Da sosialismen vant frem på midten av 1800-tallet lette lederne etter en felles betegnelse for politisk likesinnede.
Valget falt på ordet “kamerat” – inspirert av den franske revolusjonen der de revolusjonære hadde valgt citoyen – medborger – som motsetning til overklassens fine titler.
Betegnelsen kamerat slo an i takt med sosialismens utbredelse.
De første russiske sosialistene brukte ordet tovaritsj, som betyr reisekamerat.
Kamerat brukes den dag i dag
Etter den russiske revolusjonen i 1917 ble ordet vanlig i hele Sovjetunionen som en dagligdags tiltaleform blant alle innbyggere.
Tross kommunismens sammenbrudd henger uttrykket fortsatt igjen i for eksempel Russlands væpnede styrker, der offiserene betegnes som “kamerat sersjant”.
De kinesiske kommunistene ensrettet også tiltaleformen men valgte ordet tóng zhì, som betyr “borgere med samme innstilling”.