New Yorks rikmenn levde som konger
Mangemillionærer som Vanderbilt, Carnegie og Astor kjempet på slutten av 1800-tallet om å overgå hverandre i pengeforbruk. Og det var på New Yorks luksushoteller fiffen virkelig fikk vist frem sin ekstravaganse og rikdom for den måpende offentligheten.

Det prangende hotellet Waldorf-Astoria var New Yorks fineste. Rockefeller-familien var datidens rikeste og tjente milliarder av dollar på oljeimperiet. Astor-familien var ofte verter på Waldorf-Astoria, mens Carnegies enorme formue stammet fra stålbransjen.
Ute foran Waldorf-Astoria-hotellet og nedover langs 5th Avenue sto hestevognene i kø.
Kalenderen viste 10. februar 1897, og tjenerne og kuskene bar fløyel, brokade, lange støvler og hatter prydet med fjær.
Hotellets ansatte – kledd ut som musketerer – geleidet de 700 gjestene som var invitert til tiårets kostymeball, på plass.
Kvinner kledd ut som Madame de Pompadour, Marie Antoinette eller Katarina den store med gigantiske silkekjoler, store, hvite parykker og glitrende diamanter feide inn i lobbyen, ført av menn som skulle forestille Ludvig 14., kardinal Richelieu eller Peter den store.
Bankmannen Oliver Belmont troppet opp som Henrik 8. Ryktene ville ha det til at hans håndlagte rustning med detaljer i gull hadde kostet ham 8000 dollar – rundt en million kroner i dag.
Innenfor ble gjestene mottatt av Cornelia Bradley-Martin, som hadde leid de to nederste etasjene av Waldorf-Astoria-hotellet for å feire en forestående tur til Europa.
Med speil, tapeter, gobeliner, malerier og blomster hadde hun omdannet selskapslokalene til det franske Versailles-slottet. Vertinnen var kledd som Maria Stuart, og iført Marie Antoinettes ekte kronjuveler tok hun imot gjestene sittende på en trone.
Tonene fra New York-filharmonikernes strykere lokket gjestene inn i den store ballsalen, der fat bugnende av eksotisk frukt, pyramider av champagneglass fylt med verdens dyreste dråper, og de lekreste franske delikatesser, pirret gjestenes øyne, ganer og nesebor.