Western gjør opprør mot hvitvasking

«The Harder They Fall» setter søkelyset på glemte svarte forbrytere og helter, men Netflix-filmen forkaster samtidig historiebøkene til fordel for blodig underholdning.

«The Harder They Fall» setter søkelyset på glemte svarte forbrytere og helter, men Netflix-filmen forkaster samtidig historiebøkene til fordel for blodig underholdning.

Lifestyle pictures/Imageselect

«Begivenhetene i denne fortellingen er oppdiktede, men … Disse. Menneskene. Fantes.»

Med disse ordene innledes Netflix’ uhorvelig underholdende western «The Harder They Fall», som er inspirert av noen av de mest ikoniske afroamerikanske cowboyene og forbryterne i 1800-tallets USA. «Inspirert» er nøkkelordet her, for man skal lete lenge for å finne noe som helst i filmen som er hentet direkte ut av amerikanske historiebøker.

«The Harder They Fall» er mer fargerik tegneserie enn troverdig tidsbilde av den ville vesten. Hovedpersonenes treffsikkerhet får Lucky Luke til å minne om en halvblind amatør, og mengden av lik hoper seg opp i fontener av blod. Men det er nettopp leken med den historiske virkeligheten som er poenget med «The Harder They Fall».

Filmen er ifølge regissør Jeymes Samuel en hyllest til de virkelige afroamerikanerne som har blitt visket ut i historikernes og Hollywoods hvitvasking av Det ville vesten.

«Afroamerikanerne har blitt oversett i historien om den ville vesten og Hollywoods representasjon av hva den ville vesten var», sa regissøren til avisen The New York Times etter premieren.

Se traileren til «The Harder They Fall»

Hver fjerde cowboy var svart

«The Harder They Fall» begynner på klassisk westernmaner: Midt ute i den øde ville vesten ligger et lite trehus med røyken stigende fra skorsteinen. Innenfor sitter en afroamerikansk familie samlet til bordbønn.

Plutselig banker det på døren, og en høy svart mann med ansiktet skjult i skyggen fra cowboyhatten trer inn med en forgylt revolver i hver hånd. Med kaldt blod dreper han moren og faren før han skjærer et kors i pannen på den skrikende sønnen.

Hevneren er bandelederen Rufus Buck, som styrer byen Redwood med hard hånd sammen med banden sin av lovløse svarte forbrytere. Som voksen begynner den foreldreløse sønnen selv på en kriminell løpebane som tyv og bandeleder.

Navnet hans er Nat Love, og målet er klart: Han vil finne mannen som drepte foreldrene hans, og filmen kan selvfølgelig ikke annet enn å ende med et blodig oppgjør mellom Nat Love og Rufus Buck.

© Entertainment Pictures/Imageselect

Filmen: Rufus Buck blir forrådt av sine egne

Bandemedlemmet Wiley forråder lederen sin, Rufus Buck, ved å angi ham til politiet. Banden redder lederen sin fra toget som skal frakte ham til fengslet.

© Historian Insight

Virkeligheten: Politiet fikk has på bandelederen

Rufus Buck rakk aldri å bli forrådt av sine egne. Da han var høyst 21 år, i 1896, ble den kriminelle løpebanen hans stoppet etter en 24 timer lang skuddveksling med myndighetene.

Handlingen er ikke synderlig original, men det er befriende bare å se afroamerikanere fyre av kjappe replikker og trekke seksløperne foran kameraet, for selv om handlingen er fri fantasi, så var den virkelige ville vesten rikt på svarte cowboyer og banditter.

Historikere anslår at på slutten av 1800-tallet var opp mot én av fire cowboyer i USA svarte. Under den amerikanske borgerkrigen (1861–1865) ble de svarte slavene satt til å passe kveget, mens mannen i huset dro i krigen. Etter avskaffelsen av slaveriet i 1865 livnærte mange afroamerikanere seg som selvstendige kvegpassere.

En av dem var Nat Love. I motsetning til filmfiguren var den virkelige Nat Love ikke kriminell, men en tidligere slave som ble lovlydig cowboy og kjent under navnet «Deadwood Dick» på grunn av sine evner i rodeokonkurranser.

© Entertainment Pictures/Imageselect

Filmen: Visesheriff står i ledtog med forbryterbande

Da Rufus Buck unnslipper fangetransporten som visesheriff Bass Reeves har satt ham i, slår Reeves seg sammen med Nat Loves bande for å gjøre ende på Buck-banden.

© Legends of America & Shutterstock

Virkeligheten: Bass Reeves jaktet ikke på Rufus Buck

Bass Reeves og Rufus Buck traff hverandre aldri i virkeligheten. Men i løpet av sin ærerike karriere på siste halvdel av 1800-tallet rakk USAs første svarte sheriff å sette tre tusen forbrytere bak lås og slå.

Nat Loves fiende, Rufus Buck, fremstilles i filmen som en mann godt oppe i femtiårene. I virkeligheten var den svarte serieforbryteren 18 år da han spredte skrekk og frykt med banden sin i Arkansas og Oklahoma. Banden plyndret, voldtok og drepte sju mennesker over en periode på to uker før de ble anholdt. Alle de fem bandemedlemmene ble hengt.

I filmen er blant annet «Cherokee Bill», som omtales som den raskeste skytteren i hele vesten, medlem av Bucks bande. I virkeligheten møttes de aldri, men det stemmer at Bill brukte revolveren flittig. Frem til arrestasjonen i 1896 skjøt og drepte «Cherokee Bill» åtte menn, deriblant sin egen svoger.

© Netflix

Filmen: Bareier blir bandemedlem

Nat Love har et godt øye til den flotte forretningskvinnen Stagecoach Mary, som driver flere lønnsomme salooner. Til sist slutter hun seg til banden og blir med i jakten på Rufus Buck.

© Delphipages & Shutterstock

Virkeligheten: Forretningskvinnen holdt seg unna banditter

Stagecoach Mary var innehaver av en rekke lønnsomme salooner på 1890-tallet. Men i motsetning til den vevre skuespilleren i filmen var hun en solid dame på over én åtti.

Historisk portrett går galt i byen

«The Harder They Fall» er voldelig som en splatterfilm, fargerik som en polert TV-reklame og frustrerende likeglad med historiske fakta om perioden og menneskene den skildrer.

Likevel skal filmen ha ros for å ta for seg noen av de mest ikoniske, men glemte, afroamerikanerne i Det ville Vesten. Men hvis du er ute etter en etterrettelig historisk gjengivelse av mennesker og miljø, må du lete i en annen nybyggerby.

Tre ud af seks stjerner