Brødrene Virgil, Wyatt og Morgan Earp (f.v.) kontrollerte i 1881 det meste av Tombstone, men cowboyer og rancheiere i området var mektig lei de harde brødrene. 

© Polfoto/Granger, Getty Images & Shutterstock

Wyatt Earp sto i spissen for blodig oppgjør

I oktober 1881 er brødrene Earp sheriffer i småbyen Tombstone i Arizona. Men egenrådige cowboyer nekter å respektere den dominerende trioen, og ved innhegningen O.K. Corral er et oppgjør i emning.

25. oktober 2018 av Ebbe Fischer

Wyatt Earp går rundt i saloonen Alhambra. Denne oktoberkvelden i 1881 inspiserer han som vanlig spillebordene. 

Han sørger for at gamblingen foregår etter boken, mens saloonen serverer sandwich og suppe til et sammensurium av gruvearbeidere, cowboyer og andre besøkende i gruvebyen Tombstone. 

Mørket har senket seg over de små husene og byens rundt 4000 innbyggere. Fulle folk sjangler hjemover, og herreløse hunder lusker omkring på jakt etter mat.

Wyatt er en av byens sterke menn. Hans eldre bror Virgil Earp er sheriff, og sammen med lillebroren, Morgan, er Wyatt uformell vise-sheriff. 

Denne kvelden er både Wyatt og Morgan på Alhambra. Gambling er ikke stuerent i de puritanske nybyggersamfunnene, men byrådet aksepterer at Earp-familien driver poker-virksomhet på byens salooner. Så lenge revolvermennene opprettholder lov og orden, får de stort sett gjøre som de vil.

Mot midnatt går Wyatt Earp rundt til sine kortgivere og innkasserer dagens overskudd. Gjestene drikker lystig og glemmer hverdagen, mens de smiler til kvinnene. 

Her på grensen til Mexico er livet tøft. Apacheindianere herjer området, og flere hvite menn har blitt overfalt nær byen de siste ukene. Tombstone er en fredelig oase. Her har ingen tillatelse til å bære skytevåpen, og Earp-brødrene slår hardt ned på ethvert tilløp til lovbrudd.

I et hjørne av den tettpakkede saloonen sitter Ike Clanton. Sammen med en annen cowboy – Tom McLaury – red han inn i byen samme morgen, og de venter flere venner fra prærien neste dag. De har ikke skytevåpen med i saloonen, men i strid med reglene har de heller ikke levert dem fra seg. 

Cowboyene i området er mektig lei av Earp-brødrene, som de mener oppfører seg som konger av Tombstone. Familien Clanton ligger i konflikt med familien Earp, og det har flere ganger kommet til sammenstøt.

På Alhambra har Ike Clanton ennå ikke lagt merke til Earp-brødrene. Han har drukket tett siden han kom til Tombstone, og spiser rolig kveldsmaten i et hjørne av saloonen før han bestiller en ny whisky.

Når de harde cowboyene dro til byen, var en fyllekule som regel en del av programmet. 

© Polfoto/Corbis

Ike Clanton sprer løgner om Earp-brødrene

Doc Holliday har også drukket hele dagen. Det oser sprit av den garvede tannlegen, revolvermannen og gambleren da han kommer breibeint inn på Alhambra. 

Han er blant Earp-brødrenes lojale støttespillere og stiller seg alltid på deres side når det drar seg til i Tombstone. Plutselig får Doc Holliday øye på Ike Clanton, og de to fyllebøttene ryker rett i tottene på hverandre. 

Ingen av dem er bevæpnet, men de gauler og skriker mot hverandre. Klientellet på Alhambra løfter knapt et øyebryn. De er godt bedugget alle mann, og det eneste som er sikkert, er at Holliday midt i diskusjonen roper «forbannede løgner» etter Ike.

Heftig krangling er dagligdags på salooner i Det ville vesten, og brødrene Earp ser ikke noen grunn til å gripe inn. De to kamphanene skal bare få rase fra seg. 

