Frank Olson falt fra 13. etasje på Hotel Statler i New York.

Livsfarlige eksperimenter var CIAs mørkeste hemmelighet

Bruken av LSD og elektrosjokk på uvitende personer inngikk i en rekke hemmelige CIA-eksperimenter i 1950-årene. Målet var å utvikle en metode for å hjernevaske fiendtlige agenter. Samtidig døde en biokjemiker med forbindelse til CIA på mystisk vis.

Natt til 28. november 1953 hørte nattportieren på Hotel Statler i New York lyden av knust glass, etterfulgt av et dunk. Utenfor hotellet fant han en døende mann – Frank Olson, familiefar, spesialist i biologisk krigføring og ansatt i den amerikanske hæren.

Olson var en lett og ledig person, og familien var i sjokk over selvmordet. Men det skulle gå over 20 år før sannheten begynte å komme for en dag.

I 1974 kunne avisen New York Times dokumentere at CIA hadde utført eksperimenter på uvitende personer i forsøksprosjektene Artichoke og MK-ULTRA fra 1953-1963 – og kanskje enda lenger.

CIA fryktet at Kina og Sovjetunionen hadde utviklet metoder for å hjernevaske amerikanske agenter.

Frykten ble underbygd av at de to landene hadde begynt å fremstille store mengder LSD – det eneste stoffet CIA vurderte som sterkt nok til å kunne hjernevaske folk.

Derfor opprettet CIA-sjefen Allen Dulles den 13. april 1953 et hemmelig prosjekt som skulle undersøke bruken av narkotiske stoffer til hjernevask.

Først var det meningen at prosjektet skulle forebygge at slike metoder ble brukt på amerikanske agenter.

Men New York Times fant ut at CIA siden hadde bestemt seg for å utvikle egne metoder til hjernevask.

Det var bare ett problem. Prosjektet krevde forsøkspersoner. Løsningen ble å eksperimentere med intetanende mennesker – som blant andre Frank Olson.

Frank Olson ble dopet

  1. november 1953 var Frank Olson i et møte med forskere fra CIA og hæren. Her hadde han drukket et glass cointreau.

Senere begynte han å føle seg rar. Om natten fikk ikke Olson sove, og i løpet av helgen sank han ned i en depresjon.

Da mandagen kom var Olson så langt nede at han ba om å få snakke med en psykolog. En kollega av ham, Robert Lashbrook, fulgte Olson til CIAs egen psykiater i New York. Her tok de inn på Hotel Statler.

Det Olson ikke visste var at kollegaen Lashbrook samtidig arbeidet for CIA og hadde puttet LSD, et narkotisk stoff som fremkaller sterke hallusinasjoner, i cointreauen Olson ble servert på møtet.

Også legebesøket var en del av planen. Legen arbeidet for CIA, og i to dager pumpet han store mengder LSD i Olson, helt til han falt ut av hotellvinduet.

Etter avsløringene i New York Times satte det amerikanske senatet i gang inngående granskninger, og den amerikanske regjeringen måtte innrømme at Olson var blitt forgiftet med LSD, og tilbød Olson-familien 750 000 dollar hvis de ville inngå forlik.

President Gerald Ford møtte selv Olsons etterlatte for å be om unnskyldning, og året etter la Ford ned forbud mot eksperimenter på uvitende personer.

I 1975 mottok Olsons familie en personlig unnskyldning fra president Gerald Ford, og inngikk et forlik på 750 000 dollar.

© Crimemag

CIA-sjef brente beviser

Granskningen av CIA fortsatte, men daværende CIA-sjef Richard Helms hadde allerede i 1973 forutsett skandalen og beordret alt bevismateriale brent. En bunke dokumenter var imidlertid blitt arkivert feil og ble funnet intakt.

Disse dokumentene førte i 1977 til en senatshøring av CIA, der det viste seg at MK-ULTRA hadde forgreinet seg ut i over 150 underprosjekter med eksperimenter utført på mer enn 80 sykehus og universiteter.

På tross av høringen forble mange spørsmål ubesvarte – ikke minst i saken om Frank Olson. Sønnen trodde ikke på farens selvmord. I 1994 fikk han gravd opp liket av sin far og obdusert det.

Obduksjonen viste at Olson hadde fått et hardt slag i hodet før han falt ut av vinduet.

Legen konkluderte med at bevisene «sterkt antydet drap». Distriks-advokaten i New York innledet en drapsetterforskning.

Her ble det klart at Olson kjente CIA-hemmeligheter og ville si opp stillingen. Men distriksanklageren manglet tilstrekkelige beviser til å reise noen tiltale.

Det vil nok aldri bli oppklart hva som skjedde på hotellrommet til Frank Olson den natten i 1953.