Kommunistene i Kina utkjempet i årene 1927–37 en geriljakrig mot det regjerende nasjonalistpartiet Kuomintang. De to fiendene forente seg under andre verdenskrig mot japanske styrker som hadde invadert Kina.
Straks etter freden fortsatte de striden i en borgerkrig. Kommunistene vant og grunnla i 1949 Folkerepublikken Kina med Mao Zedong som leder.
De beseirede nasjonalistene flyktet til øya Taiwan (tidligere Formosa) 160 km utenfor kysten av Kina. Her etablerte de Republikken Kina under nasjonalistleder Chiang Kai-shek.
Begge parter hevdet å representere det sanne Kina, men på fastlandet ulmet ønsket om å gjøre Taiwan til en del av folkerepublikken.
Revansjisme
«Befri Taiwan» lyder teksten på en kinesisk propagandaplakat fra 1958.
Kina vil rette opp i historiens feiltakelser
Folkerepublikken Kinas ledere godtok ikke Taiwans løsrivelse, og Mao beskrev øyas ledere som «kontrarevolusjonære».
To ganger, i 1954 og 1958, prøvde Kina å få revansj ved å angripe øyer i stredet mellom de to landene. Begge ganger ble angriperne slått tilbake av Taiwan hjulpet av landets amerikanske allierte.
En stilltiende avtale har siden sikret at Kina lar Taiwan være i fred – så lenge landet avstår fra formelt å erklære seg uavhengig.
Geografi
Taiwan ligger sentralt plassert i øykjeden som amerikanske strateger har gitt navnet «første øykjede».
Taiwan er nøkkelen til det vestlige Stillehavet
Under den kalde krigen anså USA Taiwan som et bolverk mot det røde Kina. Amerikanerne satte så stor lit til øya at general Douglas MacArthur på 1950-tallet beskrev Taiwan som «et usenkbart hangarskip».
Nøkkelrollen skyldes Taiwans plassering i kjeden av øyer som strekker seg fra Japan i nord til Indonesia i sør og rammer inn det strategisk viktige Sør-Kina-havet.
Med Taiwan under Kinas kontroll vil landet dominere ikke bare Sør-Kina-havet, men hele det vestlige Stillehavet.
Økonomi
Taiwan hører i dag til blant verdens ledende eksportører av bl.a. elektronikk.
Jordreformer gjorde Taiwan til industrinasjon
Taiwans sterke økonomi gjør øya økonomisk attraktiv for Kina. Velstanden skyldes landets raske industrialisering.
Halvparten av Taiwans befolkning i 1945 var bønder, hvorav de fleste leide jord av godsherrer. Men på 1950-tallet omfordelte regjeringen jorda slik at flere ble eiere.
Reformene skapte en større inntjening, som ble investert i industri. Etter det gikk det unna. På 1960-tallet vokste Taiwans bruttonasjonalprodukt med ti prosent per år, og landet regnes nå som en ledende industrinasjon.
Stormaktstrussel
Under et besøk i Taiwan i 1961 omtalte USAs visepresident, Lyndon B. Johnson, Fastlands-Kina som «aggressivt» og «tyrannisk».
Vennskap med USA provoserer
Taiwans rolle som et antikommunistisk fyrtårn i Asia sikret landet massiv militær og økonomisk hjelp fra USA. Under Vietnamkrigen var så mange som 30 000 amerikanske soldater utstasjonert i Taiwan.
Selv om USA i 1979 knyttet diplomatiske forbindelser til Folkerepublikken Kina, har USA og Taiwan bevart det nære og vennskapelige forholdet; for eksempel gir amerikanske presidenter jevnlig garantier om at de vil forsvare Taiwan mot angrep fra Kina.
Kina betrakter det nære forholdet til erkefienden USA som en åpenbar trussel.
Frihet
Kinas kommunistiske parti er gjennom forfatningen sikret regjeringsmakten i Kina.
Drømmen om frihet kan lokke folk bort fra kommunismen
Kinas formann Mao og Taiwans leder Chiang Kai-shek styrte i årene etter splittelsen mellom Kina og Taiwan sine respektive land med hard hånd.
Etter Chiang Kai-sheks død i 1975 endret landet kurs. De nye makthaverne innførte reelt demokrati med frie valg og en uavhengig presse.
For regimet i Beijing utgjør Taiwans eksempel en potensiell politisk trussel. Det viser nemlig kineserne på fastlandet at frihet og demokrati er mulig.