USAs moralpoliti erklærte krig mot liderlighet

Med en arrestordre i innerlommen finner Comstock en plass i salen. Herfra kan han se «begjæret lyse ut av hvert et ansikt» hos de fremmøtte, mens skammelige ord som «penis» og «seksuelt samkvem» blir nevnt på talerstolen.

«Det var for motbydelig - jeg var nødt til å forlate lokalet igjen», noterte agenten etterpå i sin dagbok. Men han tvinger seg inn i salen igjen og følger etter Heywood bak scenen når talen er ferdig. Da forleggeren ikke vil følge med frivillig, griper Comstock ham i nakken og drar ham ned trappene. Postagenten kaster fangen sin inn i en ventende hestevogn og sender den til byens nærmeste fengsel.

«Djevelens pelsjeger er fanget», konstaterer sedelighetens forkjemper.

Comstock har pågrepet enda en forbryter, men han vet at det er uendelig mange flere med skitne tanker der ute. Fra 1873 til 1915 bruker han alle sine våkne timer på å snuse opp støtende skrifter og bilder – og postagenten stopper ikke før enhver «sexgalning» har blitt straffet.

Comstock flyttet til Syndens By

Anthony Comstock vokste opp i et sterkt religiøst farmerhjem i New Canaan, Connecticut, hvor moren hans leste bibelhistorier hver dag og søndager gikk med til kirkegang.

Forakt for seksuell frigjøring ble innpodet i ham med morsmelken, og fromheten fulgte Comstock da han under den amerikanske borgerkrigen vervet seg til unionshæren i 1863. Når whiskyflasken ble sendt rundt bålet, helte Comstock demonstrativt rasjonen sin ut på bakken i stedet for å gi den bort. På den måten fikk han flere fiender enn venner - men det plaget ham ikke.

«Skal jeg ofre prinsipper og samvittighet for å bli populær? ALDRI!» skrev han i dagboken sin.

For Comstock var alkohol, i likhet med seksuelt begjær, en prøvelse mennesket måtte motstå. Han ble derfor sjokkert da han, 22 år gammel, flyttet til New York i 1867 for å finne arbeid. Millionbyens unge menn siklet over erotiske bilder og bøker, og i barene sendte servitrisene flørtende blikk.

Unge hadde sex utenfor ekteskapet, mens lyssky typer i smug solgte «gonoréposer» - kondomer - og såkalte kvinneskjold (pessarer) og vaginale sprøyter som forhindret sykdom og graviditet.

I den kristne ungdomsorganisasjonen Young Men's Christian Association (YMCA) fant Comstock støtte til å reagere hardt mot forfallet i New York. Organisasjonen hadde forbindelser til mektige mennesker, inkludert politikere.

Så tidlig som i 1868 fikk Comstock og YMCA presset gjennom en lov i New York som forbød produksjon, salg og reklame for «enhver obskøn og uanstendig bok», hvilket også inkluderte kortere skrifter og utuktige bilder. Ikke engang skriblerier rundt emner som prevensjon og abort kunne godtas.

Etter mye lobbyvirksomhet vedtok den amerikanske kongressen i 1873 «Act of Obscene Literature and Articles of Immoral Use», som heretter ganske enkelt gikk under navnet Comstock-lovene. Nå skulle hele landet finne tilbake til bluferdigheten.

Posten ble overvåket

President Ulysses S. Grant hadde knapt undertegnet den nye loven før Comstock ble satt til å håndheve den. Hans nett av snushaner hadde myndighet til å ransake, beslaglegge og arrestere. For å anspore dem, fikk de 50 prosent av inntekten fra bøtene.

Comstock var spesielt begeistret over at han nå hadde myndighet til å lese amerikanernes post, fordi folk gjennom postvesenet jo kunne sende obskønt materiale i all hemmelighet.

Hver gang en av Comstocks spioner ga ham et tips om at noen sendte pornografi eller uanstendige bøker i posten, flerret han opp brevet eller pakken for å felle gjerningsmannen. De beslaglagte bildene og bøkene ble som regel brent.

Sensurkongen og hans moralpoliti sto også klar ved bladkioskene for å sjekke om aviser og blader trykket uanstendigheter. Allerede våren 1873 fjernet aviser som The New York Herald og The Sun annonser for jordmødre fordi det ble ansett som obskønt av Comstock.

Barer og vertshus ble også overvåket og renset for upassende dekorasjoner. Det minste fallossymbol ble fjernet, og hos en bareier i Brooklyn møtte Comstock et uhyrlig syn.