Men diskusjonen fortsetter med uforminsket styrke, og truslene flyr gjennom luften. Ike Clanton er kjent for å være stor i kjeften – særlig når han er full – og selv om han er ubevæpnet denne kvelden, truer han både Doc Holliday og Earp-brødrene. 

Virgil Earp støtter familien Clanton

Imens sitter sheriffen Virgil Earp på The Occidental Saloon i nærheten. Han slapper av med kortspill og drinker etter en lang dag på hesteryggen – på jakt etter en flokk rømte fanger. Han har vært av gårde med Johnny Behan, som er sheriff for hele Cochise County i Arizona Territory og dermed Virgils overordnede.

Mot midnatt blir freden brutt av skrik og skrål fra gaten. Virgil går for å se hva som skjer, og får øye på Doc Holliday og Ike Clanton, som har tatt uenigheten med seg utenfor.

«Det bærer rett i kasjotten med dere begge to hvis dere ikke roer dere!» roper Virgil Earp.

Synet av sheriffen demper gemyttene, og Doc Holliday beveger seg i retning en ny saloon. Ike Clanton lusker først hjemover mot hotellet, men er fortsatt så høy på adrenalin etter den opphetede diskusjonen at han heller vil fortsette festen. 

Cowboyen trasker inn på The Occidental Saloon, der Virgil Earp og Johnny Behan er i gang med et nytt slag poker. 

Behan er kanskje i samme bransje som Earp, men i konflikten mellom Earp og Clanton står han på Clanton-familiens side. Så Behan ønsker Ike Clanton velkommen ved spillebordet.

Virgil Earp er plutselig omgitt av folk som er misfornøyd med Earp-familiens jerngrep om byen, men sheriffen er ikke nervøs. 

Han bruker ofte kortspill til å pleie uformell og avslappet omgang med folk han har personlige problemer med. De tre mennene drikker whisky og gambler i fordragelighet helt til det gryr av dag.

Gruvebyen Tombstone ble grunnlagt i 1877, og allerede fire år senere hadde den blant annet fire kirker, en bowlingbane, et ishus, en skole, to banker, tre aviser og hele 110 salooner.

© Polfoto/Granger

Ike Clanton langer ut etter Doc Holliday 

Morgenen er iskald da selskapet vakler ut på gaten klokken seks onsdag 26. november 1881. Ingen av mennene er edru, særlig ikke Ike Clanton, som er sørpe full. 

Han begynner å rippe opp i gamle uoverensstemmelser. Denne gangen er det Virgil Earp som får gjennomgå, men sheriffen er vant til fulle folk, og lar seg ikke vippe av pinnen så lett. Ike Clanton er imidlertid klar for litt bråk, og han begynner å gaule om Doc Holliday igjen.

«Den forbannede idioten må komme ut og slåss», raser han.

Virgil svarer at han vil legge seg og at han ikke vil ha noe bråk fra Ike Clanton. Men den beduggede cowboyen gir seg ikke.

«Kan du ikke hilse ham fra meg og si at han skal komme en tur?» roper han etter sheriffen.

Virgil Earp snur seg.

«Selvfølgelig ikke!»

«Du blir kanskje nødt til å slåss før du vet ordet av det», roper Ike Clanton. Virgil Earp overser ham og går, men den garvede sheriffen er i tvil. Er det bare tomme trusler fra en full mann? Eller bør han ta affære?

Virgil går hjem og får noen timers søvn, mens Ike Clanton sjangler rundt i byens gater og forteller alle og enhver at han snart skal bli kvitt Doc Holliday og Earp-brødrene.

Wyatt Earp havner i slagsmål

To timer senere er bartenderen fra Oriental Saloon, Ned Boyle, på vei hjem. Han er trøtt etter en lang natt med mange stordrikkende gjester og gamblere. 

Men plutselig sperrer han opp øyene. Ike Clanton kommer gående med en revolver synlig i beltet. En klar overtredelse av sheriffens regler. 

