USA gjør opprør mot seg selv. Kulene flyr på skolene, mens argumentene fyker amerikanere imellom: Det er våpenkontroll vs. retten til frihet.
Her skrur vi retorikken ned og tallene opp, for hva sier tallene om årsak og virkning? Og hva er kuren mot skoleskytinger – og er det en pille som USA vil svelge?
Om morgenen 1. august 1966 gikk 25 år gamle Charles Whitman inn på University of Texas, der han studerte arkitektur.
Charles Whitmans skoleveske var imidlertid ikke full av lærebøker: Den skjulte flere våpen, bl.a. rifler, hagle og revolvere.
Noen timer tidligere hadde den sinnsforvirrede unge mannen først stukket ned sin mor og deretter sin kone med kaldt blod.
Bevæpnet til tennene tiltvang Charles Whitman seg adgang opp til universitetets utkikkstårn. Her barrikaderte han seg og begynte å skyte mot tilfeldige studenter og lærere på campus.
Charles Whitman hadde en fortid som marinesoldat og var en god skytter. De neste to timene tok han livet av 14 mennesker og såret over 30 før politiet klarte å ta seg inn i utkikkstårnet, der de skjøt og drepte gjerningsmannen.
Skoleskytingen i 1966 var det første registrerte massedrapet på en amerikansk skole på nesten 200 år.
Den amerikanske kongressen definerer en masseskyting som en skyting der fire eller flere mennesker blir drept med skytevåpen innen et begrenset tidsrom i det offentlige rom.
En student ved University of Texas gjemmer seg for 25 år gamle Charles Whitman, som skjøt og drepte 14 mennesker fra et utkikkstårn på universitetet i 1966.
Siden universitetsmassakren i Texas i 1966 har antallet skoleskytinger økt sterkt i USA, og spesielt etter årtusenskiftet har skoleskytingene eksplodert.
Fra 2000 og frem til mai 2022 har 185 mennesker – først og fremst barn og unge – mistet livet under masseskytinger på skolen sin.
Det er mer enn en tredobling av de i alt 55 menneskene som ble drept under skoleskytinger (med 4 eller flere døde på samme tid) i USA gjennom hele det 20. århundre.
I skrivende stund fant den siste skoleskytingen på en barneskole i Uvalde i Texas sted 24. mai 2022. Den kostet 19 barn og 2 voksne livet.
University of Texas med tårnet som skoleskyteren skjøt fra i 1966.
1764 – den første skolemassakren
Det første godt dokumenterte tilfellet av en skolemassakre fant sted 26. juli 1764 i Pennsylvania i USA. Her tiltvang fire lenape-indianere seg adgang til en liten skolebygning der skoleleder Enoch Brown underviste en gruppe barn.
Brown bønnfalt indianerne om å skåne barna før han ble slått med en kølle og skalpert. Kort tid etter overfalt indianerne barna og skalperte dem. Både skolelederen og i alt ti barn mistet livet.
Minnesmerke over Enoch Brown-massakren i Greencastle i Pennsylvania. Monumentet ble reist i 1885, 121 år etter USAs første skolemassakre.
Bare ti barn overlevde. Den ene, Archie McCullough, hadde riktignok også blitt skalpert, men var ikke død. Han klarte å gjemme seg i skolens peis. Senere ble han funnet ved en kilde i nærheten, der han holdt på å vaske sot av ansiktet.
Det er ikke minst takket være lille Archie at detaljene om skolemassakren har overlevert. Archie McCullough levde ellers i mange år etter dette, men var preget av massakren hele livet.
Enoch Brown-massakren var teknisk sett ikke noen skoleskyting. Selv om handlingen var bestialsk, skiller skoleskalperingen seg også ut ved at den hadde et politisk tilsnitt. Massakren var tross alt også en del av en overlevelseskamp for indianerne som ble fordrevet fra områdene sine av den hvite mann.
