De mest kendte protestaktioner i 1900-tallet

Mennesker over hele verden har via ulike former for sivil ulydighet forsøkt å endre urettferdige samfunn. Her er 1900-tallets fem mest kjente protestaksjoner.

Thích Quảng Đứcs protest i Saigon i 1963.

© Roger-Viollet/IBL

5. Buddhistmunk ofrer livet

Buddhist­munken Thích Quảng Đức brente seg til døde i Saigon 11. juni 1963, i en protest mot det sørvietnamesiske regimets undertrykkelse av buddhistiske religionsutøvere. Hans død ledet til folkelige opprør der flere munker satte fyr på seg selv. Ikke lenge etter ble president Diệm avsatt. Han ble drept under et statskupp

Emily Davison trampes ned på Epson Derby.

© LSE Library

4. Suffragetten på veddeløpsbanen

Stemmerettsforkjemperen Emily Da­vison døde da hun sprang ut foran kongens hest på Epson Derby i England 4. juni 1913. Hun ville antakelig feste en suffragettfane på hesten i en aksjon for kvinners politiske rettigheter.

Rosa Parks i 1956, nå med rett til å sitte foran i bussen.

© Underwood/Getty

3. Rosa Parks blir sittende

Den afroamerikanske syersken Rosa Parks ble verdenskjent da hun nektet å overlate bussetet sitt til en hvit mann i 1955. Amerikanske lover påbød svarte reisende å sitte lengst bak i bussen og om nødvendig avstå sine plasser til fordel for hvite passasjerer. Parks' sivile ulydighetsaksjon blir sett på som opptakten til den svarte borgerrettighetsbevegelsen i USA.

På 1990-tallet ble Rosa Parks tildelt to flotte hederspriser, Frihetsmedaljen og den amerikanske kongressens gullmedalje.

En mann stopper stridsvognene i Beijing i 1989.

© Jeff Widener/AP/TT

2. Mannen foran stridsvognen

I forbindelse med studentprotestene på Den himmelske freds plass i Beijing i 1989 ble hele verden presentert for en filmsekvens. Den viste en mann som stilte seg foran en kolonne av stridsvogner. Da vognene forsøkte å ta en annen vei, flyttet mannen seg etter og hindret igjen deres passasje. Til slutt ble han slept avgårde av ukjente menn.

Bildene rettet verdens oppmerksomhet mot det politiske opprøret i Kina, som endte med at hæren åpnet ild mot demonstrantene. Man antar at omlag 3000 personer ble drept. Ingen vet sikkert hvem den modige mannen var, eller hva som skjedde med ham etterpå. Mest sannsynlig ble han fengslet eller også henrettet.

Gandhi på marsj for salt i 1930.

© Corbis/IBL

1. Gandhis saltmarsj

  1. mars 1930 la Mahatma Gandhi ut på en 40 mil lang marsj til havet for å framstille salt av sjøvann. Bakgrunnen var at den britiske kolonimakten i India hadde monopol på produksjonen av salt, en basisvare som var ilagt høye skatter. Gandhi innledet marsjen med et syttitalls tilhengere, men tusenvis sluttet seg til underveis.

Vel framme ved havet brøt demonstrantene loven ved å lage sitt eget salt nær byen Dandi. Marsjen – og de britiske soldatenes brutale framferd mot indernes ikkevoldsaksjon – fikk stor internasjonal oppmerksomhet. Gandhi ble fengslet etter marsjen, men i årene etter skulle denne og lignende protestaksjoner føre til at India fikk sin selvstendighet i 1947.