Selv om Columbus tok feil av sjøveien til India, ble oppdagelsen av Amerika banebrytende for fremtidens oppdagelsesreisende.
De europeiske statene kastet seg rett inn i jakten på dets rikdommer. Eventyrere, soldater og misjonærer slo seg ned langs kysten og de største elvene.
Nesten 300 år senere var mye av Nord-Amerika fortsatt uutforsket, men da de amerikanske koloniene løsrev seg i 1776, tok utviklingen fart.
Indianerne ytte de hardføre vikingene sterk motstand.
Vikinger prøver forgjeves
1007-1009
Islendingen Thorfinn Karlsefni prøver å etablere en koloni i Nord-Amerika. Med tre skip og 160 nybyggere slår han seg ned i Newfoundland.
Koloniseringen ender i fiasko da det bryter ut harde kamper med lokale indianere. Thorfinn Karlsefni og vikingfølget hans tvinges til å dra tilbake til Island.
Nederland valgte å trekke seg ut av Nord-Amerika etter bare cirka 40 år.
1564-1604
Spanjolene vinner frem i sør
Franskmennene anlegger Fort Caroline i det nordlige Florida i 1564. Dermed er den første egentlige bosettingen i Nord-Amerika en realitet.
I de foregående 20 årene har både Frankrike og Spania forsøkt å etablere permanente bosettinger, men de har alle måttet gis opp som følge av sult, sykdom og angrep fra fiendtlige indianere.
I 1565 ødelegger spanske soldater Fort Caroline og driver franskmennene ut. Spanjolene anlegger deretter sin egen bebyggelse – St. Augustine – på samme sted. Byen regnes i dag som den eldste europeiske bosettingen i USA som fortsatt er bebodd.
I 1598 drar spanjolen Juan de Oñate med 500 mann opp fra Mexico. På jakt etter sølv og gull utforsker han dagens Texas, New Mexico, Oklahoma, Arizona og det sørlige California.
Hele området gjøres til spansk koloni. Enorme arealer gis til spanske adelsmenn, mot at de krever inn skatt og kristner de innfødte.
Systemet lokker til seg kolonister, og det anlegges et tjuetall byer, fort og misjonsstasjoner, blant annet Santa Fe, Los Angeles og San Francisco.
Frankrike gir opp Florida i 1604 og grunnlegger i stedet kolonien Acadia, som blant annet omfatter New England.
1607
England biter seg fast
Spanjolene tjener enorme summer på sine kolonier i Sør-Amerika. For å hindre at de også får fotfeste på Nord-Amerikas østkyst anlegger England fortet Jamestown på en myrlendt halvøy i Virginia i 1607.
Sykdom og mangel på mat gjør at kolonistene bare med nød og neppe overlever de første årene.
Men nye kolonister med visjoner om tobakkdyrking får etter hvert Jamestown til å blomstre. I 1619 blir de første afrikanske slavene innført. Fra da av går utviklingen raskt.
England ekspanderer kraftig i Nord-Amerika og overtar gradvis Spanias posisjon som
verdens ledende kolonimakt.
1623-1664
Nederland må gi opp
I 1623 blir kolonien Ny-Nederland offisielt grunnlagt på den amerikanske østkysten. Tre år senere kjøper koloniens guvernør Manhattan av lenape-indianerne og grunnlegger Ny
Amsterdam – i dag New York. Handel med tømmer og pelsverk gjør kolonien lønnsom, men skaper samtidig konflikter med de lokale indianerne og beinhard konkurranse med de ekspanderende britiske koloniene.
I 1664 greier ikke nederlenderne å stå imot lenger, og britene overtar kolonien.
1775-1807
En ny nasjon fødes og vokser
I 1775 gjør innbyggerne i de tretten britiske koloniene på atlanterhavs-kysten opprør, og etter en blodig uavhengighetskrig opprettes USA formelt i 1783.
På det tidspunktet har den unge nasjonen bare tre millioner innbyggere, men den har ambisjoner om å vokse. I 1803 kjøper USA det rundt 2,1 millioner kvadratkilometer store Louisiana-området av Frankrike.
Prisen er 15 millioner dollar. Med kjøpet fordobler USA sitt territorium.
I 1804 sender USA ut den såkalte Lewis og Clark-ekspedisjonen for å finne en rute på tvers av kontinentet, helt til Stillehavet.
Ekspedisjonen rapporterer om store naturressurser, og mange nye innvandrere i USA vil ha sin del. Strømmen av pelsjegere, handelsfolk, gullgravere og bønder i Lewis og Clarks fotspor, er derfor stor.
Det oppstår raskt konkurranse om den nordvestlige delen av kontinentet. Både Spania, USA, Russland og Storbritannia er interessert i området. Det bor allerede 700 russere i Alaska, og såvel USA som England frykter at mange flere vil innvandre.
1846-1862
USA går til krig mot Mexico
I 1846 gjør de 8000 amerikanerne som bor i det meksikanske California, opprør. USA støtter opprøret og erklærer krig mot Mexico, som to år senere gir fra seg California, Arizona, Utah og New Mexico til USA mot en betaling på 18 millioner dollar.
Gullfunn i California får kort etter hundretusenvis av amerikanere til å strømme vestover.
I 1862 er USA et dypt splittet land. Borgerkrigen deler nord og sør, og fjellkjeden Rocky Mountains deler øst og vest. Derfor bestemmer nord-statenes regjering at det skal bygges en jernbane på tvers av kontinentet.
På seks år sprenger, graver og hogger tusenvis av irske arbeidere i øst og tusenvis av kinesiske arbeidere i vest seg gjennom USAs landskap, mens skinnene nærmer seg hverandre kilometer for kilometer.
De to banene blir koblet sammen i Utah. Den 4126 kilometer lange reisen fra Atlanter-havet til Stillehavet som før tok flere måneder, tar nå bare 83 timer.
1867-1890
Koloniseringen fullføres
Finanskrise i Russland får i 1867 landet til å selge Alaska til USA for 7,2 millioner dollar. Dermed blir kartet over Nord-Amerika slik vi kjenner det i dag.
Canada tilhører britene, som har drevet franskmennene ut, USA går fra kyst til kyst og er den ledende makten, mens det nå selvstendige Mexico vitner om spanjolenes mislykkede forsøk på å skape et nordamerikansk imperium.
Områdene er fordelt, og erobringen av Nord-Amerika avsluttet.