Våpenkontroll vs. våpenliberalisering
Opp gjennom 1800- og 1900-tallet har skoleskytingene blitt stadig mer utbredt i USA. Våpenlovgivningen har blitt strammet inn over tid, men tiltakene har vært sporadiske og minimale.
Uttrykt visuelt taler de to følgende kartene utarbeidet av organisasjonen Everytown sitt tydelige språk om sammenhengen mellom våpenkontroll og skytedrap i USA.
Amerikas – ikke så – forente stater
De enkelte delstatene i USA har en høy grad av selvbestemmelse.
Dette er en viktig årsak til at antallet skuddrepte kan svinge så dramatisk fra stat til stat.
Skuddrepte etter stat
Fargene på kartet markerer skuddrepte i de enkelte statene i USA per 100 000 innbyggere: Jo rødere, desto verre.
Det er noen mønstre som fanger blikket: Blant annet er mange av de gamle sørstatene langt oppe i det røde feltet, mens statene på vestkysten ved Stillehavet har en lysere farge – og dermed færre skuddrap.
Høyeste antall skuddrepte
De to eksempelstatene som er merket med delstatsforkortelser, er:
1) Sørstaten Mississippi med det høyeste antallet skuddrepte per 100 000 innbyggere: 28,9.
2) Wyoming i Midtvesten i USA med den nest høyeste dødsraten: 25,9.
Begge statene ligger i den nederste femtedelen av stater når det gjelder streng lovgivning.
Score for streng våpenlov
Kartet viser Everytowns oversikt over våpenlovenes relative strenghet i USA.
Andre mønstre
Her er det andre mønstre som dukker opp.
Statene på vestkysten og statene rundt New York markerer seg f.eks. som områder som gjør en ekstra innsats for å bekjempe både skuddrap og skoleskytinger.
California og New York
Ifølge Everytown scorer California høyest når det gjelder strenge våpenlover, med en rating på 84,5.
Dette tilsvarer en rate på 8,5 skuddrepte (per 100 000 innbyggere). Dette tallet er i den absolutt laveste enden.
En gammel gangsterby som New York utmerker seg også.
Her er scoren for strengheten av våpenlovene 78, og antallet skuddrepte er 5,3 (per 100 000 innbyggere). Dette er den femte laveste raten av skuddrepte blant USAs stater.
Kilde: CNN og [everytownresearch.com] (https://everytownresearch.org/rankings/)
Skoleskyterne er unge, hvite menn
98 prosent av alle gjerningsmenn bak masseskytinger er menn. De aller fleste er også hvite.
Det viser en undersøkelse utført av The Violence Project, som har gransket tallene for masseskytinger i USA fra 1966 og frem til i dag.
Hvis man zoomer inn spesifikt på skoleskytinger, er bildet det samme.
Det konkluderer amerikaneren Peter Langman, som har skrevet flere bøker om skoleskytere, blant annet School Shooters: Understanding High School, College, and Adult Perpetrators fra 2015.
Frem til den skjellsettende skoleskytingen på Columbine High School i 1999 var 79 prosent av skoleskyterne hvite menn fra middelklassen. Det viser Peter Langmans gjennomgang av over 100 skoleskytere, først og fremst i USA, men også i Canada, Tyskland og Finland.
I dag har bildet endret seg en smule, og gjerningsmennenes bakgrunn er mer allsidig når det gjelder både hudfarge, bakgrunn og utdanning.
Drapsmannen bak den (i skrivende stund) siste skoleskytingen i Uvalde i Texas er et godt eksempel på denne endringen siden han hadde latinamerikansk bakgrunn.