Det vet alle. Den iltre Ike Clanton er en god kunde, og Ned Boyle ber ham vennskapelig om å gå hjem og sove ut rusen. Men Ike har ikke tenkt å gå noen steder.

«Jeg venter på Earp-brødrene og Doc Holliday. Når jeg ser dem, åpner ballet», snerrer den godt berusede cowboyen.

Boyle er vant til Clantons grove tone, og han har hørt ham true folk før. Likevel blir han bekymret. Denne gangen ser han ut som han mener det. Og for øvrig er han ulovlig bevæpnet. Boyle sier farvel og skynder seg bort for å vekke sheriffen i Tombstone.

Virgil Earp er ikke glad for å bli vekket så tidlig. Han forbanner Ike Clanton og sover noen timer til. Først ved middagstid treffer han brødrene sine, Wyatt og Morgan. De blir nødt til å avvæpne Ike Clanton og er enige om at det må være en enkel sak når cowboyen er så full.

Brødrene bryter opp. Wyatt går langs Allen Street, mens Virgil og Morgan ser etter Ike på Fremont Street. De finner ham på hjørnet ved 4th Street. Clanton står med ryggen til dem med riflen i armene og seksløperen i beltet, mens han speider ned gaten med blanke øyne. 

Virgil Earp går opp til ham bakfra og snapper til seg riflen. Clanton griper instinktivt etter pistolen, men Virgil er raskere. Han gir Ike et hardt slag i hodet med revolveren, og cowboyen faller om på gaten.

Wyatt slutter seg til brødrene, og de tre mennene overleverer den fulle cowboyen til rettsbygningen i Tombstone. Dommeren følger presedens. 

Trusler blir ingen dømt for i Det ville vesten, men Clanton har klart overtrådt loven ved å bære skytevåpen i byen. Cowboyen får en bot på 25 dollar og beskjed om at han kan få tilbake våpenet på hotellet senere.

Virgil Earp anser freden for gjenopprettet. Men Wyatt er rasende. Clanton har truet Earp-familien på livet og vært på jakt etter dem i byens gater bevæpnet til tennene. 

Nå lar de ham bare gå og lar ham til og med få tilbake våpenet! Wyatt går ut i middagssolen og ser seg hissig omkring. Ryktet om at noe er under oppseiling, svirrer allerede. 

Hele byen kjenner til tvisten mellom Earp- og Clanton-familiene, og alle er spente. Revolverkamper er sjeldne, men ikke utenkelige i de små westernbyene.

Plutselig kommer Clantons kompanjong, Tom McLaury, gående. Wyatt Earp er kjent for å se verden i venner og fiender, og McLaury-familien er en fiende. De to mennene veksler lavmælt et par ord, og vitner et stykke unna kan høre den ellers alltid rolige Tom McLaury si:

«Selv om jeg aldri har gjort deg noe, er jeg klar til å slåss med deg når som helst!»

De ordene får Wyatt Earp til å fly i flint. Han trekker seksløperen og retter den mot cowboyen. Med en rask bevegelse slår han McLaury ned med pistolskjeftet. Cowboyen ligger blødende i støvet, men Wyatt er ikke ferdig. Han gir ham et par slag til. Så går han rolig bort fra den blødende mannen.

Tom McLaury er ikke ute etter bråk. Med hjelp fra en forbipasserende stabler han seg på beina og fortsetter sine ærend i byen, men situasjonen er spent. To cowboyer har fått bank av Earp-brødrene, og nå er enda to av sheriffens motstandere på vei til Tombstone.

Frank McLaury og Billy Clanton er brødre av de forslåtte cowboyene. Så snart de rir inn i byen, hører de om dagens hendelser. De blir enige om ikke å levere fra seg våpnene sine.  

Jernbanen hadde ennå ikke kommet til Tombstone, så reisende måtte benytte seg av diligencen.

