En vanskelig barndom skapte historiens verste diktatorer

Hitler fikk seks millioner jøder myrdet og kastet verden ut i krig, Saddam Hussein gasset sin egen befolkning, Mao sendte kineserne til arbeidsleirer og millioner i døden – alt sammen fordi de og en rekke andre diktatorer insisterte på å sette sine gale ideer ut i livet … koste hva det koste ville.

Menneskelig lidelse gjorde ikke noe inntrykk på diktatorene, som var fullstendig blottet for empati – heller ikke om det var deres eget folk som led. Men hvorfor betydde de mange ofrene ingenting for de maktsyke typene? Hvordan kunne de utvikle en så ekstrem følelseskulde? Ifølge mange forskere er det diktatorenes barndom som er nøkkelen til mysteriet.

Før han kom til verden, prøvde Saddam Husseins mor både å abortere ham og å ta sitt eget liv – i fortvilelse over ektemannens død.

Frem til Saddam (1937–2006) fylte tre år, måtte han derfor bo hos en onkel, og da han endelig fikk reise hjem, hadde moren giftet seg på nytt. Stefaren slo gutten og tvang ham til å stjele. Saddam rømte hjemmefra i en alder av ti år.

Vladimir Putin ble født i 1952 i utbombede Leningrad (nå St. Petersburg). Foreldrene hans var som de fleste andre lutfattige etter andre verdenskrigs lidelser.

Mens foreldrene var borte for å skaffe brød på bordet, måtte den spinkle gutten klare seg selv. I den rottebefengte bakgården til boligblokken sloss Vladimir med de andre guttene og ble snart kjent som en bølle som ikke vek tilbake for å bite og rive motstandere i håret.

Diktatorer er ikke et nytt fenomen. En av Romerrikets mest grusomme ledere var Nero. Keiseren drev blant annet klappjakt på kristne og drepte sin egen mor og to søstre. Selv om Neros barndom ikke er kjent i detalj, har forskere forsøkt å finne røttene til ondskapen hans.

Den romerske historikeren Sveton antydet at foreldrene Gnaeus og Agrippina var iskalde kynikere som helt fra Neros fødsel i 37 e.Kr. hatet sønnen sin. Ifølge Sveton kalte faren sønnen «avskyelig».

Også historien om Josef Stalins barndom (1878–1953) inneholder et mørkt kapittel. Faren hans var en alkoholisert skomaker som banket opp både Josef og moren hans i årevis før han forlot dem og aldri vendte hjem igjen.

Josefs ansikt ble arret av sykdommen kopper, og tolv år gammel ble han påkjørt av en hestevogn. Ulykken ga ham en stiv og forkortet venstre arm. Handikapet hindret imidlertid ikke Stalin i å bli en beryktet slagsbror.

Hitlers far, Alois, hadde et voldsomt temperament som han lot gå ut over sønnen. Ikke engang en ellers omsorgsfull mor kunne forhindre at slagene haglet ned over gutten. Farens raseri skyldtes ofte at lille Adolf var så trassig og viljesterk.

Slagene – og sorgen over lillebrorens død av meslinger – forvandlet etter hvert Adolf Hitler (1889–1945) fra en dyktig og godt likt skoleelev til en innadvendt outsider. Da faren døde, tok 13 år gamle Adolf på seg rollen som familiens overhode og delte ut lusinger til sin yngre søster.

Faren var storbonde i Hunan-provinsen, og han forventet at sønnen Mao Zedong (1893–1976) ville fortsette å drive gården etter hans død. Men lille Mao nektet, han ville heller studere. Farens forsøk på å banke fornuft inn i gutten tente et livslangt hat i Mao, som senere forfulgte alle Kinas godseiere.

Da Mao endelig fikk lov til å studere, ble han grusomt mobbet av sine rikere medstudenter, som kalte ham en dum bondeknøl.

Kortspill, damer og drukkenskap frarøvet Francisco Franco (1892–1975) faren han trengte. I stedet for omsorg fikk gutten syngende lusinger fra faren, som var offiser i den spanske marinen.

Faren hånet også gutten for hans spede stemme og lave høyde (som voksen målte Franco bare 163 cm). På grunn av farens mange ekteskapelige sidesprang måtte unge Francisco stadig trøste moren, og da han kom inn på militærakademiet, mobbet de andre kadettene ham.

Voldelig undertrykkelse er nødvendig for å opprettholde makten. Den leksen lærte Bashar al-Assad allerede som barn av sin far, Hafiz al-Assad, som styrte Syria med jernhånd fra 1971 til 2000. Faren var alltid på farten og snakket sjelden med barna sine.

Den sjenerte Bashar ble ertet av storebror Bassel og virket kuet og usikker i ungdommen. Først da den eldre broren døde i en trafikkulykke i 1994, bestemte faren at Bashar skulle arve den eneveldige makten i stedet.

Italias senere diktator Benito Mussolini (1883–1945) ble overraskende nok ikke slått hjemme. Jo, kanskje en dask da han som tiåring stakk en elev i hånden med en kniv og ble kastet ut av skolen, eller da han stakk enda en elev på den nye skolen sin.

Hvor Mussolinis brutalitet og mangel på empati kom fra, er derfor et mysterium. Historikere vet bare at hans fordrukne far ikke ga ham mye oppmerksomhet. Da han fikk sex på hjernen som tenåring, var Mussolini også sadistisk mot sine mange kjærester.

Da andre verdenskrig tok slutt, plasserte Sovjetunionen den karismatiske kommunisten Kim Il-Sung på posten som Nord-Koreas leder. Da hans eldste sønn, Kim Jong-Il (1941–2011) var sju år, mistet han sin bror som druknet i familiens svømmebasseng, og året etter døde moren under en fødsel.

Han så ikke mye til faren sin i oppveksten. I 1994 overtok Kim Jong-Il makten, men måtte nøye seg med tittelen «kjære leder», mens hans berømte far var kjent som «store leder».