Gjennom åtte år undersøkte en gruppe spanske forskere nazcalinjene i Peru, og nå mener de at de har løst mysteriet: Fordypningene i den knastørre ørkensanden var nazcaindianernes kanaler til kunstig vanning.
Forskningsleder Carlos Enrique Hermida García kaller oppdagelsen en av verdenshistoriens største og forklarer:
“Vi har ikke bare løst et mysterium ved hjelp av tallrike bevis, men vi har også funnet et vanningssystem som kan redde millioner av liv verden over.”
Forskerne mener at nazcaindianernes kanaler forvandlet ørkenen til en grønn oase.
Kolibrier og hvaler dukket opp i ørkenen
Fra ca. 100 f.Kr. og 800 år fremover fikk nazcaindianerne ørkenen i Sør-Peru til å blomstre. Ved felles hjelp fremstilte de store jordtegninger – såkalte geoglyfer – som i dag går under navnet nazcalinjene.
Forsøk har vist at det gjerne tok 2-3 dager å lage en 50-100 m lang geoglyf som ligner f.eks. en kondor, kolibri eller hval.
Geoglyfene ble laget ved å grave vekk de øverste få centimeterne med sand og småstein så den lyse, kalkholdige jorden under kom til syne.
Foreløpig har arkeologer funnet 800 rette linjer, 300 geometriske mønstre og 70 planter og dyr, men det dukker jevnlig opp nye funn.
Mellom 100 f.Kr. og 750 e.Kr. blomstret nazcakulturen i den knastørre Nazcaørkenen i Peru, 20 km fra Stillehavet.
Bevisene legges frem på konferanse
Carlos Enrique Hermida García er sivilingeniør, og forskergruppen hans har brukt bygningsvitenskapelige metoder til å løse gåten om nazcalinjene.
Tidligere har arkeologer gravd ut underjordiske akvedukter i Nazcaørkenen, men nå mener forskerne at kunstig vanning var mye mer avansert enn hittil antatt og at nazcalinjene spilte en avgjørende rolle.
Sammen med kollegene sine legger Carlos Enrique Hermida García frem bevisene sine på en internasjonal nettkonferanse som skal gå av stabelen den 21. februar.