© Arizona State Library

Wyatt Earp og brødrene inntar Cochise County

Sheriffen for Cochise County, Johnny Behan, håper fortsatt at han kan forhindre at konflikten mellom Earp-brødrene og de besøkende cowboyene trappes opp. 

Han har hørt at Clanton- og McLaury-brødrene bærer skytevåpen, og at de til og med har forsøkt å kjøpe flere våpen og mer ammunisjon. 

Han må snakke med dem, og ved en liten ubebygd plass bak innhegningen «O.K. Corral», finner Behan Ike og Billy Clanton, Tom og Frank McLaury og kameraten deres, Billy Claiborne.

«Er dere sammen?» spør Behan

De fire nikker avslappet, men Clairborne sier at han ikke har noe med saken å gjøre.

«Da får dere fire andre bli med på kontoret. Så avvæpner jeg dere der», sier Behan bestemt.

Behan vet at de fire cowboyene ikke bare kan glemme dagens episoder. De harde kvegdriverne føler seg ydmyket av Earp-brødrene, men Behan er på god fot med dem og regner med å håndtere situasjonen, hvis han avvæpner Clanton- og McLaury-brødrene før Virgil, Wyatt og Morgan dukker opp.

De fire cowboyene har ingenting imot Behan. De går med på å la sheriffen visitere dem og senere levere fra seg våpnene sine. Behan går i gang, men plutselig ombestemmer Frank McLaury seg.

«Nå har jeg fått tenkt litt på dette. Jeg leverer bare fra meg våpenet hvis den som har slått broren min gir fra seg sitt», sier han bestemt.

Johnny Behan stivner. Sheriffen stirrer på Frank McLaury, som er kjent som en stolt mann. De vet begge at det er umulig. Wyatt Earp vil aldri gå med på å levere fra seg våpenet mens situasjonen er så spent, og så lenge Virgil er sheriff, blir han ikke tvunget til det.

Ute på Fremont Street har folk begynt å samle seg. Alle anstrenger seg for å få med seg hva som blir sagt.

«Jeg skal ikke ha noe skyting her. Enten gir dere fra dere våpnene eller så forlater dere byen øyeblikkelig!» sier Behan alvorlig.

«Dere får ikke problemer med oss, Johnny. Vi stikker», svarer en av de fire. Men i samme sekund får tilskuerne øye på Earp-brødrene som kommer rundt hjørnet med sin alltid like lojale venn Doc Holliday.

«Der kommer de!» roper noen.

Johnny Behan snur og går ut på gaten for å møte Earp-brødrene og Doc. Han ser at både Wyatt og Morgan har revolvere i hendene, men som sheriff for hele fylket er Behan formelt lovens øverste representant. Han konfronterer Virgil Earp og hans tre hjelpere.

«Gentlemen. Jeg er sheriff i dette fylket, og jeg vil ikke ha noen form for bråk her hvis jeg kan unngå det», sier han forsiktig.

Earp-brødrene ignorerer ham og går forbi. Johnny Behan ser skuffet etter dem.

«Vi skal bare avvæpne disse cowboyene», snerrer Virgil Earp over skulderen. Earp-brødrene kan ikke trekke seg nå. Hele byen har sett dem gå mot de fem cowboyene, og retrett vil være et tegn på svakhet. Det fins bare én utvei.

Innhegningen på Allen Street som har gitt navn til det legendariske skyteoppgjøret, brant ned i 1882. 

© Adler Publishing

Wyatt Earp er heldig under skudduellen

De to gruppene står plutselig bare få meter fra hverandre. McLaury-brødrene står ved hestene sine og avventer situasjonen. De har jo akkurat snakket med Behan om en løsning, og de mener at Earp-brødrene ikke skal blande seg.

Sheriff Behan innser at de ikke kommer utenom skyting. Han skynder seg inn på det tomme jordstykket for å fjerne Billy Claiborne, som jo har sagt at han ikke er part i saken. De andre cowboyene blir stående tause.