Skoleskytere – tre psykologiske profiler
Peter Langman deler inn skoleskytere i tre psykologiske hovedkategorier:
- Psykopater
- Psykotiske
- Traumatiserte
De to første profilene har et element av noe genetisk og personlighetsmessig medfødt over seg, mens den siste kategorien kjennetegnes av en ustabil oppvekst. I boken sin beskriver han den siste gruppen slik:
«Den traumatiserte gjerningsmannen vokser opp med vold i hjemmet, misbruk, fysiske overgrep, kanskje til og med seksuelle overgrep. For den gruppen er barndomstraumer ekstremt viktige for hvordan de utvikler seg senere.»
Peter Langmans gjennomgang av skoleskytere viser at den psykotiske gjerningsmannen er den som forekommer oftest, og at ca. halvparten av alle gjerningsmenn har vært suicidale før skoleskytingene.
Minnesmerke for ofrene for skoleskytingen på Columbine High School i Littleton i Colorado.
Columbine: Startskuddet for epidemien
Den verste skoleskytingen på 1900-tallet fant sted på Columbine High School i 1999, der 2 elever skjøt og drepte 12 elever og 1 lærer og såret 21 andre før de tok livet av seg.
Dette beskrives som startskuddet for æraen med skoleskytinger i USA, og antallet skoleskytinger i kjølvannet av Columbine High School taler da også sitt eget tragiske språk.
Ifølge en utredning som er laget av den amerikanske avisen The Washington Post, har minimum 185 barn, lærere og andre personer blitt drept under masseskytinger på skoler i det 21. århundre. Minst 369 ble såret under skytingene, men slapp unna med livet i behold.
Årsaken til økningen av skoleskytinger i USA blir heftig debattert, og det pekes på alt fra økt mobbing, giftig internettkultur, økning i psykiske lidelser og selvfølgelig adgangen til våpen.
Når debatten om strengere våpenlover blusser opp i kjølvannet av skoleskytinger, tar republikanerne til gatene og demonstrerer for sin grunnlovsfestede rett til å bære våpen.
Flere våpen i hjemmene
I gjennomsnitt finnes det 1,2 våpen for hver eneste amerikaner, men bare en tredjedel av den amerikanske befolkningen eier alle våpnene.
Og stadig flere barn og unge får våpen mellom hendene. Ifølge National Firearms Survey fikk fem millioner flere amerikanske barn våpen i hjemmet mellom januar 2019 og april 2021.
Som USAs president Joe Biden indignert uttalte det etter skoleskytingen i Uvalde i Texas 24. mai 2022:
«Bare det at en 18-åring kan rusle inn i en våpenforretning og kjøpe to militærvåpen, er riv ruskende galt. Hva i all verden trenger man militærvåpen til hvis det ikke er for å drepe noen med dem?»
Hvem er for, og hvem er imot?
Kilde: YouGovAmerica.
Når man befinner seg på den andre siden av dammen og nyhetsoppslagene om nye skoleskytinger i USA tikker inn med stadig kortere mellomrom, tenker de fleste i Europa: Ta fra amerikanerne våpnene – NÅ!
Slik er det også mange i USA som tenker, og de fleste tenker slik.
Men det er fremdeles mange som ønsker å bevare dagens våpenlover. Noen ønsker til og med å lempe dem ytterligere.
Det er stort sett kvinnene mot mennene og demokratene mot republikanerne.
Den klare konklusjonen har imidlertid ikke fått de republikanske statene til å stramme inn våpenlovene. Tvert imot har de fleste av disse statene lempet på våpenlovgivningen de siste årene.
I 21 stater kan de fleste voksne bære et skjult skytevåpen uten å ha våpentillatelse. Og i 2021 økte tallet med seks nye delstater, deriblant Texas, der den republikanske guvernøren Greg Abbott signerte våpenloven i juni 2021.
Og forsøkene på å stramme inn våpenlovene på føderalt plan blir konsekvent skutt ned i Senatet, der republikanerne og demokratene deler de 100 plassene likt seg imellom.
De fleste republikanske politikere forsvarer den konstitusjonelle retten til å bære våpen med nebb og klør. Og siden 60 av 100 senatorer må stemme for å gjennomføre føderal lovgivning, dør nasjonal våpenlovgivning stadig på forhandlingsbordet.
