Mayariket dominerte i flere tusen år
Mayariket dominerte Mellom-Amerika i flere tusen år. Kulturen var preget av høy lesekyndighet og avansert astronomi, men også av grusomme menneskeofringer.
Spanske soldater drepte tusener av mayaindianere etter invasjonen på 1500-tallet.
Folkemengden står tett i tett rundt den hellige vannkilden i byen Chichen Itza, som ligger i dagens Mexico. Alle har kommet for å være vitne til de planlagte menneskeofringene. Fulle av forventning ser de på da det lange repet festes rundt kroppen på hvert offer, og i samme øyeblikk som røyken slutter å stige opp fra alteret like ved, blir menneskene slynget over kanten sammenbundet. Dødsskrikene gir gjenlyd langs kalksteinsveggen da ofrene styrter ned i det dype, grønne vannet. Tilskuerne tar straks noen skritt tilbake fra vannkanten. Nå kan de bare håpe at gudene er blidgjort.
Cenote Sagrado offerplass
Ingen vet akkurat hvordan de grusomme offerritualene egentlig foregikk på 900-tallet e.Kr. Under en utgravning av vannkilden, som på spansk har navnet Cenote Sagrado, fant man foruten keramikk og steingjenstander også en stor mengde menneskebein, noe som beviser at det faktisk fant sted ofringer der. Man vet også at mayafolket av religiøse grunner benyttet seg av årelating av blant annet kjønnsorganene, noe spanjolene syntes var aldeles motbydelig og straks satte en stopper for da de kom hit på 1500-tallet.
Maya en indiansk høykultur
Ordet maya sikter til mennesker fra en del av Mellom-Amerika som dekker deler av dagens Mexico, Guatemala, Belize og Honduras. Folket i dette området hadde felles språk og delvis også kultur, selv om hver mayastamme hadde sine egne tradisjoner. Mayaimperiets storhetstid varte i flere tusen år, og det besto av opptil 80 bystater. De mest fremtredende byene var Tikal i Guatemala og Palenque i Mexico. De ble styrt av konger med guddommelig status.
Mayafolket levde for det meste av landbruk. Vekster som mais og bønner sto for grunnernæringen. Folk kunne lese og hadde en avansert bildeskrift, men de er især kjente som sofistikerte matematikere og astronomer. Astronomi og religion var to sider av samme sak fordi himmellegemene ble regnet som guder som påvirket menneskenes liv.
Tusenvis av tilskuere samlet seg for å se kamper i ballspillet pok-a-tok.
For å blidgjøre gudene og beholde balansen i universet gjennomførte man regelmessige menneskeofringer. Som hos aztekerne hendte det at prestene rev ut offerets hjerte under et blodig ritual. Andre offer ble druknet i egne vannhull.
Pok-a-tok i stedet for krig
Ballspillet pok-a-tok var også forbundet med religionen. Om spillerne overlevde, kom helt an på utfallet av spillet. Den nokså spesielle idretten har også vært tolket som at man løste konflikter mellom ulike mayastammer med ballspill i stedet for krig. De som tapte, ble ofte ofret til gudene etterpå.
Vi er ikke helt på det rene med reglene, men to lag med 2–7 spillere hver kjempet for å holde ballen i spill ved hjelp av hoftene. Lagene fikk poeng når ballen gikk i den vertikalt plasserte ringen som var festet i veggen på banen. Ballen var laget av gummi og veide omtrent like mye som en vannmelon. Skader forekom ofte, så spillerne, som nesten alle var mannlige krigere, hadde hjelm og andre former for beskyttelse. Man har funnet levninger etter hundrevis av baner i mayaområdet. Den største ligger i Chichen Itza.
Flere ulike mayakalendere
Mayaindianernes astronomiske viten begrenset seg imidlertid ikke til religonen. Den avanserte matematikken som skulle til for kalenderberegningene ble også brukt for å beregne verdien av forskjellige handelsvarer. Systemet var så gjennomtenkt at mayaene kunne skape et hvilket som helst heltall med bare tre symboler: et punkt for ett, en horisontal strek for fem og enda et symbol for null. Mayaene var forresten den første kjente sivilisasjonen som brukte tallet null.
Mayaindianernes kalendersystem var meget avansert og besto av en rekke ulike kalendere. Den mayakalenderen som ligner sånn noenlunde på den vi bruker i Vesten, er haab. Den består av 365 dager, noe som viser at man i prinsippet hadde en korrekt forståelse av sol-årets lengde. I rituelle sammenhenger brukte man kalenderen tzolkin, men den mest sagnomsuste ble kalt baktun og omfattet en periode på 394,26 solår.
Mayafolket hadde flere kalendere. Haab (over) fulgte solåret.
Ifølge en populær misforståelse forutsier den at verden skal gå under i desember 2012 da det store kretsløpet i den lange tidsregningen avsluttes. Men det som hender er bare at baktun 13 tar slutt og baktun 14 tar til.
Flere tusen år gammelt rike
Mayafolket har en mer enn 2500 år gammel kultur, men riket hadde en særlig blomstringstid i noen århundrer fra 250 e.Kr. Da ble mange av de fantastiske bygningene og templene oppført som fremdeles finnes i området.
Rundt år 770 begynte riket å knake i sammenføyningene. Den kongelige elitens politiske og økonomiske makt ble svekket, spesielt i lavlandet i sør: det som i dag er Nord-Guatemala, Belize og deler av Yukatán-halvøya i Mexico.
Mange flyttet nordover der flere mayabyer fortsatte å blomstre i hundrevis av år fremover. En av dem var Chichen Itza. Forskerne er uenige om hvorfor imperiet falt sammen, men noen tenkelige forklaringer er indre stridigheter og opprør eller ytre omstendigheter som jordskjelv, klimaforandringer og tørke. Sammenbruddet kan også komme av at mayaindianernes landbruksmetoder utarmet jorden. Det er antagelig flere årsaker til at en så høytstående sivilisasjon gradvis forfalt.
Spanjoler erobret mayariket
Da er det lettere å peke på årsaken til det endelige sammenbruddet på 1500-tallet. På 1400-tallet, det samme århundret som Konstantinopel falt i
tyrkernes hender og Jeanne d’Arc ble brent på bålet i Rouen, raste det borgerkriger i mayaimperiet. Dermed ble riket ytterligere svekket. Da spanjolene ankom i begynnelsen av 1500-tallet, var det bare å forsyne seg. De erobret landet ganske lett og utnyttet befolkningen for å utvinne regionens verdifulle naturressurser.
Mayaindianernes buer og spyd kunne ikke utrette stort mot spanjolenes kanoner. Landet deres falt fort i fiendens hender. Lokalbefolkningen ble påtvunget en fremmed religion, deres seder og skikker ble utradert, liv ble ødelagt, og smittsomme sykdommer spredte seg fort. Det tok 170 år før spanjolene hadde total kontroll over mayafolkets land.
Den siste utposten, Tayasal i det nåværende Guatemala, lå dypt inne i jungelen og falt ikke i spanjolenes hender før 1697.