Simón Bolívar
Bygde opp en ny nasjon
I 1807 vendte den unge Simón Bolívar hjem til Venezuela etter en reise i Europa, full av ideer om demokrati og frihet. Da Spania falt til Napoleon året etter, stilte Bolívar seg i spissen for en frihetsbevegelse som erklærte Venezuela selvstendig. De neste fire årene kjempet de militært uerfarne revolusjonære mot de spanske soldatene, men til slutt måtte Bolívar rømme landet.
I Ny-Granada nord i Sør-Amerika, som var blitt selvstendig kort tid før, fant Bolívar nye tilhengere, men også hans andre forsøk på å frigjøre Venezuela mislyktes. Nå flyktet Bolívar til det uavhengige Haiti, der han reiste en ny hær og vendte hjem for å gjøre et tredje forsøk. Denne gangen seiret han, og i 1819 gikk Bolívars drøm i oppfyllelse, da et nytt Stor-Colombia – som besto av dagens Colombia, Venezuela, Panama og Ecuador – ble opprettet. Bolívar fikk ærestittelen «El libertador» (Befrieren) og ble utnevnt til president. I 1824 innlemmet Bolívar også Peru i Stor-Colombia. For å styrke den unge republikken foreslo Bolívar at han skulle utnevnes til diktator. Det ble for mye for de store jordeierne, som fikk ham avsatt i 1828.