Den 23. juni 2022 stemte imidlertid et kvalifisert flertall i Senatet sensasjonelt for å begrense tilgangen til våpen. Det er første gang på 28 år at Senatet har kunnet bli enige om det. Kanskje er det tent et lite håp der ute.
USA mot resten av verden
Antall skytevåpen
Antall skytevåpen i USA per innbygger sammenlignet med et utvalg land.
Antall drap
Antall drap med skytevåpen i USA sammenlignet med et utvalg land.
De fem dødeligste skoleskytingene i USA
Virgina Tech Campus.
1. Virginia Tech shooting
Hvor? Blacksburg i Virginia.
Når? 16. april 2007.
Antall døde: 32.
Den verste skoleskytingen i USAs historie fant sted på Virginia Tech University i Blacksburg Virginia 16. april 2007.
Gjerningsmannen, Seung-Hui Cho, var student på universitetet og hadde ifølge skolen flere utfordringer med sin mentale tilstand. Kl. 7.15 om morgenen skjøt og drepte han to personer på et studenthjem.
Et par timer senere sendte han en pakke med et manifest og noen bilder og videoer av seg selv til det amerikanske nyhetsmediet NBC News. Her forklarte han at han ikke så noen annen utvei enn å gjennomføre skytingen.
På formiddagen gikk Cho berserk i en blodrus og drepte 30 mennesker på kort tid. Da politiet stormet bygningen ved titiden, vendte Cho pistolen mot seg selv og tok sitt eget liv.
Angrepet var den dødeligste masseskytingen i nyere amerikansk historie, inntil en sinnsforvirret mann drepte 49 mennesker på en nattklubb i Orlando i Florida i 2016.
En kvinne holder en plakat med navnene på de fem dødeligste skoleskytingene i USA.
2. Sandy Hook Elementary School shooting
Hvor? Newtown i Connecticut.
Når? 14. desember 2012.
Antall døde: 26.
Angrepet på Sandy Hook Elementary School var en av de verste skoleskytingene i USA. Omtrent 456 barn fra førskole til fjerde klasse gikk på skolen da angrepet fant sted 14. desember 2012.
Gjerningsmannen var 20 år gamle Adam Lanza, som hadde drept sin egen mor kort tid før skoleskytingen.
Adam Lanza drepte 20 elever i 1. klasse og 6 lærere i løpet av få minutter med et halvautomatisk gevær før han endte opp med å begå selvmord.
Improvisert minnepark ved Robb Elementary School i Uvalde i Texas – åstedet for den siste skoleskytingen.
3. Robb Elementary School shooting
Hvor? Uvalde i Texas.
Når? 24. mai 2022.
Antall døde: 21.
Den siste skoleskytingen på listen er også en av de dødeligste. Den 24. mai 2022 gikk 18 år gamle Salvador Ramos inn på Robb Elementary School i Uvalde i Texas.
Gjerningsmannen tok seg inn på skolen kl. 11.40 bevæpnet med automatgevær og åpnet ild i et klasserom.
I løpet av få minutter ble i alt 19 barn og 2 lærere drept i angrepet på skolen, mens flere andre ble skadet. To politifolk ble også såret av skudd da de forsøkte å avvæpne Salvador Ramos.
Først omtrent kl. 13.00 ble skoleskyteren selv skutt og drept av politiet.
«Er jeg den neste?» står det på en ung jentes skilt ved en minnedemonstrasjon foran Marjory Stoneman Douglas High School, der en av historiens verste skoleskytinger fant sted i 2018.
4. Marjory Stoneman Douglas High School shooting
Hvor? Parkland i Florida.
Når? 14. februar 2018.
Antall døde: 17.