Ute på Fremont Street ser tilskuerne Virgil Earp komme inn på den tomme plassen. Han har Wyatt på høyre side. Morgan står litt bak dem, og Doc litt lenger unna.

Tom McLaury tar et skritt mot hesten. Doc trekker et haglgevær frem fra jakken. Et øyeblikk er alt stille. De åtte mennene stirrer på hverandre. Vokter over den minste bevegelse. Så bryter Virgil Earp stillheten.

«Hendene i været, gutter. Jeg blir nødt til å avvæpne dere».

«Vi vil…» rekker Frank McLaury å si. Så høres to skudd, før en byge av skudd gir gjenlyd bak O.K. Corral.

Wyatt Earp treffer raskt Frank McLaury. Samtidig skyter Billy Clanton etter Wyatt, men uten å treffe. Virgil blir overrumplet av hendelsene og vifter med sin sølvbeslåtte spaserstokk.

«Stopp! Det var ikke meningen!»

Men det nytter ikke med snakk lenger. Virgil blir truffet i låret og faller. Den ellers rappkjeftede Ike Clanton er rådvill. Han stavrer over mot Wyatt for å overbevise ham om at han er ubevæpnet, og forhindrer dermed tilfeldigvis Billy Clanton i å få et skudd inn på visesheriffen.

Så kommer Morgan inn i kampen. Han fyrer løs på Billy Clanton, som blir truffet. Men den sårede cowboyen skyter videre.

Virgil kommer seg på beina igjen. Han sender en kule mot Frank McLaury. Kulen treffer og McLaury flykter instinktivt mot gaten. Det har ikke gått mer enn noen sekunder, og Frank, Billy og Virgil er allerede såret. Neste offer er Morgan Earp.

«Jeg er truffet!» roper han. Han har fått en kule i den ene skulderen.

Doc Holliday står ved porten ut til gaten mens kulene flyr omkring på den tomme plassen. Han er bemerkelsesverdig rolig. Med haglgeværet sørger han for at ingen blander seg. Samtidig venter han på sin sjanse.

Så kommer Wyatt seg fri fra den handlingslammede Ike Clanton med ordene: «Slaget er i gang! Bli med eller kom deg vekk!»

Ike Clanton flykter uskadd nedover gaten, mens Wyatt Earp skyter på hesten Tom McLaury dekker seg bak. Hesten vrinsker høyt og flytter litt på seg – akkurat nok til å gi Doc Holliday den åpningen han trenger. 

Han fyrer løs. En byge av hagl treffer Tom McLaury i overkroppen. Den hardt skadde cowboyen vakler ut på gaten og kollapser.

Nå er bare den sårede Billy Clanton igjen på plassen, og Wyatt og Virgil Earp skyter lett ned den 19 år gamle cowboyen. Hardt såret av flere kuler i mageregionen greier Billy å returnere ilden. Men skuddene går langt over målet. Han er for svak til å sikte.

Frank McLaury er såret av flere skudd og nå den eneste cowboyen igjen i kampen. Han forsøker å dekke seg bak hesten sin på Fremont Street, mens han skyter løs mot Earp-brødrene. 

Men forgjeves. Han treffer ikke noe, og hesten kommer seg fri og galopperer bort. Den blødende cowboyen er nå alene. Og Doc Holliday kommer mot ham.

«Nå har jeg deg!», roper Frank McLaury selvsikkert og sikter på Doc.

«Bare fyr i vei du!», svarer Doc, som har trukket revolveren.

Franks kule streifer Docs hofte, og tannlegen skriker rasende:

«Den gikk rett gjennom!»

Så besvarer Morgan Earp og Doc Holliday ilden. Frank McLaury dør i et kuleregn.

Bare 30 sekunder etter det første skuddet er skyteduellen ved O.K. Corral overstått. 30 skudd er avfyrt. Tre cowboyer ligger på gaten. Virgil Earp, Doc Holliday og Morgan Earp har alle skuddsår, og Ike Clanton har flyktet. 