«Han hadde den mest obskøne figur - en enorm penis plassert i en telefonboks. Han ville stille ut den ekle gjenstanden for å tiltrekke seg handel eller et visst klientell», raste agenten.

Handelen med frekke bilder foregikk i det skjulte for å unngå bøter, og Comstock og hans folk måtte opptre som agents provocateurs for å lokke frem lovbryterne. De gikk til sigarhandlere og barberere, som ofte sto bak det ulovlige salget, og spurte etter nakenbilder. Hvis for eksempel en sigar-handler tilbød dem et sigarettetui med et frekt bilde inni, ble synderen prompte arrestert.

Den samme taktikken ble brukt av Comstock i 1877 da han felte forleggeren Ezra Heywood. Spesialagenten hadde sendt ham et brev under falskt navn der han berømmet arbeidet hans som talsmann for seksuell frigjøring. Ved samme anledning ba Comstock om at to bøker skulle sendes i posten – uanstendige bøker.

Da Comstock mottok bøkene, kunne han selv arrestere Heywood i Boston. Retten dømte forleggeren til to års fengsel og en bot på 100 dollar.

Kvinner havnet i klørne på Comstock

I de første årene gikk Comstock for det meste etter menn med løs moral. Men etter fengslingen av Ezra Heywood ble han sterkt opptatt av de såkalte free lovers, som i likhet med Heywood mente at staten ikke burde blande seg i folks lyster.

«Det er en svak, doven, udugelig og korrupt type mennesker, blottet for alminnelig anstendighet», erklærte Comstock, som mente at slike folk «hørte hjemme i en svinegård».

Kvinnerettsforkjemperen Sarah Chase, som holdt foredrag om seksualitet, var en av dem. I 1878 arresterte spesialagenten henne for å ha solgt en sprøyte som i tillegg til å forebygge sykdom også kunne brukes som prevensjonsmiddel. Chase slapp imidlertid straff da det ikke kunne bevises at hun solgte sprøyten til løsaktige kvinner. I et forsøk på å håne den beryktede agenten markedsførte Chase deretter kanylen som «Comstock-sprøyten».

Kvinner med mindre pondus enn Chase bukket dog ofte under for Comstocks inette jakt. I 1878 fikk 65 år gamle Ann Trow Lohman, som hjalp kvinner med abort, besøk av en tønneformet mann som hun ikke kjente igjen. Herren – Comstock i forkledning – ønsket et prevensjonsmiddel slik at hans kone ikke ble gravid. Lohman, også kjent som Madame Restell, solgte ham noen piller og en mikstur.

Uken etter dukket mannen opp igjen flankert av to betjenter og to journalister for å arrestere Lohman.

«Hvor jeg dog frykter for morgendagen», sa hun til svigersønnen dagen før hun skulle i retten.

Lohmans angst for å tilbringe sine siste år i fengsel var så stor at hun tok sitt eget liv samme natt.

Selvmordet betydde ingenting for Comstocks gode forbindelser til den sterkt religiøse fløyen i amerikansk politikk. Visst var hans metoder ublu, men resultatene talte for seg selv.

I 1893 hadde han fått dømt mer enn 1000 amerikanere, 800 000 usømmelige bilder var konfiskert og ca. 100 000 gjenstander av sjofel karakter var beslaglagt.

Sensurkongen falt fra tronen

Der Comstock i utgangspunktet hadde jaktet på folk på samfunnets bunn, gikk makten ham etter hvert til hodet, og fra slutten av 1800-tallet kunne også overklassen kjenne pusten hans i nakken. Selv fine kunstgallerier ble nå stormet av Comstock, og obskøne verk ble revet ned av veggene. Men denne nidkjærheten ble også hans undergang. Overklassen, som levde etter sine egne normer, ville ha seg frabedt den slags innblanding, og moralens vokter mistet snart sin politiske oppbakking.

I 1913 skrev New Jersey-avisen Passaic Daily News likefrem at Comstock «har gjort seg til latter i byen så mange ganger at hans tokt har sluttet å vekke noen interesse.» Satiretegnerne fremstilte ham som en munk, og folk moret seg med å kalle ham «Sankt Anthony».

I 1915 trådte den nå 71 år gamle Comstock endelig tilbake, og tre måneder senere døde han av lungebetennelse. Ifølge ham selv hadde han etter 42 år i embetet konfiskert til sammen 160 tonn uanstendige bøker og annet materiell og fått 2740 personer dømt til totalt 566 års fengsel.

At 15 av de arresterte begikk selvmord, bekymret ikke Comstock – i en årsrapport skrev han at når han hørte om dødsfallene, var det som å «lese en thriller».