Den 14. februar 2018 gikk den 19 år gamle eleven Nikolas Cruz inn på skolen sin i Parkland i Florida. I ryggsekken hadde han et halvautomatisk gevær og et vell av magasiner.
På fire minutter drepte han 17 mennesker og såret like mange. Gjerningsmannen ble pågrepet av politiet og innrømte senere straffskyld for samtlige 17 drap.
Skoleskytingen i Parkland startet en av de største demonstrasjonene mot de amerikanske våpenlovene, March for Our Lives-bevegelsen, der mellom en og to millioner marsjerte for strengere våpenlover i USA.
Columbine High School – Home of The Rebels, står det på skiltet foran skolen som i 1999 var åstedet for den mest ikoniske skoleskytingen i USA. 23 år senere forsøker man tappert å vende tilbake til hverdagen med den obligatoriske oppmuntringen til skolens idrettslag som man kjenner fra så mange skoler i USA.
5. Columbine High School shooting
Hvor? Littleton i Colorado.
Når? 20. april 1999.
Antall døde: 13.
Skytingen ved Columbine High School på slutten av 1900-tallet innvarslet den æraen med skoleskytinger som mange mener USA er inne i.
Gjerningsmennene var to klassekamerater: Eric Harris på 18 år og Dylan Klebold på 17.
Kl. 11.19 gikk de inn på sin videregående skole og begynte å skyte vilt rundt seg i kantinen og på skolebiblioteket.
På mindre enn 20 minutter drepte og såret de 12 medstudenter og 1 lærer og såret 21. De to unge elevene skjøt seg selv etter en kort skuddveksling med politiet.
Skoleskytingen ble udødeliggjort i Michael Moores dokumentarfilm Bowling for Columbine og startet en stor nasjonal debatt om hvordan skoleskytingene skulle stoppes.
Drapene førte også til at flere skoler i USA innførte «nulltoleranse» når det gjaldt elevers trusler om vold.
Det ligger mange hjerteskjærende videoer på nettet med alt fra president Barack Obama til vanlige folk på gaten som uttrykker sin sorg og sympati i forbindelse med skoleskytinger. En av de sterkeste er med basketballtrener Steve Kerr. Den er fra en pressekonferanse rett etter en treningsøkt med laget hans, Golden State Warriors, som skulle spille mot Dallas Mavericks i Texas. Det er bare noen få timer etter skoleskytingen i Uvalde i Texas – og Steve Kerr holder det bare ikke ut lenger!
Skoleskytinger splitter USAs politikere
Den fastlåste politiske situasjonen har frustrert flere demokratiske presidenter gjennom tidene, deriblant Barack Obama, som satt i Det hvite hus da en av de verste skoleskytingene fant sted.
Den 14. desember 2012 gikk en maskert mann inn på Sandy Hook Elementary School ved Newton i Connecticut og drepte 20 skolebarn og 6 voksne før han rettet våpenet mot seg selv og begikk selvmord.
Barack Obama har kalt tragedien den verste dagen i de åtte årene han var president.
Etter dette forsøkte Obama og demokratene å stramme inn våpenlovgivningen ved å gjøre det vanskeligere å kjøpe automatvåpen og styrke kravet om bakgrunnssjekk av våpenkjøperne.
Alle forslagene ble nedstemt av republikanerne i Senatet i april 2013, som Obama senere beskrev som en «skammens dag».
Mark Bryant, leder av Gun Violence Archive, som fører statistikk over skuddrap i USA, trodde at tingene ville endre seg etter Sandy Hook-skytingen i 2012.
Dette skjedde som kjent ikke, og formannen for Gun Violence Archive tror heller ikke at tragedien i Uvalde vil få noen innvirkning på våpenlovgivningen.
Som Mark Bryant sa det til den britiske nyhetskanalen Sky News etter den tragiske skoleskytingen:
«Vi er ikke nærmere å endre våpenlovgivningen i dag enn vi var for ti år siden. Faktisk står vi på visse områder lenger unna.»