Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Samfunn - Politikk

De mest kendte protestaktioner i 1900-tallet

Mennesker over hele verden har via ulike former for sivil ulydighet forsøkt å endre urettferdige samfunn. Her er 1900-tallets fem mest kjente protestaksjoner.

Thích Quảng Đứcs protest i Saigon i 1963.

© Roger-Viollet/IBL

5. Buddhistmunk ofrer livet

Buddhist­munken Thích Quảng Đức brente seg til døde i Saigon 11. juni 1963, i en protest mot det sørvietnamesiske regimets undertrykkelse av buddhistiske religionsutøvere. Hans død ledet til folkelige opprør der flere munker satte fyr på seg selv. Ikke lenge etter ble president Diệm avsatt. Han ble drept under et statskupp

Emily Davison trampes ned på Epson Derby.

© LSE Library

4. Suffragetten på veddeløpsbanen

Stemmerettsforkjemperen Emily Da­vison døde da hun sprang ut foran kongens hest på Epson Derby i England 4. juni 1913. Hun ville antakelig feste en suffragettfane på hesten i en aksjon for kvinners politiske rettigheter.

Rosa Parks i 1956, nå med rett til å sitte foran i bussen.

© Underwood/Getty

3. Rosa Parks blir sittende

Den afroamerikanske syersken Rosa Parks ble verdenskjent da hun nektet å overlate bussetet sitt til en hvit mann i 1955. Amerikanske lover påbød svarte reisende å sitte lengst bak i bussen og om nødvendig avstå sine plasser til fordel for hvite passasjerer. Parks' sivile ulydighetsaksjon blir sett på som opptakten til den svarte borgerrettighetsbevegelsen i USA.

På 1990-tallet ble Rosa Parks tildelt to flotte hederspriser, Frihetsmedaljen og den amerikanske kongressens gullmedalje.

En mann stopper stridsvognene i Beijing i 1989.

© Jeff Widener/AP/TT

2. Mannen foran stridsvognen

I forbindelse med studentprotestene på Den himmelske freds plass i Beijing i 1989 ble hele verden presentert for en filmsekvens. Den viste en mann som stilte seg foran en kolonne av stridsvogner. Da vognene forsøkte å ta en annen vei, flyttet mannen seg etter og hindret igjen deres passasje. Til slutt ble han slept avgårde av ukjente menn.

Bildene rettet verdens oppmerksomhet mot det politiske opprøret i Kina, som endte med at hæren åpnet ild mot demonstrantene. Man antar at omlag 3000 personer ble drept. Ingen vet sikkert hvem den modige mannen var, eller hva som skjedde med ham etterpå. Mest sannsynlig ble han fengslet eller også henrettet.

Gandhi på marsj for salt i 1930.

© Corbis/IBL

1. Gandhis saltmarsj

  1. mars 1930 la Mahatma Gandhi ut på en 40 mil lang marsj til havet for å framstille salt av sjøvann. Bakgrunnen var at den britiske kolonimakten i India hadde monopol på produksjonen av salt, en basisvare som var ilagt høye skatter. Gandhi innledet marsjen med et syttitalls tilhengere, men tusenvis sluttet seg til underveis.

Vel framme ved havet brøt demonstrantene loven ved å lage sitt eget salt nær byen Dandi. Marsjen – og de britiske soldatenes brutale framferd mot indernes ikkevoldsaksjon – fikk stor internasjonal oppmerksomhet. Gandhi ble fengslet etter marsjen, men i årene etter skulle denne og lignende protestaksjoner føre til at India fikk sin selvstendighet i 1947.

Les også:

Politikk

Kulturrevolusjonen var Maos hevn

10 minutter
Politikere

Winston Churchill var et yndet mål for attentater

2 minutter
Politikere

Machiavelli planla Medicienes fall

25 minutter

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul