvt fugl og vanligvis skildres med fjær rundt hodet. Denne statuen har ingen fjær, men skjell, som en vanlig slange.
Den imponerende skulpturen dukket opp under en universitetsbygning etter jordskjelvet, da sprekker i bakken drenerte bort lagene av vann og gjørme som hadde dekket slangehodet i mer enn 500 år.
Langsom prosess skal redde fargene
Det faktum at slangehodet har ligget i denne gjørmeblandingen i så mange år, er et utrolig lykketreff for arkeologene, for det har gjort at det er ekstremt godt bevart. Etter en analyse konkluderte INAH med at så mye som 80 prosent av de opprinnelige fargene fremdeles er synlige.
Men fargene, som [aztekerne] (https://historienet.no/sivilisasjoner/aztekerne-hvem-var-aztekerne) laget av mineraler og planter, er skjøre, og det krever tålmodighet å bevare dem. Endringen i miljøet etter 500 år kan forårsake store skader: "Målet vårt er å la slangehodet sakte avgi fuktigheten som har samlet seg i steinen", forklarer ekspertene fra INAH.
"Hvis prosessen forhastes, kan det føre til tap av farge og til og med sprekkdannelser eller krystallisering av salter i steinskulpturen", utdyper ekspertene.
Nå er det laget et spesielt avfuktingskammer der slangehodet skal ligge i månedsvis mens fargene gradvis konserveres og alt analyseres.