Wyatt Earp er eneste uskadde igjen på kampplassen. Forsiktig kommer Tombstones borgere frem fra skjulestedene og bort til det blodige åstedet. Johnny Behan går rett bort til Wyatt Earp og forteller ham at han er arrestert.

«Jeg vil ikke arresteres i dag», svarer Wyatt Earp rolig. «Men jeg blir i byen,» legger han til, vel vitende om at et rettsoppgjør er i vente.

Halve Tombstone kommer i begravelsen

Dagen etter ligger tre åpne i kister i vinduet hos bedemannen «Ritter and Ream». Ansiktene til de døde cowboyene er synlige for alle. Foran henger et skilt med påskriften «Drept i Tomb-stones gater».

Da de avdøde skal begraves, består liktoget av 26 vogner, 300 gående og et ukjent antall ryttere. 2000 borgere følger respektfullt med fra veikanten. Earp-brødrene vant oppgjøret, men har mange fiender i Tombstone. 

Etterspillet for Virgil, Morgan og Wyatt Earp

Oppgjøret mellom Earp-brødrene og områdets cowboyer sluttet ikke med de 30 skuddene bak O.K. Corral. Venner av de drepte var rasende over at Earp-brødrene ikke ble dømt for skytingen, og de neste månedene var Earp-familien fritt vilt.

28. desember ble Virgil Earp skutt ned i en bakgate i Tombstone. Han overlevde, men selv om Ike Clantons hatt ble funnet ved åstedet, ble ingen dømt. I mars 1882 ble Morgan Earp skutt under et slag biljard, og heller ikke her falt det noen dom.

Så bestemte Wyatt Earp seg for å ta saken i egne hender. Sammen med broren Warren, Doc Holliday og seks andre kjente revolvermenn ville han finne og drepe fiendene sine.

Da den invalidiserte Virgil Earp og hans kone skulle reise ut av Arizona for å komme i sikkerhet, begynte blodbadet. På togstasjonen i Tucson ventet en gruppe cowboyer for å drepe Virgil. Men Wyatt og hans menn var i overtall, og i skuddvekslingen døde cowboyen Frank Stilwell.

Wyatt brukte listen over mistenkte fra sakene om overfallene på brødrene sine som dødsliste, og red ut for å ta hevn – tett forfulgt av en gruppe på over 20 visesheriffer som sheriffen Johnny Behan hadde utnevnt til formålet. 

Forfølgergruppen besto av cowboyer og småkriminelle som for eksempel Johnny Ringo, som hadde vært mistenkt i saken om drapet på Morgan Earp, men de kunne ikke spore opp Wyatt Earps hevnere.

Saken fikk stor oppmerksomhet i USAs aviser, og Wyatt Earp fikk krass kritikk for å ta loven i egne hender. Anklageren i Tucson utstedte en arrestordre på Wyatt Earp og fem av hans menn, som fortsatte jakten med uforminsket styrke.

22. mars 1882 nådde Wyatt Earps bande en skoghoggerleir der de avhørte og drepte indianeren Florentino Cruz, og et par dager senere møtte Wyatt Earps gjeng en gruppe cowboyer med flere av de ettersøkte. 

Det kom til nok en legendarisk revolverkamp – denne gangen ved Iron Springs, der Wyatt drepte de to cowboyene Curly Bill Brocius og Johnny Barnes. Ingen av Wyatt Earps folk kom til skade, men Wyatt bestemte at jakten var over.

Earps hevnere ble aldri dømt, men verken Wyatt eller Doc Holliday kom noen gang tilbake til Tomb­stone. Doc døde fem år senere av tuberkulose. Wyatt levde til 1929.

Les mer

Jeff Guinn: The Last Gunfight, Thorndike Press, 2011. James Reasoner: The greatest gunfights of the American west, Berkley Books, 2003. Casey Tefertiller: Wyatt Earp, John Wiley & Sons, 1997.

Kanskje du er interessert i