I 1919 hadde USAs lovgivende forsamling i Washington D.C. stemt ja til det 19. tillegget til grunnloven, som ga amerikanske kvinner stemmerett.
Men før kvinner kunne få lov til å delta i demokratiet, måtte minst 36 av USAs dengang 48 stater ratifisere tillegget.
Året etter hadde 35 godkjent det, 8 hadde stemt imot, mens 4 hadde utsatt det vanskelige spørsmålet på ubestemt tid. Så nå sto og falt grunnlovstillegget med sørstaten Tennessee.
Derfor var delstatens hovedstad Nashville i august 1920 full av lobbyister som forsøkte å overtale Tennessees folkevalgte til å stemme hhv. ja eller nei.
Især Tennesses yngste politiker, den 24-årige Harry T. Burn, ble jaget, for hans stemme så ut til å bli avgjørende.
Nedslående for kvinnerettsforkjemperne møtte unge Burn den 18. august opp til avstemningen med en rød rose i knapphullet – og motstanderne bar røde blomster.
I innerlommen bar unge Burn imidlertid et brev fra sin mor, hvor det sto:
«Hurra for stemmerett til kvinner, og la dem nå ikke være i tvil om hvor du står!»
Inne i kongressbygningen tenkte Burn lenge på de sinte velgerne fra hans erkekonservative distrikt, som krevde at han stemte nei. Og så tenkte han på brevet fra mor.
En gutt bør lytte til sin mor
Etter to stemmerunder sto det stadig 48–48. Heretter fulgte en siste avstemning, hvor politikerne i stedet for å følge partilinjen stemte etter sin personlige overbevisning.
Da det ble Burns tur til muntlig å forkynne sin stemme, rev den unge mannen sin røde rose ut av knapphullet og ropte «Aye», for nå støttet han stemmerett for kvinner.
Harry T. Burns mor, Febb, skrev også i brevet at han skulle være en god gutt.
Den fastlåste avstemningen var brutt, og USAs kvinner fikk stemmerett.
Etter dramaet uttalte Burn:
«Jeg visste at en mors råd alltid er det sikreste for en gutt, og mor ville at jeg stemte for ratifiseringen.»