Shutterstock

Hvem brukte først økonomiske sanksjoner?

Økonomiske sanksjoner har gjort livet surt for diktatorer, stater og regjeringer i flere tusen år – og det hele begynte med en strid i antikkens Hellas.

De første økonomiske sanksjonene ble innført i 432 f.Kr., da Athens leder, Perikles, hadde ett brennende ønske: Bystaten Megara skulle lide.

Med sin beliggenhet mellom Athen og halvøya Peloponnes var Megara et viktig handelsknutepunkt i antikkens Hellas, men byen hadde forrådt Athen ved å inngå en allianse med Korint og Sparta, som truet Athens status som gresk supermakt.

Det sviket ville Perikles straffe hardt og brutalt, men i stedet for å sende soldater og våpen mot Megara fikk Perikles en uvanlig idé.

Fiender og allierte ble rammet på pengepungen

Økonomiske sanksjoner av forskjellig karakter er opp gjennom historien blitt brukt flittig som et utenrikspolitisk våpen til å presse diktatorer og fiendtlige stater.

© Museum of Fine Arts Budapest / Wikimedia Commons

Protestanter innfører handelsforbud

I 1531 forbød protestantiske kantoner i Sveits salg av matvarer som mel, salt og vin til landets katolske kantoner for å få katolikker til å leve opp til en fredsavtale fra 1529 som skulle sikre at protestanter og katolikker kunne leve fredelig side om side.

Foto fra Sharpeville-massakren i Afrika i 1960
© African National Congress Archives

Rasistisk styre må stoppes

I 1986 vedtok det internasjonale samfunnet omfattende økonomiske sanksjoner mot Sør-Afrika for å tvinge apartheidregimet til forhandlingsbordet og fremskynde avskaffelsen av apartheid; f.eks. forbød EU all import av jern, stål og gullmynter fra Sør-Afrika.

© Shawshots / Imageselect / Shutterstock / Popperfoto

Vesten straffer Putins regime

I 2022 innførte USA og EU økonomiske sanksjoner mot Russland for å stoppe den russiske invasjonen av Ukraina. Sanksjonene forbød bl.a. europeiske selskaper å handle med visse russiske banker, selskaper og personer.

Kvalte fiendens økonomi

Med godkjenning fra folkeforsamlingen innførte Perikles et dekret – det såkalte Megara-dekretet – som forbød handelsmenn fra Megara å gå inn på markedene i Athen, og ekskluderte dem fra alle havner som var under kontroll av Athen.

En slik form straff var ny, men dekretet viste seg raskt å ha akkurat den effekten Perikles hadde håpet på: Megaras spirende økonomi ble kvalt, og det var klart at enhver by som allierte seg med Athens konkurrenter, ville lide samme skjebne.

Megara-dekretet førte året etter til utbruddet av [Peloponneskrigen] (https://historienet.dk/civilisationer/graekere/krigerstaten-sparta), som varte til 404 f.Kr. og kostet Athen imperiet.