Hva er uavhengighetserklæringen?
Den 4. juli 1776 godkjente USAs kongress uavhengighetserklæringen, som er USAs grunnleggende dokument.
Med uavhengighetserklæringen erklærte de 13 britiske koloniene på det nordamerikanske kontinentet uavhengighet fra Storbritannia og forente seg under nasjonen USA som selvstendige stater.
I alt 56 mennesker underskrev uavhengighetserklæringen den 4. juli 1776. Den første underskriveren var John Hancock, og den vel mest berømte var Benjamin Franklin, som var blitt kjent for å finne opp lynavlederen.
Før USA ble Amerikas forente stater, tilhørte nasjonens 13 kolonier den engelske kongen.
Misnøyen med det britiske imperiet på den andre siden av Atlanteren tiltok for alvor i 1763, da det engelske parlamentet innførte en rekke nye skatter for å styrke økonomien etter den kostbare syv år lange krigen mot Frankrike.
I 1764 vedtok det engelske parlamentet Sugar Act og året etter Stamp Act, som innførte nye skatter på praktisk talt alle varer som det ble handlet med i koloniene.
Konfliktene mellom kolonistene og britene eskalerte i de påfølgende årene, og i 1775 brøt den amerikanske uavhengighetskrigen ut for alvor da britiske soldater og revolusjonære kolonister støtte sammen ved Lexington og Concord nær Boston.
Den 16. desember 1773 stormet en gruppe kolonister forkledd som indianere tre britiske frakteskip lastet med høyt beskattet te fra Storbritannia. Opprørerne kastet 342 tekasser i vannet ved havnen i Boston. Aksjonen var en protest mot britenes høyere skatter og trappet opp konflikten mellom kolonistene og britene.
Med vedtakelsen av uavhengighetserklæringen brøt den amerikanske revolusjonen ut i full blomst.
I 1783 gikk kolonistene seirende ut av krigen med engelskmennene. Dermed var den politiske uavhengigheten fra det britiske imperiet sikret og USA som en ny nasjon født.
Hvem står bak uavhengighetserklæringen?
56 sto bak manifest
Uavhengighetserklæringen ble underskrevet i Philadelphia av totalt 56 personer som representerte de 13 forskjellige koloniene i Amerika.
Den primære forfatteren bak uavhengighetserklæringen var sakføreren Thomas Jefferson, som senere ble landets tredje president.
Disse såkalte founding fathers besto av en gruppe rike adelsmenn fra toppen av samfunnet, som var godt utdannet og belest i den mest moderne europeiske filosofien og naturvitenskapen.
Thomas Jefferson var hovedforfatteren til uavhengighetserklæringen. Han ble senere USAs tredje president fra 1801 til 1809.
Medunderskriverne var samlet under det politiske organet Kongressen, som fungerte som styrende råd for de opprørske koloniene.
I 1776 dannet Kongressen en femmannskomité for å skrive uavhengighetserklæringen. Komiteen besto av Benjamin Franklin, John Adams, Roger Sherman, Robert Livingston og Thomas Jefferson.
I dag regnes de første fem presidentene i USA, George Washington, John Adams, Thomas Jefferson, James Madison og James Monroe, vanligvis som «the founding fathers» på grunn av deres aktive rolle i den amerikanske revolusjonen.
Hva er grunnprinsippene i uavhengighetserklæringen?
Demokratiske prinsipper ga folket makten
Uavhengighetserklæringen var basert på idealer om folkesuverenitet og demokrati. Mer presist skulle den politiske makten i den enkelte stat ikke kunne utøves uten folkets samtykke.
Disse prinsippene var stort sett uhørt i verdenshistorien på den tiden, og uavhengighetserklæringen beskrives av mange som det moderne vestlige demokratiets fødsel.
Prinsippene for uavhengighetserklæringen ble forfattet i 1776 med Thomas Paines revolusjonære skrift, «Common Sense», som argumenterte for at det amerikanske folket var moralsk og politisk forpliktet til å kjempe mot Storbritannia for å oppnå uavhengighet.
Paines revolusjonerende ideer om et nytt, fritt Amerika ble et utgangspunkt for Thomas Jefferson da han året etter skrev prinsippene bak uavhengighetserklæringen.
Uavhengighetserklæringen ble innledet med de nå verdenskjente ordene: «Alle mennesker er skapt like; at de alle har fått visse umistelige rettigheter av sin skaper, og at retten til liv, frihet og streben etter lykke er blant disse.»
Deretter fulgte erklæringen om at «regjeringen er innstiftet blant dem for å beskytte disse rettighetene, og at dens rettmessige makt stammer fra samtykke fra dem de styrer over; at når en regjering blir skadelig for disse formålene, er det folkets rett å endre eller avskaffe den og innstifte en ny regjering».
Hvor sterkt står uavhengighetserklæringen i dag?
Idealer under press
Den politiske virkeligheten i USA har alltid hatt vanskelig for å leve opp til idealene i uavhengighetserklæringen. Da Thomas Jefferson skrev de vakre ordene om frihet for alle mennesker, eide han selv slaver.
I nasjonens første 200 år var amerikansk politikk basert på en aksept for å undertrykke svarte velgeres innflytelse. Først med Civil Rights Acts fra 1964–65 ble USA endelig fullstendig demokratisk.
Mange politiske tenkere mener at de demokratiske grunnprinsippene fra uavhengighetserklæringen er under angrep for tiden, spesielt etter Donald Trumps turbulente presidentperiode fra 2016 til 2020.
Beskyldninger om valgfusk, trusler om riksrettssaker og ikke minst stormingen av Kongressen i januar 2021 har kastet USA inn i en demokratisk krise som ville fått Thomas Jefferson og co. til å snu seg i graven.
Som statsviterne Steven Levitsky og Daniel Ziblatt skriver i sin bok How Democracies Die fra 2018: «Et demokrati dør ikke i hendene på generaler, men av valgte ledere som undergraver den samme prosessen som brakte dem til makten.»