Panikk på prærien: Desperate ungkarer søkte kvinnfolk
Drømmen om lykke og rikdom fikk menn til å valfarte til Det ville vesten midt på 1800-tallet. Da de vel hadde skaffet seg både land og gull, oppdaget nybyggerne at ektesengen sto tom. De desperate ungkarene tok mer enn gjerne imot giftelystne kvinnfolk fra øst.

Den akutte konemangelen gjorde at mennene i Det ville vesten måtte klippe hverandre.
Nybyggerne lengst vest i Amerika hadde alt en mann kunne ønske seg – endeløs prærie, dype skoger med store mengder tømmer og en berggrunn der den heldige kunne hakke frem klumper av det reneste gull.
På 1800-tallet fikk alt dette en bølge av lykkejegere til å reise fra det befolkede øst til det øde vest. Her slo de seg ned som bønder, pelsjegere, tømmerhoggere og gullgravere. Ja, nybyggerne i vest hadde alt. Og likevel…
De måtte holde både seng og kjøttgryter varme på egen hånd, og ingen små barneføtter tasset over tregulvet i hyttene. Nybyggerne innså snart at det var noe som manglet. Kvinner.
Det var nesten bare menn som hadde slått seg ned i de amerikanske territoriene lengst vest – California, Oregon, Washington, Utah, Nevada og Arizona. I gatene i byen San Francisco gikk det dermed rundt hele tolv menn for hver kvinne.
I Washington Territory så det nesten like ille ut, med ni menn for hver eneste representant av motsatt kjønn. Ifølge de få kvinnene som dristet seg ut på den lange reisen mot vest, hadde ubalansen katastrofale konsekvenser.
Klubben «De flittige maurene», bestående av seks kvinner fra Tucson i Arizona som rekutterte kvinner til områdene i vest, kunne fortelle om en «usivilisert» manneverden der ensomme sjeler druknet sine lengsler på saloonen, og fikk utløp for savnet ved å slåss på bare nevene.
Flittigmaur-gjengen var ikke de eneste som lokket potensielle bruder til ensomme ungkarer. Gjennom siste halvdel av 1800-tallet forsøkte kreative kvinner, desperate cowboyer og driftige Kirsten giftekniver å lokke kvinner mot vest.
I øst var kvinnene nemlig i overtall, og mange var blitt enker etter soldatene som falt i borgerkrigen. Virkemidlene som ble brukt i brudejakten var kontaktannonser i aviser, forespørsler i kirker og regelrette vervekampanjer.