Raseopprøret har ulmet i tiår i USA

Siden de blodige raseopptøyene i 1992 har USA gang på gang blitt rystet av saker om grov politivold. Her er sakene som har utløst de verste urolighetene.

Siden de blodige raseopptøyene i 1992 har USA gang på gang blitt rystet av saker om grov politivold. Her er sakene som har utløst de verste urolighetene.

1992: Los Angeles brenner

Los Angeles eksploderer da fire politibetjenter fra Los Angeles frikjennes for å ha banket opp den svarte bygningsarbeideren Rodney King under en pågripelse.

Den brutale pågripelsen, hvor den ubevæpnede King ble slått over 50 ganger med køller, ble filmet og opptaket vist på nasjonalt TV.

Frikjennelsen utløste fem dager med voldsomme opptøyer i Los Angeles med 63 døde som resultat.

Det var først da nasjonalgarden og hæren ble satt inn at myndighetene fikk kontroll over situasjonen.

2014: Tenåringsdrap i Ferguson

USA rystes nok en gang av raseuroligheter da den hvite politimannen Darren Wilson ender med å ikke bli tiltalt for å ha skutt og drept den 18 år gamle, svarte tenåringen Michael Brown i forbindelse med tyveriet av en kasse sigarer i Ferguson, en forstad til St. Louis.

Politiets versjon av hendelsen var at Brown var truende, men dette ble bestridt av øyenvitner. Brown ble skutt med seks skudd.

Urolighetene varer i nesten en uke, og politiet setter inn massive tiltak mot opptøyer og plyndring.

I 2015 konkluderer USAs justisdepartement at politiet i Ferguson på generell basis har diskriminert byens afroamerikanske innbyggere.

2015: Svart raseri i Baltimore

År med oppdemmet frustrasjon bryter ut i lys lue da en ung svart mann dør i politiets varetekt i Baltimore.

Den unge mannen, Freddie Gray, var blitt pågrepet en uke før. Under transporten til politistasjonen hadde betjentene lenket hendene og beina hans og lagt ham på gulvet i bilen uten å spenne ham fast.

Konsekvensen ble at Gray brakk nakken og døde etter en uke i koma.

Episoden førte til noen av de verste raseurolighetene i Baltimores historie, med hundrevis av bilbrenninger og voldsomme sammenstøt med politiet.

Det ble etterpå slått fast at Gray ikke beviselig hadde gjort noe som kunne rettferdiggjøre pågripelsen.

2016: Drap vekker avsky

I 2016 danner Charlotte i staten North Carolina rammen om voldsomme uroligheter etter at den 43 år gamle afroamerikaneren Keith Lamont Scott blir skutt og drept av politiet.

Drapet skiller seg dog fra de mange andre tilfellene siden politimannen som skjøt også var svart.

Keith Scott ble skutt da politiet ankom leiligheten hans under ettersøkningen av en helt annen mann.

Ifølge politiet så de Scott stige ut av en bil på den nærliggende parkeringsplassen med et våpen i hånden. Han ble skutt da han nektet å følge politiets anvisning.

Drapet utløste to dager med omfattende uroligheter. Hvorpå man slo fast at politimannen ikke hadde opptrådt klanderverdig.

2020: George Floyd-drapet ryster USA

Den 25. mai 2020 dør afroamerikanske George Floyd under en pågripelse i Minneapolis.

På videoer fra pågripelsen kan man se en hvit politimann presse kneet mot halsen til Floyd i ni minutter mens han ligger i håndjern på fortauet og desperat sier at han ikke får puste.

Floyds død fører til voldsomme uroligheter i samtlige amerikanske stater, og flere enn 50 stater og større amerikanske byer innfører portforbud fra tidlig kveld til tidlig morgen for å legge en demper på de voldsomme sammenstøtene.

I 23 stater settes også kampkledde soldater fra det amerikanske hjemmevernet, National Guard, inn- blant annet i Minnesota, George Floyds hjemstat - for å demme opp for de omfattende protestene.