Naturens LSD sikret inkaenes forfedre makten

Utgravninger avslører at Sør-Amerikas såkalte huari-kultur på 900-tallet brukte ville fester til å sikre seg folkets støtte.

Utgravninger avslører at Sør-Amerikas såkalte huari-kultur på 900-tallet brukte ville fester til å sikre seg folkets støtte.

Latinamericanstudies.org, Shutterstock

Inkaenes forgjengere, Huari-riket, holdt på 900-tallet e.Kr. ville fester. Dette er konklusjonen til et team av arkeologer fra Royal Ontario Museum. De kanadiske og amerikanske forskerne graver for tiden ut ruinbyen Quilcapampa, som ligger drøyt 500 km sør for dagens Cuzco i Peru.

Overalt i byen har arkeologer funnet spor av at huariene brygget den alkoholholdige drikken chicha, som minner litt om øl. Faktisk fant forskerne over en million botaniske rester, først og fremst frø og plantedeler, som var blitt brukt i produksjonen av den fermenterte drikken.

LSD-aktig rus tryllebandt folket

Ifølge arkeologene var det Huari-rikets elite som beordret sine undersåtter til å produsere enorme mengder chicha. Den alkoholholdige drikken skulle brukes under store festligheter hvor alle huarier deltok.

Quilcapampa er i dag en knusktørr ruinby, men for 1200 år siden myldret stedet av liv.

© Antiquity

For å styrke sin egen maktposisjon tilsatte eliten berusende frø fra Anadenanthera colubrina-treet. I Quilcapampa har arkeologer funnet massevis av frø som ble pulverisert og ga psykedeliske hallusinasjoner i stil med moderne LSD.

Bare huari-eliten hadde tilgang til frø fra Anadenanthera colubrina-treet, mener forskerne, fordi trærne vokste mer enn 400 km fra byen og krevde store ressurser å hente. I rapporten skriver de:

«Disse individene (eliten, red.) var i stand til å skape minneverdige kollektive sinnsforandrende fester, men sikret seg at de ikke kunne kopieres av andre.»

På den måten sørget inkaenes forfedre for at undersåttene forble lojale, for bare makthaverne kunne gi folket den ettertraktede rusen.