Hvem brukte først økonomiske sanksjoner?

Økonomiske sanksjoner har gjort livet surt for diktatorer, stater og regjeringer i flere tusen år – og det hele begynte med en strid i antikkens Hellas.

Økonomiske sanksjoner har gjort livet surt for diktatorer, stater og regjeringer i flere tusen år – og det hele begynte med en strid i antikkens Hellas.

Shutterstock

De første økonomiske sanksjonene ble innført i 432 f.Kr., da Athens leder, Perikles, hadde ett brennende ønske: Bystaten Megara skulle lide.

Med sin beliggenhet mellom Athen og halvøya Peloponnes var Megara et viktig handelsknutepunkt i antikkens Hellas, men byen hadde forrådt Athen ved å inngå en allianse med Korint og Sparta, som truet Athens status som gresk supermakt.

Det sviket ville Perikles straffe hardt og brutalt, men i stedet for å sende soldater og våpen mot Megara fikk Perikles en uvanlig idé.

Økonomiske sanksjoner av forskjellig karakter er opp gjennom historien blitt brukt flittig som et utenrikspolitisk våpen til å presse diktatorer og fiendtlige stater.

© Museum of Fine Arts Budapest / Wikimedia Commons

Protestanter innfører handelsforbud

I 1531 forbød protestantiske kantoner i Sveits salg av matvarer som mel, salt og vin til landets katolske kantoner for å få katolikker til å leve opp til en fredsavtale fra 1529 som skulle sikre at protestanter og katolikker kunne leve fredelig side om side.

Foto fra Sharpeville-massakren i Afrika i 1960
© African National Congress Archives

Rasistisk styre må stoppes

I 1986 vedtok det internasjonale samfunnet omfattende økonomiske sanksjoner mot Sør-Afrika for å tvinge apartheidregimet til forhandlingsbordet og fremskynde avskaffelsen av apartheid; f.eks. forbød EU all import av jern, stål og gullmynter fra Sør-Afrika.

© Shawshots / Imageselect / Shutterstock / Popperfoto

Vesten straffer Putins regime

I 2022 innførte USA og EU økonomiske sanksjoner mot Russland for å stoppe den russiske invasjonen av Ukraina. Sanksjonene forbød bl.a. europeiske selskaper å handle med visse russiske banker, selskaper og personer.

Kvalte fiendens økonomi

Med godkjenning fra folkeforsamlingen innførte Perikles et dekret – det såkalte Megara-dekretet – som forbød handelsmenn fra Megara å gå inn på markedene i Athen, og ekskluderte dem fra alle havner som var under kontroll av Athen.

En slik form straff var ny, men dekretet viste seg raskt å ha akkurat den effekten Perikles hadde håpet på: Megaras spirende økonomi ble kvalt, og det var klart at enhver by som allierte seg med Athens konkurrenter, ville lide samme skjebne.

Megara-dekretet førte året etter til utbruddet av [Peloponneskrigen] (https://historienet.dk/civilisationer/graekere/krigerstaten-sparta), som varte til 404 f.Kr. og kostet Athen imperiet.